Anne Myklebust Odland

anne@musikkultur.no

Årslønnen til rektor ved Hadeland kulturskole er 564 200 kroner. Lektorer med tilleggsutdannelse og full ansiennitet, ligger noen få tusenlapper under, med en årslønn på 559 300 kroner.

– Det er en liten, symbolsk forskjell, sier kulturskolerektor Kim Stian Gjerdingen Bakke.

Da han ble ansatt som rektor for fire år siden, ble lederlønnen løftet. Det krevde han for å ta jobben.

– Jeg har ikke selv opplevd å tjene mindre enn dem jeg leder, men jeg kjenner godt problemstillingen. I Gran kommune ble dette rettet opp da jeg ble ansatt, sier Gjerdingen Bakke.

Han støtter MFOs krav om et lederlønnstillegg, og mener det er viktig for å få folk til å ta lederjobb i kulturskolene.

Tjener 30 000 kroner mindre

Una Eiken har en 30 prosent rektorstilling i Jondal kulturskole og underviser i 60 prosent stilling. Hun tjener 30 000 mindre i året enn dem hun leder. Hennes lønn bestemmes lokalt. Kommunen har definert stillingen hennes til å være enhetsleder. Fordi hun leder en liten avdeling med 1,72 årsverk, får hun ikke lederlønn.

– Jeg får ingenting i lederlønn, og jeg får heller ikke kompetanselønn, forklarer hun.

MFO gikk til mekling med Jondal kommune for en tid siden. Da fikk kommunen medhold i å fastsette lønn. Etter dette har Una Eiken vurdert å si opp rektorstillingen.

– Jondal kulturskole er en kjempetrivelig arbeidsplass. Men motivasjonen til å være leder er ganske laber. Jeg vil neppe tro at ledere i andre etater går ned i lønn når de går fra en underordnet stilling, sier hun og legger til:

– Dessverre gransket jeg ikke paragrafer i arbeidsavtalen da jeg signerte for seks år siden. Det stod at jeg skulle få tarifflønn. Jeg trodde det skulle holde, sier hun.

Silje Solvi, tillitsvalgt i Jondal kulturskole, mener det er helt urimelig at man skal bli økonomisk straffet for å være leder.

– En leder med lik utdanning og ansiennitet som de ansatte, bør i alle fall tjene 10 000 kroner mer. Men for vår rektor vil ikke et lederlønnstillegg alene hjelpe. I vår kommune må det gjøres noe med den lønnspolitiske planen, sier Solvi.

Ikke et storbyfenomen

Grunnen til skjevheten i lønn mellom ledere og lektorer stammer fra bestemmelser i tidligere tariffoppgjør, og en arbeidsrettssak som MFO tapte mot Kommunenes Sentralforbund. Det kan ha gjort det vanskelig å heve lederlønningene lokalt.

Godt og vel to hundre kulturskoleledere er organisert i MFO. Forbundet vet ikke hvor mange av dem som tjener dårligere enn dem de leder. Sannsynligvis er fenomenet mest utbredt i små kommuner.

– At rektor er lønnet lavere enn kulturskolelærerne er et faktum i mange kommuner. En enda verre situasjon er det å ha for eksempel en 60 prosent lærerstilling og en 40 prosent rektorstilling. Da kan det være sånn at du får dårligere lønn enn om du var hundre prosent lærer, sier Hans Ole Rian, leder i MFO.

– Det er rasende urettferdig! Det er mer krevende å være både rektor og lærer, enn bare lærer. Det er urimelig å skulle gå ned i lønn når man tar på seg lederoppgaver, slår Rian fast.

Har diskutert lederlønn

Kim Stian Gjerdingen Bakke på Hadeland er med i utvalget som formulerer hva MFO offisielt skal mene om kvalitet i kulturskolen. «Kvalitetsgruppen» har ikke diskutert lederlønn eksplisitt, men behovet for god ledelse.

– Kvalitet i kulturskolen handler også om en god leder med tid til å lede og god kompetanse innen ledelse, økonomi, kunstfag og pedagogikk. Hvis kommunen ikke vil betale for en leder, så er det vanskelig å rekruttere til slike jobber, sier Gjerdingen Bakke.

MFO forhandler ikke lønn alene, men som del av LO Kommune. Det er derfor et samlet LO som går inn for kravet om høyere lederlønn. Daglig leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby er kjent med problemstillingen.

– Dette burde vært på plass forlengst. Ledere skal lønnes over sine medarbeidere, sier han.

Hans Ole Rian ser ikke på kravet om høyere lederlønn som verken modig eller kontroversielt:

– Det er et krav som er kjempeviktig for alle som er ansatt i kulturskoler. Vi kjenner til at rektorer skifter jobb, eller at ingen vil ta på seg en sånn jobb. Det er ingen tjent med, sier Rian.

Han påpeker at leger, jurister og ingeniører som er ansatt i kommunal sektor hadde en lønnsvekst på 4,5 prosent fra 2012 til 2013, mens ledere hadde 4,0 prosent vekst.

Forbundslederen håper på bedre lønn også for kulturskolelærerne. Han håper de vil lykkes i å få ut mer enn rammene som blir lagt i frontfaget.

– Det finnes store grupper i kommunal sektor som er blitt hengende etter. Lærere og kulturskolelærere hadde en lønnsvekst på 3,2 prosent fra 2012 til 2013, mens gjennomsnittlig lønnsvekst i kommunal sektor var 3,7 prosent. Miljøarbeidere og helsearbeidere hadde for eksempel en vekst på 3,9 prosent, forklarer han.

anne@musikkultur.no