Per Flakstad

per.flakstad@fagforbundet.no

I det økonomiske kravet er det lagt inn en garantibestemmelse om at ingen kommuneansatte med 20 års ansiennitet skal ha lavere grunnlønn enn 364.000 kroner, og at sentrale tillegg i oppgjøret ikke skal spise opp de lokale tilleggene som de ansatte eventuelt har fra før.

Kravene er basert på et nytt garantilønnssystem, som skal gi en jevnere lønnsutvikling i forhold til ansienniteten.

Ansvarlige krav

I morgen vil kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, KS, svare på kravene fra de kommuneansatte og komme med sitt økonomiske tilbud.

– Da får vi se om det finnes noe grunnlag å forhandle videre på, eller om vi bryter og oppgjøret går til mekling, sier daglig leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby til Fagbladet.

Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er ved midnatt i morgen.

– Slik det ser ut nå tror jeg avstanden mellom krav og tilbud er for stor til at vi skal komme i mål, selv om vi har en god dialog med motparten, sier Rønning-Aaby.

Da forhandlingene startet sa forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes at kommuneøkonomien ville bli en utfordring.

– I statsbudsjettet er det lagt inn en lønnsøkning på 3,5 prosent i overføringene til kommunene, men jeg vet at mange kommuner bare har lagt inn 3 prosent i sine budsjetter. Ikke fordi de ønsker det slik, men fordi de ikke har økonomisk mulighet til annet, sa Sundnes.

– Jeg mener vi har lagt oss på en ansvarlig ramme. Våre krav kommer ikke til å velte noen kommuneøkonomi, sier Rønning-Aaby.

LES OGSÅ: Rekordhøyt lektor-krav

Etterslep

Frontfagene i industrien endte med et resultat på 3,3 prosent. Grunnen til at kravet fra de kommuneansatte er høyere er at de er blitt hengende etter de industriansatte de siste årene, og LO Kommune vil bruke dette oppgjøret på å ta igjen etterslepet.

I tillegg har kommunale ledere og akademikere, fått en mye høyere lønnsøkning de siste åra enn øvrige kommuneansatte. Også disse lønnsforskjellene innad i kommunesektoren mener LO Kommune det er viktig å gjøre noe med.

– For oss er det ikke bare totalramma, men også fordelingen mellom de ulike gruppene som blir viktig, sier Mette Nord som er leder i Fagforbundet og forhandlingsleder for LO Kommune med rundt 200.000 ansatte i norske kommuner og fylker.

Økonomisk fordeling

I tillegg til tariffavtalen forhandles det også om hovedavtalen. Her mener Klemet Rønning-Aaby at avstanden er såpass liten at det burde gå greit å bli enige.

– Men vi kommer ikke til å skrive under på noe før alt er klart, sier han.

Rønning-Aaby tror økonomien blir det vanskeligste: – Utfordringen blir å finne en løsning på fordelingen mellom lærerne og de øvrige gruppene av kommuneansatte. Her må alle gi og ta, og vi kommer neppe i mål for alle parter er tilstrekkelig misfornøyd, det vil si at de anbefaler forslaget selv om de gjerne skulle hatt litt mer til sine grupper, sier Klemet Rønning- Aaby.