FRODE RØNNING

frode@lomedia.no

TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

ASLAK BODAHL

aslak.bodahl@lomedia.no

Flere andre medier melder også i 14-tida om at det er enighet i meklinga. Ifølge VG er resultatet et lønnstillegg på mellom 3,1 og 3,2 prosent.

Meklinga hadde frist ved midnatt, natt til mandag, men fortsatte over fjorten timer på overtid hos Riksmekleren i Oslo.

LO ba mandag morgen alle medlemmer som egentlig er tatt ut i streik fra mandag morgen om å møte på jobb som normalt, og avvente nærmere beskjed.

Her kan du sjekke hvem som kan bli tatt ut i streik.

Årsaken til dette er at det fortsatt var mekling i mellomoppgjøret mellom LO og NHO, og det var fortsatt mulig at partene kommer til enighet.

Arbeidsgiverne i NHO var svært ordknapp i sin kommentar:

– Vi håper fortsatt at det er muligheter for å komme til enighet, og vi jobber for å få til det, uttalte Peter Markovski, kommunikasjonsdirektør i NHO til FriFagbevegelse klokka 07.45 mandag morgen.

Dette er snittlønna i 300 yrker

– Betydelig avstand

Ti på halv tre natt til mandag kom riksmekler Mats W. Ruland ut fra kontoret sitt sammen med de andre i meklerteamet. De ville ikke snakke med pressen, men trengte tid til å konferere. Samtidig benyttet flere fra de ulike delegasjonene anledningen til å skaffe seg noe å spise.

Da riksmekler Mats W. Ruland møtte pressen siste gang, klokka 23.00 søndag, sa han at det fortsatt er betydelig avstand mellom partene. Han regnet ikke med å bli ferdig med meklingen før midnatt, men hadde ennå ikke tatt opp med partene om de var villige til å fortsette utover fristen.

– Har det vært noen utvikling i meklingen mellom klokka 21 og klokka 23?

– Det vil jeg ikke kommentere. Jeg vil bare si at det fortsatt er betydelig avstand mellom partene.

Sjekk konsekvensene dersom 23.000 LO-medlemmer går ut i streik.

Uenighet om den økonomiske rammen

Før oppgjøret var det mye snakk om at det var lavlønnstillegget som kom til å bli problemet. Men nå viser det seg at det også er stor avstand mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder hele den økonomiske rammen for oppgjøret.

– De som trodde at dette kom til å bli en enkel mekling fordi det bare dreier seg om økonomi, tar feil, sa Ruland til FriFagbevegelse før han gikk til bake til partene for å finne en løsning.

Saken fortsetter under videoen.

Partene hadde opprinnelig frist til midnatt, og hvis partene ikke ble enige skulle 23.000 gå ut i streik fra mandag morgen klokka 6.00. En eventuell streikestart er imidlertid utsatt, siden partene forhandler på overtid. Dette er ikke uvanlig hvis det er mulighet for en løsning.

Bruker tida

– Vi bruker tida godt, sier Hans-Christian Gabrielsen, på vei ut til middag sammen med Peggy Hessen Følsvik søndag. Heller ikke Jørn Eggum og Knut Øygard har noe særlig å si på vei ut til middag heller.

Når riksmekler Mats Wilhelm Ruland kommer for å ta pause svarer han på FriFagbevegelses spørsmål.

– Når blir dere ferdige?

– Vanskelig å si. Det er vanlig mekling, sier riksmekler Mats Wilhelm Rauland.

Saken fortsetter under bildet.

Det var ordknappe forhandlingsledere da pressen fikk komme inn for å ta bilder av meklingsstarten lørdag. Her sitter NHO og LO på hver sin side av bordet, med riksmekler Mats Wilhelm Ruland i midten.

Tormod Ytrehus

Høye forventninger

Blant de LO-organiserte er det høyere forventninger enn på flere år.

– I år er det vår tur. Arbeidsfolk skal ha sin del av kaka, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen da forhandlingene startet 11. mars.

De siste åra har reallønna enten stått stille eller økt svært lite. 130 yrker hadde reallønnsnedgang i fjor.

14. mars ble det brudd i forhandlingene, og derfor må LO og NHO ha hjelp av Riksmekleren til å finne en løsning.

Arbeidstakerorganisasjonen YS er også hos Riksmekleren i helga. Hvis ikke YS godtar tilbudet fra NHO, går 1600 YS-medlemmer ut i streik.

Ingebrigt har et av Norges dårligst betalte yrker: – Vi har blitt hengende etter i flere år

LOs prioriteringer

LO krever økt kjøpekraft til alle. Og et ekstra lønnstillegg til de lavest lønte. Et lavlønnstillegg vil også bidra til å jevne ut lønnsforskjeller mellom kjønnene.

I helga skal partene forhandle de sentrale (nasjonale) lønnstilleggene.

Seinere i år skal mange forhandle tillegg lokalt på hver enkelt bedrift eller konsern.

Dette blir vanskelig

Tillegget til de lavest lønte så på forhånd ut bli den hardeste nøtta å knekke. Arbeidsgiverne i NHO er ikke begeistret for sentrale lavlønnstillegg.

I LOs delegasjon er det imidlertid stor vilje til å prioritere dette.

LO krever at alle som jobber på en overenskomst der snittet er under 429.000 kroner, skal få et ekstra lønnstillegg. Dette tilsvarer 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge.

I fjor fikk disse gruppene lavtlønnstillegg.

Saken fortsetter under bildet.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og første nestleder Peggy Hessen Følsvik ankommer Riksmeklerens kontor.

Tormod Ytrehus

Fellesforbundet utålmodig

I det største LO-forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, er det stor irritasjon over at medlemmene innen hoteller og restauranter ikke har fått lokale lønnstillegg de siste tre åra. Fellesforbundets medlemmer streiket i en måned i 2016 for retten til lokale lønnsforhandlinger. Etter denne streiken har ikke fått ei krone i lokale tillegg, med ett unntak.

– Jeg er så forbanna på disse hotellbaronene, uttalte Fellesforbundet-leder Jørn Eggum til FriFagbevegelse i februar.

For et par uker siden fikk ansatte ved Scandic-hotellene 15 øre i timen i lokalt tillegg, noe som utgjør 23 kroner i måneden.

Frustrasjonen blir ikke mindre av at de største norske hotellkjedene er eid av noen av Norges rikeste menn, som Petter Stordalen og Olav Thon.

Lavlønte i hotell og restaurant vil ha så det monner i lønnsoppgjøret: – Vi er lei av å være B-laget i lønn!

Mye venting

Mye av tida under meklinga kommer til å være ventetid for de aller fleste. Meklerens første oppgave er å kartlegge partenes ståsted, og hva som er de viktigste kravene. Deretter må han se hvor det er mulig å finne en løsning,

Store deler av disse diskusjonene foregår bare med delegasjonsledelsene som så må tilbake til delegasjonene sine for å lufte synspunkter. I delegasjonene sitter direktørene i NHOs landsforeninger og lederne i forbundene som har tariffavtaler det forhandles om.

Det er først på slutten av meklingen at partene sitter ansikt til ansikt, og da kan det enten være det som blir kalt et engere utvalg som møtes, eller at det er LO-leder, NHO-sjef og riksmekler som møtes på tremannshånd.

Parallell mekling

De som er mest sentrale i meklingen på LO-siden er LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik, Fellesforbundet-leder Jørn Eggum og leder av forhandlingsavdelingen, Knut Bodding. I tillegg til dette er sjeføkonom Roger Bjørnstad med og kan regne på virkningen av oppgjøret.

Hos NHO er delegasjonen ledet av NHO-sjef Ole Erik Almlid, arbeidslivsdirektør Nina Melsom og direktør for Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Sjeføkonom Øystein Dørum bistår med å vurdere effekten av forslagene.

Parallelt med meklingen mellom LO og NHO er det også mekling mellom YS og NHO. Siden YS har mange færre medlemmer enn LO i privat sektor er det som regel LO som fører forhandlingene og meklingen, så blir resultatet forelagt YS i etterkant. I teorien kan YS si nei til et resultat som LO godkjenner, eller omvendt, men dette er usannsynlig i et samordna oppgjør som dette.

Saken fortsetter under bildet.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og første nestleder Peggy Hessen Følsvik inne på Riksmeklerens kontor.

Tormod Ytrehus

Taushetsplikt

Rammene for meklingen er bestemt i arbeidstvistloven, og det er strenge regler spesielt rundt taushetsplikten. «Meklingsmøtene skal holdes for lukkede dører», og alle som deltar har taushetsplikt, heter det i loven. Taushetsplikten har blitt innskjerpet de senere årene, og etter at det ble vanlig med sosiale medier blir alle som deltar i meklingsmøtene formanet om at dette gjelder også Facebook og Twitter.

Siden det bare er økonomi som skal diskuteres i dette oppgjøret, har det blitt regnet som en enkel mekling. Det er spørsmålet om størrelsen på og utformingen av lavlønnstillegget som på forhånd ble spådd å være vanskelig.

Sentrale tillegg

NHO og LO kommer ikke bare til å diskutere sentrale tillegg til de lavtlønte. De kommer også til å diskutere hvilke grupper av lavtlønte som skal få tillegg.

NHO mener at grupper som har rett på lokale lønnsforhandlinger skal få lite eller ingen ting i sentrale lavlønnstillegg, nettopp fordi de har en mulighet til å hente ut tillegg lokalt.

Hvis vi følger NHOs logikk, skal ikke Fellesforbundets medlemmer innen hoteller og restauranter få et sentralt lavtlønnstillegg, fordi de kan forhandle tillegg lokalt.

Men siden de ikke har fått noe av betydning lokalt, vil LO kreve et sentralt lønnstillegg også til dem som kan forhandle lønn lokalt.

NHO vil øke reallønna

NHO har vært mer imøtekommende ved årets oppgjør enn på flere år. Arbeidsgiverne ser også at det har vært magre oppgjør i flere år, og mange bedrifter går temmelig godt.

NHO lovte allerede under starten av lønnsforhandlingene 11. mars at alle skal få reallønnstillegg. Samtidig krever NHO at en del av produktivitetsveksten må tilfalle eierne i håp om at bedriftene kan stille sterkere i konkurransen med bedrifter i utlandet.

Saken fortsetter under bildet.

Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO fra høyre, arbeidslivsdirektør Nina Melsom og sjeføkonom Øystein Dørum.

Tormod Ytrehus

Annerledeslandene

Norge og en rekke andre nord-europeiske land skiller seg fra resten av verden ved at partene avtaler sentrale lønnstillegg for nesten alle bransjer i privat sektor på nasjonalt nivå. I resten av verden er det vanlig at partene avtaler for hver bransje for seg, hvis det i det hele tatt er nasjonale lønnsforhandlinger.

De sentrale (nasjonale) lønnsforhandlingene er en avgjørende del av den norske modellen, og sikrer små lønnsforskjeller og at de lavest lønte ikke blir hengende mye etter resten av de ansatte.

Les også: Hjelper det med sentrale lavlønnstillegg?

Streik lite sannsynlig

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør der partene bare forhandler om lønn. Historien viser at det aldri har blitt streik i et mellomoppgjør.

Men mye tyder på at årets oppgjør kan bli vanskeligere enn på flere år. LO lar det også skinne igjennom at streikeviljen er større enn på mange år.

Lurer du på noe? Sjekk Tariffleksikonet vårt!

Disse er omfattet

LO forhandler i år for medlemmer på 124 ulike tariffavtaler i privat sektor.

Her er noen av gruppene:

• Verkstedindustrien (maskiner og annet)

• Skips- og verftsindustrien

• Anlegg for foredler olje- og gass (petrokjemisk industri)

• Olje- og gassutvinning

• Bygg- og anleggsbransjen

• Treforedling

• Elektrokjemisk industri (for eksempel produksjon av aluminium)

• Rutebilbransjen (buss)

• Innenriks sjøfart

• Luftfart

• Vektere

• Hotell, restaurant og reiseliv

• Næringsmiddelindustrien

• Elektro og e-verk

• Grafisk og avistrykkeri

Les alle sakene våre om lønnsoppgjøret her

Vi følger meklinga utover mandagen.