Lønnsoppgjøret 2019:
LO vil kjempe for de lavlønte i lønnsoppgjøret. Her overleveres kravene
Lønna for de ansatte ved hoteller og restauranter blir blant de vanskeligste sakene under årets lønnsoppgjør.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Ole Erik Almlid overleverte kravene sine til lønnsforhandlingene.
Erlend Angelo
Saken oppsummert
frode@lomedia.no
Et samlet LO krever et skikkelig løft for de lavest lønte ved årets lønnsoppgjør. I tillegg krever LO økt kjøpekraft for alle grupper.
I flere år har reallønna beveget seg veldig sakte oppover. Nå går det bedre for næringslivet, og LO har derfor større forventninger til årets oppgjør enn de siste åra.
– I år er det vår tur. Arbeidsfolk skal ha sin del av kaka, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Hotellansatte
Ansatte ved hoteller og restauranter blir ei nøtt ved årets forhandlinger.
LO stiller som vanlig krav om et eget lavlønnstillegg. I år er kravet et ekstra tillegg for alle grupper som tjener under 90 prosent av industriarbeiderlønn. Det vil si et tillegg til grupper som i 2018 tjente under 429.000 kroner i full stilling på årsbasis.
Men NHO vil at et eventuelt lavlønnstillegg bare skal gå til grupper som ikke forhandler lønn lokalt. For tre år siden fikk Fellesforbundet gjennomslag for lokale forhandlinger ved hoteller og restauranter. Men nå er de ansatte i næringa skuffet: De har ikke fått ei eneste krone i lokale tillegg.
Derfor vil LO etter alt å dømme kreve at alle lavlønte skal få et sentralt lønnstillegg – også ansatte ved hoteller og restauranter. Dette er stikk i strid med NHOs ønske.
Les også: Her er LOs krav i lønnsoppgjøret
Frist torsdag
Mandag var delegasjonene fra LO og NHO samlet til et kort innledende møte, uten reelle forhandlinger.
De virkelige forhandlingene starter onsdag og fristen for å bli enige er torsdag klokka 24.00 denne uka.
Hvis de ikke blir enige torsdag, går lønnsoppgjøret til mekling.
Det betyr i så fall at LO og NHO møtes hos Riksmekleren i slutten av måneden.
Riksmekleren har satt av lørdag 30. og søndag 31. mars til mekling.
Hvis ikke Riksmekleren klarer å få partene til å enes, blir det streik fra tidligst mandag 1. april.
Det er høyst uvanlig med streik når det er såkalt mellomoppgjør, som i år.
Alle skal få
NHO-sjef Ole Erik Almlid mener det både er rom for at arbeidstakerne skal få økt kjøpekraft – og at bedriftene skal få beholde nok til at de bedrer sin konkurransekraft mot konkurrenter i utlandet.
Han vil ikke svare på LOs krav om lavlønnstillegg, og viser til NHOs uttalelse som ble vedtatt forrige uke.
Almlid advarer LO mot å ta for hardt i under forhandlingene.
– Deler av industrien har utfordringer, uttaler han.
Disse omfattes av oppgjøret:
Dette er noen av gruppene som er omfattet av årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO:
• Verkstedindustrien
• Verft innen skip og offshore
• Utvinning av olje og gass
• Anlegg som foredler olje- og gass
• Bygg- og anleggsbransjen
• Treforedling
• Elektrokjemisk industri
• Bussbransjen
• Innenriks sjøfart
• Luftfart
• Vektere
• Hotell, restaurant og reiseliv
• Næringsmiddelindustrien
• Elektro og e-verk
• Grafisk og avistrykkerier
Fakta om årets lønnsoppgjør
* Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det skal forhandles samordnet og kun om lønn.
* Oppgjøret i privat sektor startet med at LO overleverte sine krav til NHO mandag 11. mars. Selve forhandlingene begynner 13. mars, og avsluttes den 14. mars.
* Forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger.
* Begge parter har på forhånd uttalt at det er rom for reallønnsvekst i årets oppgjør. I så fall må lønnstillegget bli høyere enn prisveksten, som Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har anslått til 2,2 prosent.
* Blir ikke partene enige, er det planlagt mekling 28.–31. mars. Når resultatet fra de sentrale forhandlingene er klart, går mange bedrifter og arbeidstakere inn i lokale forhandlinger.
* I utgangspunktet skulle LO og NHO også bli enige om en omlegging av dagens AFP-ordning i forbindelse med årets mellomoppgjør. Ettersom utredningen om dette ikke er klar før høsten 2019, er dette utsatt til oppgjøret i 2020.
Kilde: NTB
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Nå: 0 stillingsannonser
Flere saker
Fakta om årets lønnsoppgjør
* Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det skal forhandles samordnet og kun om lønn.
* Oppgjøret i privat sektor startet med at LO overleverte sine krav til NHO mandag 11. mars. Selve forhandlingene begynner 13. mars, og avsluttes den 14. mars.
* Forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger.
* Begge parter har på forhånd uttalt at det er rom for reallønnsvekst i årets oppgjør. I så fall må lønnstillegget bli høyere enn prisveksten, som Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har anslått til 2,2 prosent.
* Blir ikke partene enige, er det planlagt mekling 28.–31. mars. Når resultatet fra de sentrale forhandlingene er klart, går mange bedrifter og arbeidstakere inn i lokale forhandlinger.
* I utgangspunktet skulle LO og NHO også bli enige om en omlegging av dagens AFP-ordning i forbindelse med årets mellomoppgjør. Ettersom utredningen om dette ikke er klar før høsten 2019, er dette utsatt til oppgjøret i 2020.
Kilde: NTB