JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mange hotellansatte får ingenting i lønnsforhandlinger. Jørn Eggum er forbanna på hotellbaronene

Når det ikke blir gitt lokale lønnstillegg for de lavlønte må det bli store sentrale lavlønnstillegg, mener leder Jørn Eggum i Fellesforbundet.
Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet, mener årets lønnsoppgjør må gi minst tre prosent i lønnstillegg.

Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet, mener årets lønnsoppgjør må gi minst tre prosent i lønnstillegg.

Ole Palmstrøm

torgny@lomedia.no

– Jeg er så forbanna på disse hotellbaronene, smeller Fellesforbundet-leder Jørn Eggum til med nesten før vi får satt oss ned.

Fellesforbundets leder har sett at eierne de siste åren har forsynt seg kraftig av verdiskapningen. Tidligere gikk 85 prosent av verdiskapningen til arbeidstakerne. Nå har denne andelen sunket til 60 prosent. Eggum mener at dette understreker ytterligere behovet for å rette opp skjevhetene i fordelingen.

Mange hotellkjeder går med store overskudd, uten at de ansatte får sin andel av dette gjennom de lokale forhandlingene, ifølge Eggum.

– I 2016 hadde vi fem ukers streik. Vi fikk igjennom lokale lønnsforhandlinger for de hotellansatte. Etter det har de store kjedene, Scandic, Thon og Choice og noen andre mindre kjeder ikke villet gi noe i lokale tillegg. Nå er det tid for mellomoppgjør, og vi blir nødt til å gjøre jobben sentralt, når ikke hotellkjedene vil bidra lokalt, sier forbundslederen.

Et tariffoppgjør er som regel delt i to. Først føres de sentrale forhandlingene der satsene i den landsomfattende tariffavtalen endres. Der kan det forhandles lokalt på hver enkelt bedrift. Det var denne retten hotellansatte fikk etter streiken i 2016. Prinsippene for de lokale forhandlingene er at det er bedriftens økonomi som skal avgjøre tilleggene.

Det er altså derfor forbundsleder Eggum nå krever større tillegg sentralt.

Disse yrkene mistet kjøpekraft i 2018

Siste hånd på verket

LO legger i disse dager siste hånd på forberedelsene til årets tariffoppgjør.

I år er det mellomoppgjør. Det innebærer at det ikke er tid for reformer. Årets oppgjør gjelder kun kroner og ører, og Eggum er klar på at LO skal få til et skikkelig lavlønnstillegg.

Mandag 18. februar legger også Teknisk beregningsutvalg (TBU) fram tallene som viser fjorårets lønns- og prisutvikling, tirsdag møtes LOs representantskap for å utforme kravene, og mandag 11. mars møtes partene i NHO-hovedkvarteret på Majorstua. Onsdag og torsdag den uka er satt av til forhandlinger, blir de ikke enige, blir det mekling siste helg i mars.

Fristen for oppgjøret er 1. april.

Så vidt reallønnsvekst

Det er ventet at årets TBU-tall vil vise en lønnsvekst som så vidt gir reallønnsvekst. Dette følger etter to år med reallønnsnedgang. LO har akseptert svake lønnsoppgjør på grunn av svake tider etter fallet i oljeprisen for to år siden.

– Jeg har lest Norsk Industris konjunkturrapport, og den forteller at vi kan vente oss en vekst for bedriftene. NHO skisserer en vekst på seks til sju prosent. Nå må vi få reallønnsvekst blant annet for å rette opp de skjevhetene som arbeidsgivernes regjering har påført oss. De har gitt oss flere avgifter samtidig som de gir skattelette ikke bare til bedriftseierne, men også bedriftsbeskatningen er redusert. Dette er en omfordeling feil vei, og det må vi rette opp i, sier Eggum.

Må se 3-tallet

– Hvilke forventninger har du til den økonomiske ramma for lønnsoppgjøret?

– Det er uaktuelt ikke å se 3-tallet, svarer han kontant. Med det mener lederen i Fellesforbundet at det ikke kan være snakk om et lønnsoppgjør der de samlede lønnstilleggene tilsvarer mindre enn tre prosent lønnsvekst.

Direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen har uttalt til VG at det er uaktuelt å se 3-tallet.

– Med en anslått prisvekst under to prosent, vil reallønnsveksten likevel bli meget godt med et oppgjør under tre prosent, sa Lier-Hansen til VG i forrige uke.

Thon og Stordalen gav ikkje eitt øre i lokale lønstillegg til sine tilsette

Tillegg til teko

Selv om det er «hotellbaronene» som gjør Eggum forbanna, understreker han at det også er andre lavlønnsbransjer som skal få lavlønnstilleggene.

– Vi pleier å gi lavlønnstillegg til alle bransjer som har en gjennomsnittslønn på under 90 prosent av gjennomsnittet i industrien. Det betyr blant annet at tekoindustrien må få tillegg. Tekoindustrien i Norge er ikke så mange, men de produserer luksus-ullprodukter som Dale of Norway eller spesialtekstiler til oljebransjen. Dette er virksomheter som går bra, hvor de ansatte fortjener å få skikkelige tillegg, sier Eggum.

Ny riksmekler

Mandag er siste møte i inntektspolitisk utvalg der de siste brikkene legges på plass før sekretariatet i LO godkjenner opplegget.

Som regel går mellomoppgjørene stille for seg. Både i 2015 og 2017 ble partene enige uten mekling. Hvis det ikke blir enighet så er det satt av to dager til mekling. I år er det ny riksmekler, Mats W. Ruland. Selv om det er hans første oppgjør som riksmekler var han svært sentral også i fjorårets mekling rundt hovedoppgjøret.

Også hos motparten, NHO, er det ny forhandlingsleder. Ole Erik Almlid overtok som NHO-leder fra nyttår.

Kommenterer ikke

NHO er mer knappere i sin kommentar til lønnsoppgjøret:

– Representantskapet i NHO møtes 5. mars for å behandle og vedta forhandlingsfullmakten for årets lønnsoppgjør. Vi kommenterer ikke oppgjøret før fullmakten er vedtatt, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO, sier Nina Melsom direktør for arbeidsliv i arbeidsgiverorganisasjonen.

Følg oss på Facebook

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse