Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Marit Martinsen Dahle, leder av NTL ved Universitetet i Tromsø (UiT), er en av flere som opplever at tiden brukt på lokale forhandlinger, har økt betraktelig etter at det ble to tariffavtaler i 2016. Da fikk man én for Akademikerne og en annen for de andre hovedsammenslutningene.

– Siden har det vært dobbelt opp av alt. Dette må da ha en ganske bremsende effekt på regjeringens egen Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE). De på personalavdelingen er jo opptatt med forhandlinger i flere måneder.

p

Dahle hadde gjerne sett at det lokale oppgjøret ble brukt til å rette opp i skjevheter fra det sentrale.

– Målsettingen vår er en perfekt omfordeling fra vårens oppgjør. Men det klarer vi nok ikke, sier hun i det de er nesten i havn.

Mest til renholderne

Noe har de likevel fått til. Prosentvis har det blitt mest til de som tjener minst. De med årsinntekter på under cirka 500.000 kroner har fått et tillegg på 7575 kroner på toppen av det sentrale tillegget.

Én liten gruppe har kommet spesielt godt ut, og det er de lavest lønnete renholderne ved UiT. Inkludert økning i minstelønna, endte de opp med 17.300 kroner i lønnsøkning for 2019.

– For oss i NTL er det viktigst å se på hva den enkelte sitter igjen med på konto i slutten av måneden. En del andre fagforeninger er mer opptatt av prosentsatser i form av konsumprisindekser og kjøpekraft. Men selv om vi er veldig uenige på enkelte punkter, har vi et godt samarbeid, påpeker Dahle.

Det beste synes hun likevel hadde vært å ha én tariffavtale, slik som før 2016. Hun liker heller ikke at ledelsen har så stor adgang til å prioritere enkelte grupper med henvisning til markedssituasjonen og behovene for å få tak i en bestemt type arbeidskraft.

– Mange ansatte har stillinger som ikke berøres i særlig grad av bevegelser i «markedet». De blir ikke verdsatt på samme måte når ledelsen er mest opptatt av de eksellente ansatte og ikke av de som drar lasset i det daglige.

Mest til organiserte

De uorganiserte ved UiT kommer dårligere ut enn de som har meldt seg inn i en av foreningene. De får denne gangen en lønnsøkning på 0,65 prosent, mens de organiserte får mellom 1,5 og 2 prosent, avhengig av hvilket nivå de i utgangspunktet ligger på.

p

Arbeidsgiversiden er gitt et eget ansvar for å ivareta de uorganiserte, men slik Dahle ser det, innebærer ikke det at de skal kompensere dem for ulikhetene som oppstår.

– Det er bare rett og rimelig at denne gruppen får litt mindre. Det skal og må lønne seg å være fagorganisert, også i form av uttelling på lønnsoppgjøret, sier hun.

Politiet ikke helt i mål

I fire av landets 12 politidistrikt har ikke partene klart å bli enige denne høsten, og diskusjonene bringes derfor oppover i systemet. Det synes Øystein Bjørdal, som en av NTL Politiets forhandlere, er skuffende.

– Andelen er for høy, slår han bestemt fast.

Saken fortsetter under bildet.

Øystein Bjørdal, NTL Politiet

Privat

Bjørdal føyer seg ellers inn i rekken av tillitsvalgte som mener at det går med altfor mye tid til å fordele en relativt liten pengepott.

– Uavhengig av om vi forhandler om to eller 12 millioner, er jobben omtrent like stor. Vi har den samme møtevirksomheten og de samme reglene å forholde oss til. Og medlemmene har de samme, store forventningene til resultatet.

For Bjørdals del hadde det vært langt å foretrekke at i hvert fall mellomoppgjørene ble håndtert på sentralt hold, og ikke ute i distriktene. Han ser at det er svært ulikt fra distrikt til distrikt hvor effektiv gjennomføringen er.

– Noen steder har man gjort et godt forarbeid og partene er blitt enige om hvordan løpet skal legges opp. Andre steder bruker man uforholdsmessig lang tid.

– En tidstyv

Sjur Andersen, plasstillitsvalgt i Miljødirektoratet, likte godt løsningen som ble valgt hos dem i mellomoppgjøret for to år siden. Da ble ledelsen og de tillitsvalgte i NTL og Parat (YS) enige om å gi alle deres medlemmer det samme, nemlig 5700 kroner. Dette helt uavhengig av hvilket lønnsnivå de lå på.

Han prøvde å få ledelsen med på det samme i år, men uten hell. Denne høsten har de hatt full runde med innsamling av krav fra medlemmene og utstrakt møtevirksomhet.

– Dette tar veldig store ressurser fra begge sider av bordet. Det er en skikkelig tidstyv! slår Andersen fast.

Fire av 45 på Sametinget fikk ingenting

Lønnsforhandlingene som ble ført på Sametinget denne høsten, førte til at fire av 45 endte opp uten noe ekstra på konto.

– Dette var veldig skuffende for de det gjaldt, men også for oss som forening, sier plasstillitsvalgt Kåre Balto.

NTLs forhandlere foreslo for ledelsen at alle burde få litt, heller enn at noen fikk mye. Balto mener dette er ekstra viktig i et mellomoppgjør med lite penger i potten. Men det fikk de altså ikke gjennomslag for. Arbeidsgiversiden la på bordet et forslag som innebar at de fleste fikk ett lønnstrinn ekstra, mens noen fikk to.

– De er vanskelig for oss som tillitsvalgte å avvise forslag om lønnspåslag til konkrete personer. Det blir derfor på en måte ikke reelle forhandlinger, for vi låses av det tilbudet som kommer fra arbeidsgiversiden, sier Balto.

I likhet med de andre NTL-magasinet har snakket med, synes han forhandlingene har vært mer krevende de siste årene enn tidligere. Han konkluderer samtidig med at NTLs medlemmer samlet sett har fått det de har krav på, om man måler etter pro rata. Han er også godt fornøyd med at mer av potten ble fordelt sentralt i år enn de siste par årene, med 60 prosent sentralt og 40 prosent lokalt.