JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

To viktige endringer gjør at flere får AFP

Flere syke og arbeidsløse kan få AFP.
Under meklingen i tariffoppgjøret som ble avsluttet søndag ble partene enige om å finne en varig løsning for AFP-ordningen ved mellomoppgjøret i 2019.

Under meklingen i tariffoppgjøret som ble avsluttet søndag ble partene enige om å finne en varig løsning for AFP-ordningen ved mellomoppgjøret i 2019.

Håvard Sæbø

torgny@lomedia.no

Det ligger an til store omlegginger i AFP-ordningen neste år, men to hull er allerede tettet.

Mange har mistet retten til AFP, fordi de har blitt syke i slutten av 50-åra eller fordi de har mistet jobben på grunn av nedbemanning. For enkelte at har dette betydd et tap på totalt en million kroner.

Søndag ble LO og NHO enige om å tette disse to hullene.

3,80 kroner mer i timen til blant andre renholdere, vektere, skianlegg og privat parkering

Ikke like dyrt å bli syk

Enigheten mellom LO og NHO innebærer følgende:

• I dag mister du retten til AFP hvis du er syk i mer enn 52 uker i de tre årene før du tar ut AFP.

Nå utvides perioden du kan være syk, uten å miste AFP.

Perioden utvides slik at du kan være sykmeldt inntil to av de tre siste årene før du tar ut AFP.

Fellesforbundet fikk gjennomslag for å stoppe bedrifter som ikke betaler reise, kost og losji

Hvis du blir nedbemannet

Det andre hullet LO og NHO tetter, er de som mister retten til AFP hvis bedriften går konkurs eller må si opp ansatte.

I dag må en jobbe i en AFP-bedrift og være reell arbeidstaker ved 62 år for å får AFP.

Det finnes mange tragiske historier om arbeidsfolk som har jobbet lenge i bedrifter med AFP, og planlagt å gå av med pensjon som 62-åringer, men som likevel har mistet AFP-retten etter at bedriften har fått problemer.

Etter de nye reglene vil disse ansatte beholde retten til AFP ut oppsigelsestiden, forutsatt at man søker og kvalifiserer for uttak innen oppsigelsestidens utløp.

Endringene gjelder ansatte født 1. mars 1955 eller seinere.

Tetting av begge disse to hullene krever en godkjenning av Arbeidsdepartementet, men det er grunn til å tro at departementet er med på dette når LO, NHO og YS har blitt enige.

Dette er lønna i over 300 yrker

Ny vurdering neste år

Til tross for at partene i ti år har visst at AFP-ordningen skulle opp til ny vurdering i år, klarte de ikke å bli helt enige om innholdet i en ny AFP-ordning.

NHO og LO ga seg selv et års utsettelse for å komme fram til en ny ordning. Den nye ordningen skal bli en del av mellomoppgjøret neste år.

I desember 2017 ble det lagt fram en evaluering av dagens AFP-ordning. Nå skal det igjen settes ned et utvalg som skal utrede ordningen.

Mens rapporten i fjor evaluerte, skal det nye utvalget utarbeide konkrete forslag til endringer i AFP-ordningen. Dette utredningsarbeidet skal være ferdig til jul i år.

Både endringene i AFP-ordningen som gjelder sykdom og hvis bedriften går konkurs, skal vurderes i den nye utredningen.

Kvalifisert til AFP

Partene har lagt noen føringer for den nye AFP-ordningen.

I dag er AFP en kvalifiseringsordning. Det betyr at du må være kvalifisert, oppfylle AFP-kriteriene, når du fyller 62 år. Det hjelper ikke å ha jobbet flere tiår i en AFP-bedrift, hvis du ikke kvalifiserer til AFP den dagen du fyller 62 år.

• Har du spørsmål? Her er Tariffleksikonet vårt:

Antall år skal telle

Det slås fast at den nye AFP-en skal være en kvalifiseringsordning, men utbetalingen skal være etter hvor mange år man har hatt arbeid i en bedrift med AFP-ordning. For eksempel hvis du jobber i en AFP-bedrift fra du er 30 år til du er 47 år, og full opptjeningstid er 40 år, vil du når du fyller 62 år, motta 17/40 (42,5%) av full AFP dersom du er kvalifisert på 62-årsdagen.

Løser et arbeidsgiverproblem

Men utredningen skal ta for seg muligheten til å gjøre om ordningen fra en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning.

En opptjeningsordning gir deg rettigheter i AFP-ordningen selv om du bare har jobbet i en AFP-ordning tidlig i livet, men ikke jobber i en AFP-bedrift når du blir 62 år.

For eksempel hvis du jobber i en AFP-bedrift fra du er 30 år til du er 47 år, og full opptjeningstid er 40 år, vil du når du fyller 62 år, motta 17/40 (42,5%) av full AFP uavhengig av hvor du er ansatt på 62 års dagen.

Les alle saker om lønnsoppgjøret her

Bedre for servicenæringa

En opptjeningsordning vil løse et problem for arbeidsgiverne. Blant tjenesteytende bedrifter som hoteller, restauranter og i varehandelen, er det veldig få som arbeider i yrket fram til de blir 62 år, og kan ta ut AFP.

Det betyr at disse bedriftene betaler til en AFP-ordning de ikke får noen goder igjen for.

AFP-en blir et argument for slike bedrifter mot å organisere seg i en arbeidsgiver organisasjon.

Hvem skal betale?

Det store spørsmålet er hvor mye dette vil koste. Det er tre muligheter for å finansiere AFP-ordningen:

• Den ene er å øke det bedriftene betaler.

• Den andre er å øke statens bidrag.

• Den tredje muligheten er å kutte i ytelsene til AFP-pensjonistene.

NHO har fått inn formulering som sier: «Bedriftenes økonomiske kostnad til AFP-ordningen holdes på samme nivå som i dag.»

Statsministeren sendte i forbindelse meklingen et brev om bistand til AFP-utredningen. Der skriver Solberg at regjeringen forutsetter at «statens økonomiske bidrag begrenses til det som med realistiske forutsetninger følger av en videreføring av dagens ordning».

Det betyr at verken arbeidsgiverne eller regjeringen er innstilt på å betale mer inn til ordningen.

Transport-sjefen: Dette resultatet i lønnsoppgjøret hadde vi ikke klart alene

Innsparingstiltak

LO har fått inn en formulering som sier at ytelsen «med full opptjening i ordningen er på linje med dagens nivå. Det vil altså bare være de som har full opptjening, som vil få AFP på dagens nivå.

De andre som ikke har full opptjening, vil få en ytelse som er lavere enn de ville fått i dag.

Her ligger det en mulig innsparing som kan åpne for at flere kommer inn i AFP-ordningen uten at statens bidrag og arbeidsgivernes utgifter til AFP vil øke.

Det betyr at flere vil få AFP, men en del vil få en lavere utbetaling enn de ville fått med dagens regelverk.

Har du ferie til gode? Sjefen kan tvinge deg til å ta fri

Så mye ferie kan du overføre til neste år

Dette må du vite om feriepenger

AFP-ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar, mener Fafo-forsker

Reglene blir mer sjenerøse, mener forskningsleder Jon Hippe ved Fafo.

HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Nå blir AFP-ordningen mer rettferdig og forutsigbar – med ytelser på nivå med i dag, mener forskningsleder Jon Hippe ved Fafo.

Han mener det lå i kortene at AFP-ordningen var for komplisert til å bli løst ved dette lønnsoppgjøret.

– Jeg er ikke overrasket over at det ble resultatet. Det er mange veier fram og kompliserte spørsmål. Men partene er enige om å få til en løsning som viderefører dagens AFP-ordning. Det er i seg selv svært viktig, sier Jon Hippe til FriFagbevegelse.no.

Viktige endringer

Samtidig mener Hippe at partene har gjort viktige endringer som trer i kraft umiddelbart ved justeringer i den såkalte treårsregelen. Der blir det nå mer sjenerøse regler ved sykdom og ved nedbemanning som bidrar til at færre av disse mister sin AFP.

I tillegg er partene enige om å bruke et år på å utrede modeller for en revisjon av AFP der hovedmålet er å tette flere hull og at det skal være den tiden man jobber i en tariffdekket bedrift som gir opptjening.

Hippe mener det er høyst realistisk å få til dette.

– Ordningen vil kunne gå videre som en løpende finansiert ordning med statlig bidrag og bidrag fra arbeidsgiver. Når det bare er perioder man har vært ansatt i en tariffdekket bedrift som teller med, vil det bli lettere å tette hullene for de som faller ut rett før 62 år. Det vil bli litt omfordeling internt i ordningen, men det kan sees som rimelig, poengterer Jon Hippe.

Mulig omlegging

I dag må du ha jobbet i en virksomhet med tariffavtale i sju av de ni siste årene før du fyller 62 år. AFP er dermed en kvalifiseringsordning og ikke en opptjeningsordning som tjenestepensjonen.

Det kan bli endret.

Med en slik endring som partene vil ha utredet vil du tjene opp pensjon mer på linje med dagens rettighetsbaserte tjenestepensjon. Det du tjener i en tariffdekket bedrift, vil du også få med deg selv om du avslutter yrkeskarrieren i en bedrift som ikke er tariffdekket. Dermed tettes de såkalte hullene.

– Det er en løsning som mange vil oppfatte som mer rettferdig enn dagens ordning, mener Hippe.

– I forlengelsen av en slik omlegging skal partene også utrede å styrke ordningens fondering. Det kan bli mer krevende å få til uten at staten er villig til å delta, tror Hippe.

Staten vil bidra

Enigheten om å skyve på AFP-løsningen, kom etter lovnader fra statsminister Erna Solberg om at staten skal bidra i utredningsarbeidet.

Hippe mener det ikke umiddelbart ligger noe mer penger i dette, men leser det som et bidrag i det tunge utredningsarbeidet og som en klargjøring av at AFP har kommet for å bli.

– Samtidig skal også kostnadene til staten belyses, i utredningsarbeidet påpeker han.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse