To viktige endringer gjør at flere får AFP

Det ligger an til store omlegginger i AFP-ordningen neste år, men to hull er allerede tettet.

Mange har mistet retten til AFP, fordi de har blitt syke i slutten av 50-åra eller fordi de har mistet jobben på grunn av nedbemanning. For enkelte at har dette betydd et tap på totalt en million kroner.

Søndag ble LO og NHO enige om å tette disse to hullene.

• 3,80 kroner mer i timen til blant andre renholdere, vektere, skianlegg og privat parkering

Ikke like dyrt å bli syk

Enigheten mellom LO og NHO innebærer følgende:

• I dag mister du retten til AFP hvis du er syk i mer enn 52 uker i de tre årene før du tar ut AFP.

Nå utvides perioden du kan være syk, uten å miste AFP.

Perioden utvides slik at du kan være sykmeldt inntil to av de tre siste årene før du tar ut AFP.

• Fellesforbundet fikk gjennomslag for å stoppe bedrifter som ikke betaler reise, kost og losji

Hvis du blir nedbemannet

Det andre hullet LO og NHO tetter, er de som mister retten til AFP hvis bedriften går konkurs eller må si opp ansatte.

I dag må en jobbe i en AFP-bedrift og være reell arbeidstaker ved 62 år for å får AFP.

Det finnes mange tragiske historier om arbeidsfolk som har jobbet lenge i bedrifter med AFP, og planlagt å gå av med pensjon som 62-åringer, men som likevel har mistet AFP-retten etter at bedriften har fått problemer.

Etter de nye reglene vil disse ansatte beholde retten til AFP ut oppsigelsestiden, forutsatt at man søker og kvalifiserer for uttak innen oppsigelsestidens utløp.

Endringene gjelder ansatte født 1. mars 1955 eller seinere.

Tetting av begge disse to hullene krever en godkjenning av Arbeidsdepartementet, men det er grunn til å tro at departementet er med på dette når LO, NHO og YS har blitt enige.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Ny vurdering neste år

Til tross for at partene i ti år har visst at AFP-ordningen skulle opp til ny vurdering i år, klarte de ikke å bli helt enige om innholdet i en ny AFP-ordning.

NHO og LO ga seg selv et års utsettelse for å komme fram til en ny ordning. Den nye ordningen skal bli en del av mellomoppgjøret neste år.

I desember 2017 ble det lagt fram en evaluering av dagens AFP-ordning. Nå skal det igjen settes ned et utvalg som skal utrede ordningen.

Mens rapporten i fjor evaluerte, skal det nye utvalget utarbeide konkrete forslag til endringer i AFP-ordningen. Dette utredningsarbeidet skal være ferdig til jul i år.

Både endringene i AFP-ordningen som gjelder sykdom og hvis bedriften går konkurs, skal vurderes i den nye utredningen.

Kvalifisert til AFP

Partene har lagt noen føringer for den nye AFP-ordningen.

I dag er AFP en kvalifiseringsordning. Det betyr at du må være kvalifisert, oppfylle AFP-kriteriene, når du fyller 62 år. Det hjelper ikke å ha jobbet flere tiår i en AFP-bedrift, hvis du ikke kvalifiserer til AFP den dagen du fyller 62 år.

• Har du spørsmål? Her er Tariffleksikonet vårt:

Antall år skal telle

Det slås fast at den nye AFP-en skal være en kvalifiseringsordning, men utbetalingen skal være etter hvor mange år man har hatt arbeid i en bedrift med AFP-ordning. For eksempel hvis du jobber i en AFP-bedrift fra du er 30 år til du er 47 år, og full opptjeningstid er 40 år, vil du når du fyller 62 år, motta 17/40 (42,5%) av full AFP dersom du er kvalifisert på 62-årsdagen.

Løser et arbeidsgiverproblem

Men utredningen skal ta for seg muligheten til å gjøre om ordningen fra en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning.

En opptjeningsordning gir deg rettigheter i AFP-ordningen selv om du bare har jobbet i en AFP-ordning tidlig i livet, men ikke jobber i en AFP-bedrift når du blir 62 år.

For eksempel hvis du jobber i en AFP-bedrift fra du er 30 år til du er 47 år, og full opptjeningstid er 40 år, vil du når du fyller 62 år, motta 17/40 (42,5%) av full AFP uavhengig av hvor du er ansatt på 62 års dagen.

• Les alle saker om lønnsoppgjøret her

Bedre for servicenæringa

En opptjeningsordning vil løse et problem for arbeidsgiverne. Blant tjenesteytende bedrifter som hoteller, restauranter og i varehandelen, er det veldig få som arbeider i yrket fram til de blir 62 år, og kan ta ut AFP.

Det betyr at disse bedriftene betaler til en AFP-ordning de ikke får noen goder igjen for.

AFP-en blir et argument for slike bedrifter mot å organisere seg i en arbeidsgiver organisasjon.

Hvem skal betale?

Det store spørsmålet er hvor mye dette vil koste. Det er tre muligheter for å finansiere AFP-ordningen:

• Den ene er å øke det bedriftene betaler.

• Den andre er å øke statens bidrag.

• Den tredje muligheten er å kutte i ytelsene til AFP-pensjonistene.

NHO har fått inn formulering som sier: «Bedriftenes økonomiske kostnad til AFP-ordningen holdes på samme nivå som i dag.»

Statsministeren sendte i forbindelse meklingen et brev om bistand til AFP-utredningen. Der skriver Solberg at regjeringen forutsetter at «statens økonomiske bidrag begrenses til det som med realistiske forutsetninger følger av en videreføring av dagens ordning».

Det betyr at verken arbeidsgiverne eller regjeringen er innstilt på å betale mer inn til ordningen.

• Transport-sjefen: Dette resultatet i lønnsoppgjøret hadde vi ikke klart alene

Innsparingstiltak

LO har fått inn en formulering som sier at ytelsen «med full opptjening i ordningen er på linje med dagens nivå. Det vil altså bare være de som har full opptjening, som vil få AFP på dagens nivå.

De andre som ikke har full opptjening, vil få en ytelse som er lavere enn de ville fått i dag.

Her ligger det en mulig innsparing som kan åpne for at flere kommer inn i AFP-ordningen uten at statens bidrag og arbeidsgivernes utgifter til AFP vil øke.

Det betyr at flere vil få AFP, men en del vil få en lavere utbetaling enn de ville fått med dagens regelverk.

• Har du ferie til gode? Sjefen kan tvinge deg til å ta fri

• Så mye ferie kan du overføre til neste år

• Dette må du vite om feriepenger