Hovedavtalene tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet og omhandler ikke lønn. Hovedavtalen er første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Hovedavtalen mellom LO og NHO er for eksempel første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom LO og forbundene på den ene sida og NHO og landsforeningene på den andre.

Hovedavtalene inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold som

organisasjonsretten, fredsplikten, forhandlingsrett med søksmålsrett, bedriftsdemokrati, informasjonsplikt, medbestemmelse og rettigheter og plikter for både bedrift og tillitsvalgte.

Hovedavtalene gjelder normalt for 4 år av gangen. Hovedavtalen mellom LO og NHO ble revidert høsten 2021 og gjelder fram til 31. desember 2025.

Hovedavtalen mellom LO og NHO blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (nå LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF – nå NHO). Denne hovedavtalen markerte overgangen til fredeligere forhold i arbeidslivet etter en periode med sterk uro, som kulminerte med den store arbeidskonflikten i 1931 hvor NAF gikk til stor-lockout og krevde at lønna skulle settes ned med 15-20 prosent. Det kjente Menstad-slaget var en del av denne konflikten. Hovedavtalen ble en del av løsningen på konflikten, ved at arbeidsgiverne gikk med på å gi LO grunnleggende rettigheter og plikter. LO gikk med på fredsplikt i avtaleperioden til tariffavtalene.

LO er part i om lag 15 hovedavtaler, blant annet med NHO, Spekter, staten, KS, Virke og Samfo. Alle avtalene i privat sektor bygger på Hovedavtalen mellom LO og NHO, men har noen bestemmelser som er tilpasset det området de gjelder for.

Hovedavtalen i staten er en samarbeidsavtale eller medbestemmelsesavtale. Den gir tillitsvalgte noen større rettigheter enn i privat sektor.