JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Røde dager

«Røde dager» er et vanlig uttrykk for søndager + bevegelige helligdager.

Bevegelige helligdager er hellig- og høytidsdager som kommer på ulike tidspunkter fra år til år og/eller som noen år faller på hverdager og andre ganger på søndag.

I Norge er disse dagene bevegelige helligdager: 1. nyttårsdag, 1. og 2. juledag, Skjærtorsdag, Langfredag, 2.påskedag og 2.pinsedag, Kristi himmelfartsdag, 1. mai og 17. mai.

Det er kun to av disse dagene, 1. og 17. mai, hvor det er lovregulert at du har krav på lønn hvis bedriften/virksomheten holder stengt. En har krav på lønn på disse dagene hvis det hadde vært vanlige arbeidsdager for den enkelte, dersom bedriften ikke hadde holdt stengt. I lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager er det bestemmelser om dette.

I de aller fleste tariffavtaler er det bestemmelser om lønn på alle bevegelige helligdager, som for eksempel jul og påske.

Tariffavtalene har også egne regler om ekstra betaling for arbeid på bevegelige helligdager.

Hva betyr egentlig ordene som brukes i et lønnsoppgjør? FriFagbevegelses tariffleksikon forklarer viktige begreper om jobb, lønn, arbeidsforhold og forhandlinger.


Vil du holde deg oppdatert på hva som skjer i lønnsoppgjøret? Meld deg på vårt spesial-nyhetsbrev «Alt om lønnsoppgjøret» her!