Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

– Fagforeningslederne uttaler seg så krøkkete at budskapet forsvinner, mener retorikkspesialist Kjell Terje Ringdal.

Til NRK i dag morges sa han at han får frysninger på ryggen når han hører ord som: Frontfag, overheng, lønnsgap, etterslep, glidning, NHO-området, etterreguleringsklausulen og tariffområde.

Og han påsto han holdt på å kjøre av veien da han hørt LO-leder Roar Flåthen uttale: «Regjeringa har vært vel gnien. De har lagt seg i nedre del av intervallet i forholdet til hva som blir glidningen i frontfaget.»

Som alle gode retorikere kjenner også Ringdal til knepet «den gode fiende». Ved å konstruere opp et problem som passer til egen retorikk og argumentasjon, er det også lettere å bekjempe det. For eksemel er ordet «etterreguleringsklausulen» som Ringdal reagerer på, svært sjelden brukt. Faktisk må en ni år tilbake i tid for å finne sist det var brukt i norske aviser.

Men Ringdal peker på et reelt problem samtidig som han gjør seg dummere enn han egentlig er.

Alle fagområder trenger sitt eget fagspråk. Også innen retorikken finnes det et fagspråk. Ofte på latin. Det gjør at retorikerne når de møtes i sine retorikkfora kan føre en interessant samtale uten å måtte definere hvert enkelt ord.

På samme måte er det innenfor tariffområdet. I en forhandlingssituasjon er det hensiktsmessig å bruke faguttrykkene. Det er sikkert Ringdal enig i. Men siden Ringdal tydeligvis ikke jobber med tariffspørsmål, blir disse uttrykkene greske (!) for ham.

Det andre problemet er hvordan forhandlingsprosessene blir formidlet til medlemmer og opinionen, og her ligger det store utfordringer.

Men når Roar Flåthen sier at «regjeringa har vært vel gnien», så kan det vel knapt sies enklere.

Et problem med all formidling er å vite hvilket kunnskapsnivå mottakeren har, og det er faktisk ikke alle uttrykk som lar seg forenkle slik at alle skjønner alt.

Et annet problem er kunnskapen hos formidleren. Jeg har de siste 15 årene jobbet som faglig journalist. Det er ikke mange faglige journalister som har lengre fartstid enn jeg. Fra å være et felt med stor konkurranse om sakene, har interessen for faglige spørsmålet dalt blant journalister.

Svært ofte opplever en at journalistene som blir sendt ut på slike oppdrag, ikke har nødvendig kompetanse. Det er overtidsbetalinga, ikke interesse for temaet, som trekker. Da blir det nødvendigvis vanskeligere å stille de riktige oppfølgingsspørsmålene som forenkler tariffretorikken eller levendegjør kompliserte temaer. Kompakte formater på nett, tv, radio og i avisene gir heller ikke rom for utdyping.

Det er en utvikling i fagbevegelsen å ansette flere informasjonsmedarbeidere. En får håpe at det vil bedre språket. For hvis ikke fagbevegelsen har god kommunikasjon med egne medlemmer, mister den all legitimitet.

Til Ringdal og alle andre som stopper opp i tariffretorikken kan jeg bare si, søk kunnskap der det finnes. For eksempel i frifagbevegelse.nos tariffleksikon.

PS. Egentlig skulle jeg ha skrevet en kommentar om streiken, resultat i Oslo, men utviklingen skjer så fort at det må vente.