I Riga: Börge Nilsson

Hennes toårige datter Agata raser rundt utenfor matbutikken i bydelen Ilguciems i utkanten av Latvias hovedstad Riga. Opp og ned trappa løper hun, mens mamma Tatjana holder et øye med henne.

Tidligere har Tatjana hatt mye tid til barna, selv om hun har jobbet heltid på Rigas sykehus nr. 1 i sentrum. Det er Rigas eneste kommunale sykehus.

– Det er ganske stort med 17 ulike avdelinger og opp til 40 sengeplasser på hver avdeling. For fem år siden arbeidet 140 personer her, nå er vi om lag 90, sier Tatjana.

Selv arbeider hun i resepsjonen og skriver inn pasientene. Ifølge turnusskjemaet skal egentlig to personer jobbe i mottaket. Tatjana arbeider i 24 timers vakter, som regel seks eller sju i måneden. For tre år siden hadde ledelsen store vansker med å få personell, fordi lønningene var så lave. Løsningen ble å være alene på vakt med dobbelt lønn. Sammen med ulike bonussystemer ga dette henne en veldig bra lønn for helsesektoren å være i Latvia. Tatjana hadde 8 600 norske kroner i måneden før skatt.

I mange år har alt gått rett opp. Lønningene har økt i privat sektor, boligprisene har nærmet seg nordiske nivåer. Et høyt forbruk er blitt stimulert av gunstige lån fra konkurrerende nordiske banker. Svenske Swedbank og SEB var først her og er størst, Nordea og DnB Nor er i ferd med å etablere seg i markedet.

Noen samfunnsøkonomisk grunn til oppgangen var det ikke. Latvia eksporterer kun trevirke, flis og pellets og annen produksjon finnes knapt. Derfor har handelsbalansen vært katastrofal i lang tid med høy import og lav eksport. Allerede før finanskrisen rammet verden, var Latvias økonomi i ussel stand. Krisen har forverret situasjonen, folk greier ikke å betjene lånene, boligprisene er halvert.

For ikke å gå konkurs er Latvia blitt lovet 7,5 milliarder euro i lån fra det internasjonale pengefondet (IMF) og EU. Betingelsen er at offentlig sektor må spare. I januar tvang 10 000 demonstranter den daværende regjeringen til å gå av. Nå snakker den nye statsministeren, Valdis Dombrovskis, om at 40 prosent av statens utgifter må kuttes og at 8 000 offentlig ansatte vil måtte gå. For å unngå en devaluering – noe som kan true de nordiske bankenes eksistens da mange har tatt lån i euro – må også lønningene reduseres.

For Tatjana ble effekten bisarr. Fra 1. mars mistet hun over halve lønna, selv om hun gjør samme jobben som før og arbeider for to. Å greie seg på 3 900 kroner er helt umulig, ifølge Tatjana. Fordi mannen er rådgiver i pelletsbransjen, har familien så den overlever.

– Jeg hører om kollegaer som må arbeide dobbelt og ta lange nattevakter. De greier seg så vidt, forteller hun.

Det er helsesektoren som rammes hardest når Latvia må kutte utgiftene. Sparepakken er ventet i disse dager, etter at valget til EU-parlamentet og lokalvalg ble holdt 6. juni.

– Allerede nå er det ille. Krisen slår hardt. Vi merker det på at antall selvmord og at alkoholismen øker.

Familien Jirgensonen som består av fem personer, er ikke blant de som er mest ille ute i krisen. De har ikke stor gjeld.

– Vi bor i en treromsleilighet vi kjøpte for seks år siden og har 165 000 kroner i gjeld. Da leilighetene var på det dyreste hadde vår en verdi på 900 000 kroner. Nå har verdien falt til 250 000 kroner, forteller Tatjana.

Andre har det verre. Mange som kjøpte mens boligprisene var på topp, kjemper.

Men alle banker har ikke gitt opp. Til tross for at Latvia nærmest er bankerott er det fortsatt mulig å få raske sms-lån uten sikkerhet. Tatjana fikk et reklamebrev fra baltiske BIG Bank samme dag vi møttes. Det inneholdt tilbud om å låne 30 000 kroner uten noen sikkerhet.

– Det er jo livsfarlig, dersom man er blakk, konstaterer hun. Selv har hun gjort en dum affære rett før krisen slo til. Det vrimlet av tilbud i Latvia om å gå inn i ulike salgspyramider, for eksempel innen kosmetikk- og helseprodukter eller for å selge dyre og luksuriøse servietter. En slik satsing gjorde Tatjana og tok et lån på 45 000 kroner.

– Nå vil ingen kjøpe mine dyre servietter. Så jeg sitter igjen med en gjeld til banken og utrolige mengder med servietter, sier hun.

LO-Aktuelt nr. 11/2009