JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Toll er ikke tull

Hvem som er opptatt av å sikre bygdenorge, et åpent kulturlandskap og et levende landbruk over hele landet, bør bli et tema i valgkampen til stortingsvalget neste år.

Regjeringens vedtak om overgang fra kronetoll til prosenttoll fra nyttår har ikke uventet skapt ulike reaksjoner. Bøndene og NNN jubler, mens opposisjonen klager over kravstore, subsidierte bønder, EU, med Danmark og Sverige i spissen, er sure på Norge. Kan det gå mot handelskrig mellom EU og Norge? Og blir det mindre mangfold og dyrere produkter i butikkhyllene?

Alle land har rett til å sikre egen matproduksjon. Det gjør også EU som også har landbruksstøtte og importvern. Her på berget er importvernet av avgjørende betydning for å sikre et levedyktig landbruk og en oppegående matindustri som produserer mat av bøndenes avlinger. I en verden der stadig flere sulter, og Norges selvforsyningsgrad synker, har regjeringen en ambisiøs målsetting om å øke norsk matproduksjon med 20 prosent. Da er overgang til prosenttoll på sentrale jordbruksprodukter helt nødvendig. Innføringen av prosenttoll på lam, faste oster og biffileter er en videreføring av beslutningen om prosenttoll på melk. Det skjedde i 2010.

Den foreslåtte endringen vil få marginal betydning for forbrukerne. Prismessig vil det knapt bli merkbart. Det er særlig på norske standardprodukter, som faste, hvite oster, vi har sett økende import. Det blir ikke økt vareutvalg i butikkene om kundene kan velge mellom svært like ostetyper. NNN har tatt til orde for økt import av for eksempel italienske og franske spesialoster vi ikke produserer her til lands. Det vil være et viktig bidrag til flere valgmuligheter for butikkundene.

Det finnes ikke et land i WTO som vil bygge ned landbruket sitt. Flere EU-land er storeksportører av landbruksprodukter, som produkter av svin fra Danmark. Det er derfor ikke rart at danskene i temmelig krasse ordelag angriper norsk landbrukspolitikk. Dette er helt legitimt. Danskene forsvarer sitt landbruk. Det gjør også Norge. Utenriksminister Barth- Eide sier at han ikke mister nattesøvnen på grunn av til dels skarpe kommentarer i utenlandsk presse. Det er det trolig ingen grunn til.

Det er i norske interesser å produsere maten til egen befolkning. Et levende landbruk og en robust matindustri er helt nødvendig for å lykkes med det. Derfor er rammebetingelsene helt avgjørende for jordbruket i et land med kaldt klima og store geografiske avstander. Det later ikke til at Høyre og Frp er opptatt av det. De to partiene fremstiller Norge som et annerledesland med helt spesielle interesser. EU er nok glade for å få drahjelp av de to høyrepartiene. Det bør også velgerne merke seg. Hvilke som er opptatt av å sikre levende bygder, et åpent kulturlandskap og et levende landbruk over hele landet, bør bli et tema i valgkampen til stortingsvalget neste år.

Også matindustrien trenger et sterkt tollvern. Det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom landbruk og matindustri; et skjebnefellesskap har flere kalt det. Mat- og drikkevareindustrien sysselsetter nærmere 50 000 personer, og er vår nest største industri. Og hva kan vel være viktigere enn å produsere mat?

Annonse

Flere saker

Annonse