Da dette lageret ble automatisert, mistet ikke én eneste ansatt jobben

ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Ta snarveien til venstre rett før nedoverbakken, så ser du bygget!

Beskjeden fra tillitsvalgt Trond Otterøen på Rema Distribusjon sin avdeling i Stavanger var ikke til å misforstå. Det var rett og slett umulig ikke å finne fram. Kanskje bortsett fra at avdelingen slett ikke ligger i Stavanger, men på et jorde noen kilometer sør for Sandnes.

Jorder er strengt tatt noe de er gode på i denne delen av landet, men det var ikke nærheten til jordbruket som medførte at Rema valgte å flytte lageret sitt ut hit fra industriområdet på Forus mellom Sandnes og Stavanger. Den nye tverrforbindelsen til E39 gjør det enklere å få varene ut til butikkene.

Les også: På denne terminalen gikk Transport fra 5 til 50 medlemmer. Slik fikk de det til

Automatkraner

I den store klossen av en bygning jobber det rundt 100 personer, omtrent 80 av dem på lageret. Et lager som er langt mer automatisert enn det lageret de flyttet fra. Totalt seks kraner plukker og plasserer kasser og paller i digre reoler som går helt opp til taket, 22 meter over gulvet. Tre av dem står på tørrlageret, to på kjølelageret og den siste på fryselageret. Disse kranene henter ned brett og paller med varer som de lageransatte plukker bestillingene sine fra.

På lageret på Forus ble alt dette gjort av ansatte som kjørte trucker som kunne hente ned pallene.

Ryddig prosess

Allerede for to år siden fikk Otterøen melding om at den kommende flyttingen ville bety at det var behov for 20 færre personer på lageret.

– For oss har det vært viktig å gå ut med så mye informasjon som mulig så tidlig som mulig, men vi var samtidig åpne på at dette var tungt, fysisk arbeid og at vi hadde mange studenter med stor utskiftning av ansatte, forteller Silje Daber, personalsjef på distribusjonslageret.

Håpet var at selv om det ble 20 færre på lageret, skulle den nedbemanningen skje uten oppsigelser.

– Jeg synes hele prosessen har vært veldig ryddig fra bedriftens side. Vi har hatt noen studenter som har sluttet og enkelte som har gått av med pensjon. Det ble også ansatt noen på midlertidige kontrakter fordi man ikke visste hvor stort behovet var. Nå er alle de fast ansatt. Bedriften har hatt allmannamøter og avdelingsmøter, så informasjonsflyten har vært veldig god, sier Otterøen.

Det bekreftes også av en medarbeiderundersøkelse som ble avholdt etter at flytteprosessen var ferdig i september i fjor.

– Vi fikk 5,2 av 6 på den undersøkelsen, sier han.

Begge må gi og ta

Tempoet er høyt på lageret når 900 paller sendes ut på omtrent 35 lastebiler hver eneste dag til de 92 Rema 1000-butikkene distribusjonslageret er navet til. Alt er ikke helt på stell ennå.

– Jeg opplever ikke noen negativitet blant gutta på gulvet når det gjelder selve prosessen, men selvsagt er ikke alle fornøyde med at vi har flyttet. Det kan skyldes lengre arbeidsvei, nye rutiner og andre ting. I tillegg har vi en del tunge varer som står høyt. Det gjør det tyngre å løfte for plukkerne på lageret, men det tror jeg kommer til å bedre seg når vi får kjørt oss ordentlig inn. Vi er også i dialog med bedriften om noen problemer vi har hatt med feilplukking, men vi har alltid funnet felles løsninger tidligere, og finner det sikkert nå også. Når vi har slike diskusjoner må både vi og arbeidsgiveren gi og ta, påpeker han.

– Det er ikke bare dere ansatte som må gi?

– At ikke en eneste ble oppsagt i flytteprosessen, viser at også bedriften er villig til å strekke seg. Det er ingen selvfølge i arbeidslivet i dag, skryter Otterøen.

Les også: Søppelkonkurs: Renovasjonsarbeider Julius Pedersen får nok en gang ny arbeidsgiver. Nå er han lei

– Går bedre nå

Han er ikke den eneste som skryter. Plukker Bernhard Mitchell Thomassen innrømmer imidlertid at det har vært hektisk rundt flytteprosessen, og at ikke alt har fungert optimalt.

– Det tar tid å bli vant til et nytt system, men det går bedre nå, smiler han.

I snart fem år har han jobbet i Rema Distribusjon, og han har ingen planer om å bytte jobb.

– Jeg trives veldig godt. Samholdet er veldig bra og lønna er til å leve av, sier han.

Owe Stian Haaland har bare drøyt 2,5 år bak seg i bedriften, men han skryter også av arbeidsmiljøet, gode kolleger og legger til trivelsen en god kantine skaper. Hans jobb er å pakke varer fra paller til brett, såkalt repakk. Den operasjonen er avhengig av at samarbeidet mellom ham og maskinen fungerer. Det har det ikke gjort hele tiden. Ifølge Haaland er det nemlig maskinen som har hatt størst problemer.

– Vi har hatt tilfeller der maskinen har blitt så stressa at den har stoppet opp og dermed medført at vi ikke har fått gjort jobben vår. Det begynner heldigvis å gå seg til. Maskinene stopper ikke like mye nå, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Owe Stian Haaland (t.v) og Bernhard Mitchell Thomassen trives på jobben. - Her er det godt arbeidsmiljø og gode kolleger, sier de to.

Roy Ervin Solstad

Ingen store skader

Av de rundt 80 på lageret er det ti kvinner og rundt 20 har annen etnisk bakgrunn enn norsk.

– Det inkluderer svensker, dansker og polakker, forklarer han.

Arbeidsspråket er imidlertid norsk.

– Alle må forstå sikkerhetsinstruksene som står på norsk, påpeker Silje Daber.

Skal man måle etter antall alvorlige skader, blir de instruksene fulgt.

IT-sjef Narve Lyder Carlsen begynte som vanlig lageransatt for 22 år siden, og den siste alvorlige ulykken han minnes var for 17 år siden.

– Siden har det kun vært tilfeller med småskader, forteller han.

På distribusjonslageret er de automatiserte kranene og båndene hvor paller og brett sendes rundt, så godt som inngjerdet med solide hindringer for at ingen skal bevege seg inn på områder som kan være farlige.

Mange uorganiserte

De første flyttet inn i nybygget på Vagle, ikke langt fra Ganddal ved Sandnes i august 2017. Tretten måneder senere var den offisielle åpningen. De aller fleste av de lageransatte jobber fra sju om morgenen til tre på ettermiddagen mandag til fredag.

– Det er ikke så mange som går skift. Vi har seks-sju stykker som er på repakk. De går enten fra klokka seks til 14 eller fra 14 til 22, sier Otterøen.

Av de rundt 80 lageransatte er omtrent en tredel organisert i Norsk Transportarbeiderforbund. Noen er organisert i Yrkestrafikkforbundet, mens ganske mange er uorganiserte.

– Vi har veldig mange unge mellom 18 til 25 år som det virker som ikke bryr seg om å være organisert. Det ser ut som utviklinga er at folk blir mindre og mindre engasjerte, sier den NTF-tilltsvalgte.

Klubbleder kan han nemlig ikke kalle seg.

– Vi har ingen operativ klubb her, så jeg er «bare» tillitsvalgt, smiler han.

Les også: Fattige arbeidsfolk bekymrer LO. Fagbevegelsen krever merkbar lønnsvekst i år

Lik bonus til alle

Før jul ble han valgt som konserntillitsvalgt for alle Rema-lagrene. Det gjør at han får en ekstra time hver eneste uke til tillitsvalgtarbeid.

– Vanlige tillitsvalgte har en time i uka. Selv om jeg kan bruke den tiden jeg trenger, også utover de to timene jeg har, så bruker jeg ofte mindre. Vi har for eksempel ingen diskusjoner når det gjelder lønn og tillegg. Her er det på stell, skryter han.

For plukkerne, altså de som plukker varer fra hyllene til pallene som skal inn på lastebilene, betyr det at alle har lik lønn for likt arbeid, selv om noen plukker raskere enn andre.

– Vi har ikke prestasjonsbasert lønnssystem, men vi får likevel bonus. Den deles ut likt på alle dersom vi har gjort det bedre enn budsjettet, forteller han.

Mange «veteraner»

Om det er grunnen til at mange virker å være svært interessert i at han må tilbake på lageret, er usikkert. Personalsjefen hinter i hvert fall sterkt om at Otterøen er en av de aller raskeste plukkerne. Den statistikken slår imidlertid hull på en eventuell myte om at dette arbeidet passer best for menn. En av de aller beste plukkerne på Rema Distribusjon er nemlig en kvinne, og samtidig er det en kvinne som har vært aller lengst i bedriften.

- Hun har vært her i 47 år. Vi har et et par andre som har vært her rundt 40 år, og enda flere i 25-30 år. Så ganske mange har vært her en stund. Det sier jo en del om arbeidsmiljøet. Hadde det vært dårlig, ville utskiftningen vært større, forteller Silje Daber.

Saken fortsetter under bildet.

De ansatte må fremdeles plukke varer og stable på paller som skal kjøres ut til butikkene, men arbeidet med å hente varene ned dit de ansatte plukker varene fra, er nå automatisert.

Roy Ervin Solstad

Måtte ut på gulvet

Selv IT-sjef Narve Lyder Carlsen som har vist oss rundt på lageret og snakket ivrig om alle de tekniske finessene, peker på at nøkkelen til suksess er menneskene på lageret.

- Vi i ledelsen har fått prøve oss på gulvet for å sjekke om det er forbedringer som bør gjøres. Det gjorde blant annet at vi kjøpte inn de myke mattene som de på repakk står på når de jobber. Når vi stod rett på gulvet kjente vi hvor mye det slet på både rygg og bein, forteller han.

Drifter annerledes

Tyskerne, som har produsert automatiseringssystemet, anslo at Rema-lageret ville ha behov for færre ansatte enn det som ble resultatet til slutt, uten at Carlsen mister nattesøvnen av den grunn.

- Dette er et lite anlegg sammenlignet med det de er vant til å levere. I tillegg drifter vi annerledes enn tyskerne som har laget systemet, fortsetter han.

Selv om måten han omtaler maskinene på, kan få en til å mistenke at dette er den store kjæledeggen hans, så er visst maskinene bare maskiner for ham også.

- Automatiseringen er som den er. Den gjør at vi fremdeles kan være konkurransedyktige i markedet, men det er de ansatte som er vår største ressurs, understreker Narve Lyder Carlsen.

Les også: Fellesforbundet sier ja til sammenslåing med Transportarbeiderforbundet