Hilde Unosen, Dagsavisen

– Per var helt unik.

Tone Nesje Nilsen var Pers kjæreste gjennom elleve år, og nære venn de siste fem. Oppfatningen deler hun med de fleste av byens kollektivreisende. Per Bakke var nemlig en bussjåfør med et usedvanlig godt humør. Han alene fikk over 80 prosent av all rosen som kom inn til Unibuss. Passasjerer tvitret i vei etter en tur med Per.

«Jeg klarer ikke slutte å tenke på denne mannen, som uten å vite det gjorde dagen min så fin».

«Hvem er sjåfør på 21-bussen retning Helsfyr som er ved Københavngata nå? Fantastisk type!»

«Kjære du som kjørte 21-bussen fra Carl Berner i dag mellom 09:45 & 10:00 – for en fin fyr du var! Forfriskende på morrakvisten».

Men nå er det stille på sentrumslinjene i hovedstaden. Per Bakke døde natt til søndag 28. januar, 61 år gammel.

• 17 historier om ulikhet i Norge

Bestandig blid

– Per var ikke bare blid på jobb, han var sånn hjemme også, forteller Tone. Faktisk kunne han være nesten irriterende blid til tider. For når Tone var sur og ville krangle og diskutere, sa Per: Nei, Tone, nå skinner sola, vi tar en sykkeltur.

– Per syntes at livet var for kort til å krangle.

De møttes da han spilte på et dansested på Lillestrøm, han var trommis. Da Tone kom inn i lokalet hadde bandet en pause. Det var som på film. Per reiste seg opp, kom imot henne, og Tone utbrøt «endelig fant jeg deg!». Per gjengjeldte med «du mister meg aldri». Så kysset de. Setningene inngraverte de i ringene sine.

Aldri tomhendt hjem

Tone husker alle de gode tilbakemeldingene fra passasjerene som Per tok med seg hjem. Han kom aldri tomhendt tilbake fra et skift. Brev, sjokolade, en cola. Varme ord. Blide fjes. Alle som sa ha det når de gikk av bussen. Gamle damer som strålte etter at Per hadde varmet hendene deres. Og når han sang i mikrofonen når en barnehage var på tur. «Du skulle sett de ungene, Tone»!

– Hans livsmotto var at man alltid skulle være snill mot andre mennesker.

Pers franske kjæreste: – Han var alltid glad

Forholdet mellom Tone og Per tok etter hvert slutt, men de fortsatte å være nære venner.

De siste årene var Per kjæreste med franske Dèd Frisa, som han møtte på Tenerife i 2013.

Dèd forteller at han hadde mange venner der hun bor i Frankrike. Paret reiste mye og tilbrakte så mye tid de kunne med Pers barn.

– Han var alltid glad. Han gledet seg til pensjonisttilværelsen da han endelig skulle få tid til reise mer, og bruke mer tid på barna sine. Per elsket musikk, og mimret ofte om livet sitt som trubadur. Alle elsket han, skriver Dèd i en sms til Dagsavisen.

Det gjorde de også på arbeidsplassen. Geir Leite var Pers personlige leder i Unibuss i 11 år.

– Dette er veldig trist. Per var særdeles raus og omtenksom og veldig godt likt. En flott kar, rett og slett.

Han har bare godord å si om den populære sjåføren.

– Alle ble glade når Per kom kjørende.

• LO-lederen: – Transportarbeiderne gir seg ikke på tørre møkka

Telefonen

I høst fikk Tone en telefon fra Per.

– Han hadde fått påvist kreft i lunger, nyrer og i ryggmargen, ja – overalt.

Siste gang hun så Per var rett før jul. Da besøkte hun han hjemme i leiligheten han leide i Vännacka i Sverige, der han hadde bodd de siste årene.

De planla at han skulle komme på pinnekjøtt og rødvin hos Tone når han bare kom seg tilbake på beina igjen. Men for første gang var rollene snudd.

– Per sa til meg: «Tone, jeg føler jeg har begge beina i grava».

Nå var Tone den som måtte holde motet og humøret oppe.

– Per, ikke tenk sånn, snart er det vår.

Men i begynnelsen av februar ringte telefonen igjen hjemme hos Tone. Pers datter fortalte at hjertet hans hadde stoppet. Per var borte.

Tirsdag 13. februar begraves Per i Horten kirke. Tone har et siste ønske.

– Jeg skulle ønske at kirka var fylt til randen, det hadde han fortjent.

• Følg oss på Facebook