AV TERJE I. OLSSON

Gunn Rogge , opprinnelig fra Askøy utenfor Bergen, har bodd i Berlin i mange år og drevet privat arbeidsformidling fra den tyske hovedstaden i 11 år. Som daglig leder og innehaver av firmaet Arbeidskontor (eller Arbeiten in Norwegen, som hun markedsfører det som i Tyskland) har hun lang erfaring med å formidle tyske arbeidstakere til norske bedrifter.

– Jeg ser jo daglig at representanter for ulike bransjer i Norge klager over mangel på kvalifisert arbeidskraft, men arbeidskraften finnes rett utenfor stuedøren. For eksempel her i Tyskland, sier Rogge.

Hun er imidlertid ikke imponert over norske bedrifters evne og vilje til å satse litt for å hente kvalifiserte fagarbeidere fra utlandet. Spesielt mener hun at bedriftene må legge forholdene bedre til rette, være litt rausere og for eksempel enten betale språkopplæringen eller forskottere den.

Må løse språkproblemene

– Arbeidstakere fra land utenfor EU får jo dekket utgifter til språkopplæring, mens for eksempel tyskere må betale selv. Her burde bedriftene kunne finne enkle løsninger, mener hun.

Språkopplæring er veldig viktig for å få til en vellykket integrering, men det er ikke bare penger og kurs det dreier seg om. Gunn Rogge etterlyser mer aktivitet og oppfinnsomhet. Noen må hjelpe nyinnflyttede utlendinger til å finne seg til rette, for eksempel foreslå idrettslaget, skytterlaget, bridgeklubb og hva det måtte være.

– Her synes jeg bedriftene burde være mer aktive, men også fagforeningene kan spille en viktig rolle her, sier Rogge.

Mest til verkstedsindustrien

Gunn Rogge har formidlet tyske arbeidssøkende til ulike bransjer, men nå rekrutterer hun i første rekke til verkstedsindustrien og mekaniske bedrifter.

– Oljeindustrien er så stor og har egne folk til å ta seg av slikt, så de klarer seg selv. Jeg formidlet før litt til bygg- og anleggsbransjen, men det har jeg sluttet med. Det var en rekke problemer, både med hva folkene ble satt til av arbeidsoppgaver, uregelmessig lønnsutbetaling, stadig krangel om overtid og sånt. Ikke alle, men mange bedrifter ga et litt useriøst inntrykk. Heller ikke på helse- og omsorgssektoren er jeg aktiv lengre, sier Rogge.

– Men sykehus og pleiehjem roper jo på arbeidskraft?

– Ja, og det er selvsagt mange godt kvalifiserte tyskere som kunne være aktuelle her, men mine erfaringer er dårlige. Jeg kan for eksempel tilby en spesialsykepleier med utdannelse som er godkjent av Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK), men flere sykehus jeg har kontaktet vil ikke betale eller forskottere språkopplæring. I stedet leier de inn folk fra Sverige, Finland og andre steder som er mange ganger dyrere.

Fagfolkmangel også i Tyskland

– Men er det ikke mangel på fagfolk innen helsesektoren i Tyskland også?

–Det er mangel, men det er likevel mange som har lyst til å flytte utenlands og til Norge.

– Men det går mest i industri?

–Ja, jeg har kontakt med en rekke bedrifter, spesielt på Vestlandet. Veldig mange av dem er underleverandører til oljeindustrien. Det går bra, men de trenger stadig folk. De jeg formidler er folk med fagutdanning og kompetanse, og veldig få av dem jeg har formidlet har sluttet og reist hjem igjen til Tyskland. De bytter jobb, ja, men men de er blitt i Norge.

Ikke arbeidsledige

– Tyskland har mer enn tre millioner arbeidsledige. Er det disse som kommer til deg?

– Nei, det er veldig sjelden. Det er to store grupper som henvender seg til meg. Den ene gruppen er folk som er i midlertidige jobber eller er utleid via vikarbyråer. Mange av disse er så dårlig betalt at de er berettiget til sosialtrygd til tross for at de er i full jobb. Den andre gruppen er unge, nyutdannede folk som har fått en praksisplass eller noe annet med elendig betaling. Dertil kommer unge barnefamilier, der begge ønsker å jobbe. Det er vanskelig i Tyskland, der arbeidslivet i liten grad er lagt til rette for småbarnsforeldre. Mange tyskere har inntrykk av at det er annerledes i Norge, sier Rogge.

Hun opplyser at en vanlig begynnerlønn for tyskere som får jobb i Norge ligger fra 22 Euro (160 kroner) og oppover. Etter seks måneders prøvetid øker lønna til minimum 25 Euro (185 kroner). Bedriftene er forpliktet til å skaffe bolig, mens arbeidstakeren må lære seg akseptabelt norsk i løpet av prøvetiden.

Tjener mye mer i Norge

– Selv om både boutgifter, skatt og levekostnader ellers er høye i Norge, vil de aller fleste komme mye bedre ut av det enn om de blir værende i Tyskland, der fagarbeidere ofte ikke tjener mer enn 12-14 Euro i timen (90 til 105 kroner).

– Spiller tariff og fagforening noen rolle?

– Jeg anbefaler alle dem jeg formidler å ta kontakt med bedriftsklubben og den tillitsvalgte så snart de starter i sin nye jobb. Om de vil melde seg inn, er deres sak, men det er en fordel at det blir kontakt så fort som mulig. Jeg forklarer dem også at fagforeningene i Norge har en annen og mye sterkere posisjon i norsk arbeidsliv enn her i Tyskland, sier Gunn Rogge.