Uføre latsabber?
Nav er i gang med å avklare om uføre kan bringes tilbake til arbeidslivet. Men svært få vil tilbake i jobb. Kanskje vil det lønne seg å la dem være i fred?
En ny analyse fra Nav viser at mindre enn én av ti uføre som står helt utenfor arbeidslivet, ønsker seg tilbake i jobb. For mange av disse er årsaken helt åpenbar: De kan ikke jobbe på grunn av alvorlig skade eller sykdom.
Men blant dem som er spurt, er det også mange som i teorien burde kunne klare en eller annen jobb. Likevel ønsker svært få å returnere til arbeidslivet.
Det er urovekkende tall sett i forhold til myndighetenes mål om å få flest mulig uføre tilbake i arbeid. Tallene viser med all tydelighet at inkludering handler om langt mer enn å tilby tilfeldige arbeidsoppgaver, som «snømåking i nærområdet», slik arbeidsminister Hanne Bjurstrøm foreslo for en stund siden. En potensiell arbeidstaker trenger også motivasjon til å jobbe og tillit til at han eller hun blir tatt imot med åpne armer.
Selv kjenner jeg flere som forlot arbeidslivet for en årrekke siden og som har vært utenfor siden. En av dem forsvant ut på grunn av ryggproblemer. Da han ba om å få tilrettelagt arbeidet på en av Oslos gravlunder, ga sjefen beskjed om at han ikke kunne drive forskjellsbehandling. Da han senere søkte på en lederjobb, som var mindre belastende for ryggen, gikk jobben til en ekstern søker. Begrunnelsen var igjen at noen av kollegene ville kunne følt det urettferdig hvis han ble flyttet «opp».
Dermed ble sykemelding og uførepensjon løsningen. Det er slik utstøting IA-avtalen skal demme opp for. Tilrettelegging handler ikke om forskjellsbehandling, men om de ansattes helse.
De siste månedene har også den tidligere graveren kunnet følge med på debatten omkring sykefravær og inkluderende arbeidsliv. For ham har det vært nedslående lesning.
Han reagerer sterkt på bildet som blir gitt av de uføre, som mennesker som koster samfunnet milliarder og som ikke gjør nytte for seg. For selv er han glad i å jobbe. Han kan male, snekre, lage kompost og grave i jorda, og både familie og venner har de siste årene kunnet nyte godt av hans arbeidslyst.
Nå er han redd for at «makta skal komme og ta ham». For han har ingen tillit til at systemet der ute skal finne en arbeidsplass der han vil trives og være en ressurs. I stedet er han redd de vil tvinge ham til å gjøre noe han ikke passer til og som vil føles krenkende.
Han er bortskjemt, vil noen kanskje si. Men mon tro om mange ville byttet med ham. Han eier ingen bolig, bor trangt, har ingen bil og ingen penger å investere. Han har øvd seg lenge på å leve med usikkerhet og nøysomhet, men han er likevel et godt fornøyd menneske som bidrar der han kan.
Det er kanskje det vi andre misunner ham: Friheten til å gjøre det som er meningsfylt, ikke bare for ham selv, men for sine omgivelser.
Det finnes mange som ham. De har dårlig råd, men forsøker å fylle tiden med meningsfulle aktiviteter for å holde livsmotet oppe. De tar gjerne i et tak og trår til der vi travle fulltidsarbeidende ikke har tid og overskudd. Ikke minst når gamle foreldre trenger hjelp som det offentlige ikke kan stille opp med.
De er fullt arbeidsføre vil noen si, men likevel stritter de imot når det blir snakk om ordinært arbeid. I stedet fyller de hullene der vi andre ikke strekker til og skaper verdier i form av frivillig arbeid.
Nylig snakket jeg med en ansatt på ett av Navs arbeidslivssentre. – Vårt største problem er ikke å finne arbeidsgivere, men å finne de uføre jobbsøkerne. Hvem er de og hvor er de? spurte hun.
Problemstillingen hørtes merkelig ut når man i utgangspunktet tenker at det å jobbe er bra for alle, og at de uføre burde stå i kø for å bli inkludert i det gode selskap.
Men Navs siste undersøkelse bekrefter at arbeidslivssentrene har et problem: Mange uføre ønsker slett ingen hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet, i hvert fall ikke til det arbeidslivet de husker. Og har det egentlig blitt så veldig annerledes?
For å skape motivasjon og tillit er det ikke bare nødvendig med langt mer ressurser til tett oppfølging, det må også lages arbeidsplasser der de som i dag er uføre, vil føle at de faktisk betyr noe. Å gi avkall på meningsfulle oppgaver i familie og nærmiljø til fordel for ren tidtrøyte og oppbevaring, er ingen tjent med.
Kanskje det vil være nyttig om myndighetene først konsentrerer seg om de som virkelig vil tilbake i arbeidslivet fremfor å gå løs på dem som ikke vil? Kanskje bør støtet først og fremst settes inn på å bremse utstøtingen fra arbeidslivet, slik at det blir færre nye uføre, slik velferdsforsker Knut Røed foreslår.
For samfunnsnytte er så mangt. Mange mennesker utgjør faktisk en ressurs selv om de figurerer som en utgiftspost på statsbudsjettet.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
I framtida skal du leve av pensjon. Derfor er det lurt å kunne noe om pensjonssystemet.
Brian Cliff Olguin
Forvirret av pensjon? Her er en oversikt
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Dette vil hjelpe noe utrolig, forteller en tydelig prega Rune Sundmoen.
Martin Guttormsen Slørdal
Rune ble tilkjent millioner for sin yrkesskade. Etter 13 år får han omsider pengene
Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell.
Anita Arntzen
Skulle ønske hun fikk spørsmål om sexlivet da mannen flyttet på sykehjem
Kokkene Jarle Quist og Vendela Fremstad trodde de var på vei mot fast jobb i Equinor, men fikk nedslående nyheter. Nå går de og 29 andre til søksmål mot oljeselskapet.
Jonas Fagereng Jacobsen
Jarle og Vendela tar Equinor til retten for å få fast jobb
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
Debatt
Hadde Erna Solberg vore avhengig av bustønad, kunne ho ha blitt kasta ut av bustaden sin om ho ikkje hadde oversikt over eiga inntekt, skriv Trine Østereng.
Jan-Erik Østlie
Erna Solberg er raus med dei mektige og hard mot dei med minst
Kokk Vebjørn Furuseth har mye løfting, ståing og gåing i jobben. Han vil ha uttelling for jobben han gjør i dag i form av Avtalefestet pensjon (AFP).
Tormod Ytrehus
Kokken Vebjørn kaster en brannfakkel inn i pensjonsdebatten. Krever ny «sliterpensjon»
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB