Nå satses det på en bredt anlagt forebyggingskampanje.

Presentasjonen av handlingsplanen onsdag foregikk ikke tilfeldig på Manglerud Politistasjon, der forebyggende arbeid gjennom bekymringsmeldinger og lokalt kontaktnett er utviklet og finpusset gjennom flere tiår, og med godt resultat.

For å markere politisk tyngde ble planen «Felles trygghet – felles ansvar» presentert av både statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og justisminister Knut Storberget (Ap). Den er resultatet av to års arbeid der flere departementer og eksterne eksperter på internasjonal terror har vært involvert.

Stoltenberg sier det er en misforståelse og en overforenkling å si at regjeringen er naiv og møter terror bare med ord. Han forsikrer at politiet vil bruke de midler som er tilgjengelige og nødvendige, når terrorhandlinger truer eller er blitt utført.

Forebygging

– Men for kanskje å unngå at det går så langt, er det både billigere og mer effektivt å satse på forebygging. Vi ønsker å motvirke selve grunnlaget for at det utvikles voldelig ekstremisme. Det er ingen motsetning mellom å forebygge og slå hardt ned på ytterliggående vold som har politiske eller religiøse mål, sier statsministeren.

Både Stoltenberg og Storberget uttrykte uro over en økende tendens til at unge mennesker i etablerte muslimske miljøer i Norge blir tiltrukket av kretser som vil bruke vold og terror for å skape frykt.

– Vi ser trekk som bekymrer oss. Norge blir mer likt andre land i Europa, der slike tendenser er merkbare. Vi ser en forankring av muslimsk voldsbruk hos unge mennesker som er født her, og som har bodd hele livet i Norge. Det skjer i miljøer der vi for bare få år siden ikke ventet en slik utvikling, advarer Storberget.

Stoltenberg sier at situasjonen ikke lenger er slik man trodde før, at all terror utføres av en utlending som kommer til landet, gjennomfører en aksjon, og så reiser igjen.

Hjemmeavlet vold

– Det er i landet selv disse miljøene vokser fram, sier statsministeren og viser til bombeaksjonene i London i 2005, der tre av gjerningsmennene var briter med pakistanske foreldre boende i Leeds.

Justisministeren er imidlertid nøye med å påpeke at handlingsplanen er generelt utformet og rettet mot all form for voldelig ekstremisme, også nynazisme og annen høyreekstrem virksomhet.

– Vi peker ikke ut spesielle grupper, det være seg religiøse grupperinger, ytterliggående venstre- eller høyrebevegelser eller ekstreme dyreverngrupper. Hver krever spesielle mottiltak. Det er dessuten verdt å huske at bare en forsvinnende liten del av innvandrermiljøene har noe med dette å gjøre, understreket justisministeren.

Handlingsplanen inneholder 30 tiltak og skal gjelde fra 2010 til 2013. Regjeringen bygger blant annet på erfaringer som andre europeiske land har gjort innenfor de samme områdene.

– Nybrottsarbeid

Handlingsplanen har fire innsatsområder: Økt kunnskap og informasjon, styrking av myndighetenes samhandling, styrking av dialog og økt involvering, samt støtte til sårbare og utsatte personer. Dette er nybrottsarbeid, mener regjeringen.

Regjeringen understreker at hensynet til demokrati, rettssikkerhet og et inkluderende samfunn skal ivaretas.

– Styrken i det åpne norske fellesskapet ligger i nettopp dette - at alle skal kunne komme til orde. Vi må tåle meninger vi ikke liker å høre, og bekjempe dem med demokratiske midler og åndelige våpen, sier Storberget. (ANB-NTB)