Fagbevegelsen
Ras av LO-medlemmer i Danmark
Dansk LO lekker til gule fagforeninger.
250.000 medlemmer har forsvunnet fra Dansk LO siden 2019.
Illustrasjonsfoto: Colurbox
helge@lomedia.no
– Vi må snu utviklingen. Ikke bare for fagbevegelsens skyld, men for det danske folk og for samfunnets skyld, sier Morten Skov Christiansen, leder av Fagbevægelsens Hovedorganisation (FH).
FH har i dag 1,3 millioner medlemmer, men har mistet hele 250.000 medlemmer siden LO ble slått sammen med FTF (Funktionærernes og Tjenestemændenes Fællesråd) i 2019.
Før sammenslåingen hadde dansk LO alene 1,1 millioner medlemmer, mens FTF hadde 450 000 medlemmer ifølge Wikipedia.
Store konsekvenser
– Fortsetter denne utviklingen, vil det få store konsekvenser. Jo flere som står sammen, jo større innflytelse får vi og jo bedre vilkår for lønnsmottakerne. Ikke minst vil det gagne virksomhetene selv, mener Christiansen.
Han peker på to konkrete tiltak som kan bedre situasjonen:
* Det bør innføres arbeidsmarkedstiltak som gir virksomheter en økonomisk grunn til å inngå tariffavtaler.
* Økt skattefradrag på selvangivelsen for de som betaler medlemskontingent i en fagforening.
Lekker til gule fagforeninger
En del av forklaringen på fallet, er framveksten av såkalte gule fagforeninger i Danmark. Disse tapper de tradisjonelle fagforeningene for medlemmer.
Gule fagforeninger har ofte langt lavere kontingenter, men har også langt mindre virkeområde enn de tradisjonelle fagforeningene (se faktaboks).
En annen grunn til fallet kan være at ledighetstrygden har blitt lavere i Danmark. Også økt grad av outsourcing, at firma setter ut deler av sin produksjon til underleverandører, kan være en del av årsaken. Dette kommer fram i et intervju med FAFOs Kristine Nergaard på arbeidslivet.no
Helt avgjørende
Daglig leder i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, mener man må ta utviklingen i vårt naboland på dypeste alvor.
– At det er en sterk negativ utvikling på antall organiserte i Danmark, er bekymringsfullt selv om fagbevegelsen i Norge står sterkere. Men det gjør det bare enda viktigere å sette inn tiltak her hjemme for å styrke fagbevegelsens posisjon, sier Trygve Svensson.
Han mener også at dette er et argument for å fortsette å øke fagforeningsfradraget og styrke det fagligpolitiske samarbeidet.
– Et samfunn med høy organisasjonsgrad er et samfunn med høy tillit. Derfor har vi også jobbet mye med sosial dumping og kjempet for at Skiensmodellen, Oslomodellen og andre modeller skal få en nasjonal standard, sier Svensson.
Han mener også det er viktig at fagbevegelsen i Norge dyrker suksesshistoriene.
Som et eksempel trekker han fram streiken i Foodora, hvor mobiliseringen førte til tariffavtale og flere medlemmer i Fellesforbundet.
Svensson legger til at det er et paradoks at sosialdemokratiet som har bygget det norske samfunnet, står uten et eget mediehus.
Gule fagforeninger
Gule fagforeninger er arbeidstakerorganisasjoner som står i et konkurranseforhold til den mer etablerte delen av fagbevegelsen.
I Norge har det vært vanlig å omtale de forbundene som ikke er medlem av LO som gule.
Gule fagforeninger er også tidligere brukt som skjellsord innenfor den sosialistiske arbeiderbevegelsen om foreninger av arbeidere og funksjonærer som er organisert i samforstand med bedriftsledelsen, og som har til formål å hindre streiker og å bekjempe de fagforeningene som hevder arbeidernes interesser i kamp mot arbeidsgiverne.
Slike gule fagforeninger spilte til sine tider stor rolle innenfor den tyske storindustrien, og under navn av «company unions» i USA.
I Norge var de viktigste gule fagforeningene de «Frie arbeiderforeninger», som i mellomkrigstiden i enkelte bygder ble organisert av skogeierne. I 1920-årene kalte kommunistene alle fagforeninger under sosialdemokratisk ledelse gule.
Kilde: Store norske leksikon
Flere saker
Gule fagforeninger
Gule fagforeninger er arbeidstakerorganisasjoner som står i et konkurranseforhold til den mer etablerte delen av fagbevegelsen.
I Norge har det vært vanlig å omtale de forbundene som ikke er medlem av LO som gule.
Gule fagforeninger er også tidligere brukt som skjellsord innenfor den sosialistiske arbeiderbevegelsen om foreninger av arbeidere og funksjonærer som er organisert i samforstand med bedriftsledelsen, og som har til formål å hindre streiker og å bekjempe de fagforeningene som hevder arbeidernes interesser i kamp mot arbeidsgiverne.
Slike gule fagforeninger spilte til sine tider stor rolle innenfor den tyske storindustrien, og under navn av «company unions» i USA.
I Norge var de viktigste gule fagforeningene de «Frie arbeiderforeninger», som i mellomkrigstiden i enkelte bygder ble organisert av skogeierne. I 1920-årene kalte kommunistene alle fagforeninger under sosialdemokratisk ledelse gule.
Kilde: Store norske leksikon
