Nina Hanssen og Øystein Helmikstøl (tekst og foto)

nina.hanssen@lomedia.no

«Velkommen», sier hun på klingende norsk og smiler bredt. Prosjektansvarlig Aberash Tariku i Ethiopian Statistical Service (ESS) tar imot norske journalister på Etiopias statistikk-etat, som tilsvarer Statistisk sentralbyrå (SSB).

Hun har lært norske fraser etter å ha besøkt norske kolleger tidligere i vår, og koordinerer samarbeidet mellom ESS og SSB. 

Målrettet samarbeid

Norad støtter norske SSB med 2,2 millioner kroner til et bredt, institusjonelt samarbeid for å bygge statistisk kapasitet og oppskalere de ansatte ved ESS i Etiopia. Det betyr mye for dem, forteller hun.

Tariku er stolt over at det skjer mye etter at de endret strukturen på organisasjonen.

– Folk her har store forventninger etter at vi fikk på plass en ny struktur, sier Taiku – som tidligere var visedirektør i det etiopiske statlige statistikkbyrået.

Etiopia har aldri vært kolonisert, men har i mange år vært et av verdens fattigste og minst utviklede land.

I flere år før pandemien har de hatt en økonomisk vekst, men nå har den stagnert, og inflasjon og høye priser på matvarer gjør det vanskelig for den vanlige arbeidstakeren.

I dag livnærer de fleste av de 120 millioner etiopiere på landsbygda seg av jordbruk, der kaffe er den viktigste eksportvaren. 

Tariku sier det er en del forskjeller mellom SSB og ESS, men at de har samme utfordringene med teknogi.

ESS sitt hovedkontor består av to bygninger, der rundt 500 fast ansatte holder til, og ligger i bydelen Arada på toppen av Addis Abeba.

AI og stordata er viktig

Dr. Beker Shale er direktør for ESS, og stiller til intervju. Selv jobbet han tidligere som sjef for skatteinnkrevingsmyndighetene i Etiopia før han begynte her.

Dr. Beker har kun vært her i ett år da hele ledelsen ble byttet ut. Bakgrunnen var visstnok at de ikke støttet den nye lovgivingen som knyttet ESS nærmere til Finansdepartementet.

Viseadministrerende direktør kommer fra universitetet, der hun har undervist i statistikk.

Dr. Beker er stolt av samarbeidet med SSB i Norge.

Særlig mener han satsing på opplæring av ansatte, internett og teknologi er viktig for at ESS også skal være en moderne og profesjonell institusjon.

– Den teknologiske utviklingen går raskt, og våre ansatte trenger en ekstra opplæring for at vi skal kunne bruke teknologien effektivt. Det er viktig at de lærer å behandle stordata og kunstig intelligens for å bearbeide statistikk og presentere dette på en god måte, sier han.

– For å vedta god politikk er beslutningstakere avhengig av riktig statistikk som de kan stole på. Dette skal vi fortsette å gi, men på en enda bedre og mer effektiv måte, sier han.

SAMARBEID: Aberash Tariku og ombudsmann Sisay Endal Werku samarbeider om å omstille organisasjonen

Nina Hanssen

Inspirert av SSB

Han var med i delegasjonen på seks personer som besøkte SSB i Oslo i mai tidligere i år.

– Det var fint å se hvordan de jobbet og hvordan de var organisert. Vi ble inspirert. Vi lærte om trepartssamarbeidet, sier han.

Han legger til at lønnsnivået for offentlige ansatte i Etiopia generelt er rettferdig sammenlignet med andre yrker, men fortsatt er det for lavt.

Også i Etiopia har de hatt høy inflasjon og prisene på det meste er høye.

Han ser bort på sin prosjektkoordinator Tariku, som bekrefter at det er store forventninger fra de ansatte etter den nye strukturendringen og etter at samarbeidet med Norge startet.

– Vi har et klart mål om å øke lønns- og arbeidsbetingelsene til alle våre ansatte. Det har jeg allerede bedt om hos regjeringen, så nå venter vi spent, sier han.

Dr. Beker inviterer på kaffe og lokale nøtter i den innbydende røde skinnsofaen. Selv nipper han til det svarte gullet i den den lille dekorative kaffekoppen og ser spent på oss.

En ansatt skjenker forsiktig rykende fersk kaffe til oss på direktørens kontor. Etiopierne er stolte av kaffen sin.

Lærer mye

– For oss i ESS er samarbeid naturlig. Å utveksle erfaringer og kunnskap på kryss og tvers av landegrenser og institusjoner er viktig. Vi samarbeider med organisasjoner som StatAfrica, UN statistics, EU statistics og institusjoner som SSB i Norge. Det er alltid mye å lære, sier han.

Målet hans er å øke troverdigheten og omdømmet for ESS og kunne formidle statistikken de har på en god måte til publikum, beslutningstakere og samarbeidspartnere.

– Folk i Norge er støttende og vennlige og de har allerede gitt oss gode råd til prosjektplanlegging, hvordan vi skal skolere våre ansatte, analysere ved hjelp av ny teknologi og sørge for at vi klarer å formidle, forteller han.

For dem er særlig et stabilt internett og et eget opplæringslokale viktig for å øke kompetansen til de ansatte slik at de kan levere bedre kvalitet og analysere større mengder data.

– Den nye viseadministrerende direktøren, som ennå ikke har tiltrådt, har god erfaring på teknologi, og nå har vi en struktur som gjør at hun vil ha full fokus på teknologisk utvikling framover. Og legger til at de allerede har ansatt 30 unge teknologieksperter som forstår teknologien og hvordan de skal ta dette i bruk framover, sier han.

Selv om det ikke er høylytte protester, så er det ikke å stikke under stol at mange eldre ansatte er litt skeptiske til ny teknologi, forteller han.

OPPLÆRING: Etiopias statistikkbyrå har bygget et opplæringssenter, som skal styrke de ansatte på kunstig intelligens og stordata.

Nina Hanssen

Nye verktøy og nett

– Ved å tilby dem moderne verktøy som iPader og smarttelefoner med nett, skal vi la folk teste ut i sitt eget tempo. Da kan det hende at det blir lettere å innføre teknologien i arbeidshverdagen senere, sier han.

Ifølge Dr. Beker er ESS en viktig premissleverandør for beslutningstakerne.

– Politikerne stoler på oss, da vi bruker forskningsbaserte, kjente metoder når vi samler inn data. Våre ansatte er uavhengige, følger etiske retningslinjer og åpenhet er viktig. For meg er det også viktig at det vi leverer er å stole på og at informasjonen skal være tilgjengelige for alle. Her har vi mye å lære av SSB som er flinke på å kommunisere ut til samfunnet, sier han.

Dr. Beker er opptatt av omdømme og at alle kan stole på at de har kvalitet i alle ledd.

På toppen av Addis

Utsikten er fantastisk fra det nye forsknings- og opplæringssenter, og i de nye lokalene har det meste de trenger for å kjøre kurs og opplæring.

En av de som styrer denne avdelingen er direktør Damtew Berhanu. Han er stolt av at de allerede har gjennomført flere kurs her, da Dag Roll-Hansen fra SSB besøkte dem tidligere i høst.

– Her har vi ambisiøse mål. Vi har allerede gjennomført fire runder med opplæring siden midten av september i år. Med gode resultater, sier han og viser vei i de nye åpne undervisningslokalene.

Her har de også internett, og kursdeltakerne får utdelt verktøy for å teste ut ny teknologi som kan brukes i arbeidshverdagen.

I dag jobber det 2439 heltidsansatte i ESS, i tillegg til rundt 3000 vikarer og folk på korttidskontrakter. ESS har rundt 25 kontorer med fra 150 til 350 ansatte spredt i hele landet.

Offentlige ansatte uten fagforening

Landet har ennå ikke ratifisert ILO-konvensjonen (C-131) som tillater å etablere en nasjonal minstelønn. Det betyr at for eksempel tjenestemenn omfattet av arbeidsloven, statsansatte (siviltjenestemenn), har egne regler som betyr at de ikke har lov å danne en fagforening slik at de kollektivt kan forhandle, kreve og rådføre seg med regjeringen.

Dette overlater de til lederne i de statlige institusjonene. Slik er det også i ESS.

– Det finnes ikke noen fagforeninger her. Hvis det er klager så må dette gå til ombudsmannen Sisay Endale Werku ved Ethiopian Statistical Service eller de kan gå rettens vei, bekrefter Dr. Beker.

Han kan ikke gi en oversikt over hvor mye de enkelte arbeidstakerne tjener da dette er avhengig av stilling, arbeidssted og arbeidsoppgaver.

– Så vidt jeg kjenner til finnes det ikke en fullstendig oversikt over hva offentlige ansatte tjener, sier direktøren.

Han mener at de har et viktig samfunnsoppdrag og at de ansatte derfor bør ha bedre lønnsvilkår.

ORDNER LØNN: Ombudsmannen Sisay Endale Werku ved Ethiopian Statistical Service tar opp forholdene for de ansatte med ledelsen. Det er ingen fagforening her.

Nina Hanssen

Norsk LO samarbeider med etiopisk fagbevegelse

Selv om ikke de offentlige ansatte i Etiopia organiserer seg, så samarbeider norsk LO med fagbevegelsen CETU i landet.

Den nasjonale prosjektkoordinatoren Wondimu Dirar har ansvar for at samarbeidet mellom fagbevegelsen i de to landene fungerer.

Etter hans mening er det lenge til de har anstendige arbeidsforhold i Etiopia og mener det er vanskelig å få gjennomslag for høyere lønnsbetingelser.

Dirar sier at arbeidstakere i Etiopia som i resten av verden er under kontinuerlige utfordringer på grunn av alt som skjer både i hjemlandet og resten av verden.

– Spesielt har covid-19, konflikten i enkelte deler av Etiopia, og at landet fortsatt er suspendert fra African Growth and Opportunity Act (AGOA), utfordret landets økonomi. Dette påvirker også økonomien til de enkelte arbeidstaker ettersom lønningene er lave, spesielt i industri og landbrukssektoren.

Under pari

– Etter min mening er arbeidsforholdene i disse sektorene under pari, flertallet er lavtlønnet, og her er det langt igjen til at du kan kalle det anstendig arbeid. Men det er også utfordringer knyttet til juridiske og politiske forhold, sier han.

Wondimu Dirar synes personlig at det er trist at ikke landet ennå har ratifisert ILO-konvensjonen (C-131) som tillater dem å etablere en nasjonal minstelønn.

– Det betyr at for eksempel tjenestefolk ikke er omfattet av arbeidsloven, statsansatte (siviltjenestemenn) har egne regler som betyr at de ikke har lov å danne en fagforening slik at de kollektivt kan forhandle, kreve og rådføre seg med regjeringen, bekrefter han.

Han forteller videre at fagforeninger i Etiopia ikke er som andre steder.

Fagforeninger er ikke politiske

– Etter min personlige oppfatning, så har vi har en praksis i vårt land som skiller seg fra andre land. Våre fagforeninger er ikke partipolitiske og involverer seg derfor ikke med politiske spørsmål. Jeg snakker ut fra min egen mening nå og ikke på vegne av CETO, presiserer han.

Og legger til at samarbeidet med norsk LO er viktig for dem.

– Etiopiske arbeidere, spesielt lavtlønnede industrisonearbeidere, arbeidere i den uformelle sektoren og i landbrukssektoren, har komplekse utfordringer. Etter min mening så burde fagbevegelsen her være en del av løsningen. Jeg mener det er et stort behov for å forbedre det juridiske og politiske rammeverket, sier han.

Wondimu Dirar tror samarbeidet med LO har hjulpet CETU til å organisere og fagorganisere flere arbeidstakere i landet.

– Nå er mange flere organiserte i landet og da er neste steg å søke mer innflytelse slik at de kan forhandle og kreve bedre arbeidsforhold for at grunnleggende arbeidsrettigheter blir oppfylt, sier han.

Han er overbevist om at CETU i dag er en sterk stemme i landet i kampen mot tvangsarbeid, menneskehandel og barnearbeid som egentlig er moderne slaveri. Blant annet takket være støtten fra norsk LO, avslutter Ondimu Dirar.

I tillegg jobber de to fagorganisasjonene i andre internasjonale fora, der de sammen fremmer saker viktige for etiopiske arbeidstakere og kampen om anstendige arbeidsforhold.