Våger de å stole på folket?
Selv etter mange og lange år med borgerlig styre har danskene ikke mistet troen på velferdsstaten. De er til og med villige til å finansiere den.
I likhet med en rekke europeiske land sliter også Danmark med store underskudd. Før eller siden må regningen betales. Men skal vi tro Ugebrevet A4 nekter danskene å bruke øksa på de offentlige tjenestene. De vil heller betale mer skatt.
Undersøkelsen Ugebrevet A4 har fått gjennomført viser at bare en av åtte vil kutte i velferden for å dekke statens underskudd. Den løsningen flest slutter opp om er å øke skattenivået. Av de spurte svarer 43 prosent at høyere skatt er den beste måten å rette opp underskuddet. En annen løsning som fire av ti stiller seg bak, er brukerbetaling av enkelte offentlige tjenester.
”Den offentlige sektor rører du bare ikke ved. Det er hjertebarnet og definisjonen på Danmark”, sier professor Møller Hansen i en kommentar til undersøkelsen. Også her hjemme har vi en rekke målinger som viser at folk er villige til å betale mer i skatt hvis de er trygge på at pengene gir bedre skole, helse og omsorg. Og i likhet med i Danmark er det bred politisk oppslutning om selve grunntanken – at vi skal ta vare på hverandre gjennom en aktiv stat. Mye av den politiske av debatten går rundt organiseringen av dette tilbudet. Skal det skje gjennom private løsninger finansiert av offentlige midler, eller håndteres av en sterk offentlig sektor?
Den norske rødgrønne regjeringen valgte i sin første Soria Moria-erklæring å love at skattenivået skal ligge fast i stortingsperioden. Den garantien ble gjentatt i fjor. En tilsvarende forsikring har bidratt til at den danske blå regjeringen har overlevd det ene valget etter det andre. Men med store underskudd og en kraftig underfinansiert offentlig sektor – rundt 95 milliarder kroner i år, må det snart tas noen alvorlige valg. Signalene fra de danske regjeringspartiene er at økte skatter ikke er vegen å gå. Også statsminister Jens Stoltenberg har stått fast på at skattenivået skal ligge fast.
Begrunnelsen for et slikt standpunkt kan være frykten for at økt skattenivå vil ramme konkurranseevne og arbeidsplasser, og slik virke mot sin hensikt. Eller så tror man ikke på det velgerne sier i meningsmålinger og frykter valgnederlag. Frykt er ikke noe godt utgangspunkt for å berge den nordiske velferdsmodellen. Politikerne må vise mot og handlekraft skal velferdsstaten overleve.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
SOLCELLE-BYGDA: Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Debatt
Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
En skam for velferdsstaten at det fremdeles finnes fattigdom i Norge
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Forbundsleder Ulf Madsen informerte landsrådet om FLTs gjennomslag i forhandlingene med IE. Han var klar på at forhandlingene nå er avsluttet - det som ble presentert er det samme som et ekstraordinært landsmøte skal ta stilling til.
Kai Hovden
