JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vegrer seg for å anmelde familievold

Politiet har instruks om å anmelde ved utrykninger som gjelder familievold, men gjør det svært sjelden, viser doktorgrad.

Justisminister Knut Storberget (Ap) lovet onsdag økt innsats mot familievold

– Vi er mye flinkere til å si ifra og flyr til media når politiet kommer for sent, eller noen tukler med naboens bil. Men når vi har en mistanke om at noe er galt i naboleiligheten, og vi ser et blått øye på en unge, har vi problemer med å si ifra, uttalte Storberget til TV 2.

Men ifølge doktorgradsavhandlingen «Politiinngrep i familiekonflikter» ligger en del av problemet i ministerens egne rekker.

– Politiet har instruks om å anmelde vold, men gjør det i svært få tilfeller. Patruljene har en rekke begrunnelser for å la være å skrive anmeldelser. Voldens alvorlighetsgrad, et utydelig hendelsesforløp og motstand mot samarbeid fra offerets side spiller inn, sier doktorgradsforfatter Geir Aas til Forskning.no.

Skjønnsvurderinger

Storberget viste i sitt utspill til en undersøkelse som viser at 1.300 barn rapporterer ukentlig om at de er utsatt for, eller har vært vitne til, vold i hjemmet.

Doktorgraden, som tar for seg menns vold mot kvinner, avdekker også at politipatruljene ofte blir bedt av kvinnene om å la være å anmelde saken, til tross for at lovverket tilsier det og politiet har skjerpet instruksen.

– Dette setter gjerne politipatruljen i et dilemma. Konflikten mellom hensynet til loven og instrukser på den ene siden og hva som føles rett og formålstjenlig på den andre siden, kan være vanskelig, sier Aas.

Politifolkene i Oslo som er intervjuet i avhandlingen gir uttrykk for at familievoldssakene representerer den vanskeligste delen av arbeidet.

De føler seg maktesløse i møtet med tragediene de møter og peker på manglende erfaring, autoritet og legitimitet i å mekle og gi råd i møte med mennesker som er eldre enn dem selv, skriver Forskning.no.

Alternativ handlingsplan

Politiet sier også at det etablerte svart-hvittbildet av en svak kvinne og en sterk mann som slår, i mindre grad møter dem i praksis.

– Det er den episodiske familievolden som ofte gjelder. I tillegg har politiet ofte negative erfaringer med ofrene, sier Aas.

Et samlet storting har i høst sluttet seg til justisministerens ønske om å heve straffenivået for grove voldsforbrytelser.

Geir Aas viser til eksempler hvor straffereaksjon har gjort situasjonen verre. Han mener det trengs en alternativ handlingsplan og viser til gode erfaringer fra Killingbeck-prosjektet i Storbritannia.

– Filosofien i prosjektet er at så lenge noen ser kvinnen som blir mishandlet og oppsøker henne, blir det vanskeligere å mishandle henne. Virkemidlene er besøk, samtaler og brev med mer, og kvinnens nettverk, naboer og familie bistår. Politiet kan ikke løse familievolden alene, sier forskeren.(ANB-NTB)

Warning
Annonse
Annonse