CHRISTINA HALVORSEN

Smak på disse embetstitlene: Rådmann. Fylkesmann. Sivilombudsmann. Lensmann. Helsesøster. Jordmor. Noe som skurrer?

– Det er rart at vi opprettholder disse begrepene i en tid da vi ønsker at roller skal kunne fylles av ulike kjønn og ulike mennesker, sier likestillingsombud Sunniva Ørstavik til Avisenes Nyhetsbyrå(ANB).

Roper ikke på guttene

Likestillingsombudet trekker frem fokuset på rekruttering til helsevesenet.

– Yrkestitlene jordmor og helsesøster roper ikke akkurat på dagens unge gutter. Vi har allerede flere glitrende eksempler på dyktige menn som jobber som helsesøstre, eller «helsebrødre», men de er i fåtall, sier Ørstavik.

På samme måte mener Ørstavik det er en viktig symbolsk endring å bruke kjønnsnøytrale titler for å få flere kvinner inn i maktposisjoner som for eksempel rådmenn og lensmenn.

– Det er riktignok en liten symbolsk handling, og mange andre skritt må tas for å kjempe mot stereotypiene våre, men å endre titlene kan være et viktig lite skritt, påpeker ombudet.

Ørstavik viser samtidig til at flere og flere allerede har begynt å bruke kjønnsnøytrale titler.

– De politiske partiene, for eksempel, har gått bort fra ordet «formann» og over til «partileder».

Stereotypier

Ørstavik oppfordrer til å bruke kjønnsnøytrale titler.

– Som ombud utfordrer jeg oss alle til å tenke over disse stereotypiene som vi bekrefter med gammeldags tittelbruk. Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Det er ikke på grunn av disse titlene, men jeg mener at språk er makt, og det ville være lurt av oss å ikke feste tradisjonelle kjønnsbetegnelser til tradisjonelle roller i samfunnet, sier Ørstavik.

Vil utrede

Astrid Grydeland Ersvik, leder av landsgruppen av helsesøstre, sier tittelen helsesøster nå skal utredes i landsgruppen.

– Dette har vært oppe som tema hos oss i mange år. Vi har ikke vedtatt at tittelen skal endres, men vi skal nå se på om vi kan komme opp med gode alternativer, sier Ersvik.

Ersvik sier det eksisterer ulike oppfatninger av tittelen helsesøster.

– Her er det ulike meninger både blant helsesøstre og brukere. Våre mannlige kolleger sier tittelen aldri har vært noe problem. Men vi ser at i forhold til rekruttering kan tittel være en utfordring. Vi er enige i at en tittelendring kan være et lite viktig skritt for å rekruttere flere menn, men ikke det eneste skrittet, sier Ersvik.

Mer opptatt av innhold

Kirsten Lehne Pedersen er en av mange kvinnelige rådmenn i Norge og jobber i Andøy kommune i Nordland. Hun sier at hun ikke har noen problemer med tittelen som rådmann.

– Jeg er mer opptatt av innholdet i tjenestene og at folk forstår titlene. Hvis det går an å finne kjønnsnøytrale titler som folk vil forstå er jo det fint. Men for meg er ikke dette en stor og viktig sak, og jeg ser ikke noe umiddelbart behov for å gjøre noe med dette, sier Pedersen. (ANB)

CHRISTINA HALVORSEN

Smak på disse embetstitlene: Rådmann. Fylkesmann. Sivilombudsmann. Lensmann. Helsesøster. Jordmor. Noe som skurrer?

– Det er rart at vi opprettholder disse begrepene i en tid da vi ønsker at roller skal kunne fylles av ulike kjønn og ulike mennesker, sier likestillingsombud Sunniva Ørstavik til Avisenes Nyhetsbyrå(ANB).

Roper ikke på guttene

Likestillingsombudet trekker frem fokuset på rekruttering til helsevesenet.

– Yrkestitlene jordmor og helsesøster roper ikke akkurat på dagens unge gutter. Vi har allerede flere glitrende eksempler på dyktige menn som jobber som helsesøstre, eller «helsebrødre», men de er i fåtall, sier Ørstavik.

På samme måte mener Ørstavik det er en viktig symbolsk endring å bruke kjønnsnøytrale titler for å få flere kvinner inn i maktposisjoner som for eksempel rådmenn og lensmenn.

– Det er riktignok en liten symbolsk handling, og mange andre skritt må tas for å kjempe mot stereotypiene våre, men å endre titlene kan være et viktig lite skritt, påpeker ombudet.

Ørstavik viser samtidig til at flere og flere allerede har begynt å bruke kjønnsnøytrale titler.

– De politiske partiene, for eksempel, har gått bort fra ordet «formann» og over til «partileder».

Stereotypier

Ørstavik oppfordrer til å bruke kjønnsnøytrale titler.

– Som ombud utfordrer jeg oss alle til å tenke over disse stereotypiene som vi bekrefter med gammeldags tittelbruk. Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Det er ikke på grunn av disse titlene, men jeg mener at språk er makt, og det ville være lurt av oss å ikke feste tradisjonelle kjønnsbetegnelser til tradisjonelle roller i samfunnet, sier Ørstavik.

Vil utrede

Astrid Grydeland Ersvik, leder av landsgruppen av helsesøstre, sier tittelen helsesøster nå skal utredes i landsgruppen.

– Dette har vært oppe som tema hos oss i mange år. Vi har ikke vedtatt at tittelen skal endres, men vi skal nå se på om vi kan komme opp med gode alternativer, sier Ersvik.

Ersvik sier det eksisterer ulike oppfatninger av tittelen helsesøster.

– Her er det ulike meninger både blant helsesøstre og brukere. Våre mannlige kolleger sier tittelen aldri har vært noe problem. Men vi ser at i forhold til rekruttering kan tittel være en utfordring. Vi er enige i at en tittelendring kan være et lite viktig skritt for å rekruttere flere menn, men ikke det eneste skrittet, sier Ersvik.

Mer opptatt av innhold

Kirsten Lehne Pedersen er en av mange kvinnelige rådmenn i Norge og jobber i Andøy kommune i Nordland. Hun sier at hun ikke har noen problemer med tittelen som rådmann.

– Jeg er mer opptatt av innholdet i tjenestene og at folk forstår titlene. Hvis det går an å finne kjønnsnøytrale titler som folk vil forstå er jo det fint. Men for meg er ikke dette en stor og viktig sak, og jeg ser ikke noe umiddelbart behov for å gjøre noe med dette, sier Pedersen. (ANB)