Vil ha sterkere skolesatsing
Fortsetter utviklingen vil bare hver fjerde person i yrkesaktiv alder bare ha fullført grunnskolen i 2030. Hvordan kan vi stoppe frafallet fra videregående skole?
Dette er en av de aller viktigste og mest akutte problemstillingene i utdanningspolitikken. Utfordringen må møtes med bred innstas både når det gjelder skolens innhold, organisering og ressursbruk. Det er enighet om at det som defineres som «tidlig innsats» er en nøkkelfaktor. Det vil si at oppmerksomheten i forhold til frafall starter på langt lavere klassetrinn enn i dag. Samtidig må innholdet i undervisningen gjøres mer praksisnært og relevant for den enkelte elevs ønsker og evner. Bedre rådgivnings- og veiledningstjeneste og tettere oppfølging av den enkelte elev er også viktig, sammen med alle yrkesfaglige elever må sikres en kvalitativt god læreplass. I uttalelsen fra LO-kongressen løfter vi også fram betydningen av de regionale karrieresentra som er etablert. De er basert på partnerskap mellom LO, NHO, NAV, KS og fylkeskommunene.
Hva er konsekvensen for samfunnet dersom én av fire ikke har fullført videregående skole?
Det vil være en fullstendig uakseptabel situasjon, som vi ikke på noen måte kan la skje. I tillegg til personlige belastninger og redusert livskvalitet blir det kompetansetap for samfunnet, utstøting fra arbeidslivet og store samfunnsøkonomiske tap.
Er muligheten til å ta videregående opplæring i moden alder, gode nok?
Nei, til tross for mange formelle rettigheter er det færre arbeidstakere enn ønskelig som benytter disse mulighetene, spesielt blant de som ikke har fullført videregående opplæring. Dette har sammenheng med manglende motivasjonsarbeid, og at de fleste kommuner og fylkeskommuner sitter musestille, og håper at ingen skal oppdage at de faktisk har noen rettigheter. LO ønsker en samlet nasjonal oppfølging som sikrer at de voksnes rettigheter oppleves som reelt tilgjengelig for alle, og tilgodeses med nok ressurser.
Vil vi ikke ha behov for ufaglært arbeidskraft i framtida?
Et samfunn må til enhver tid måtte gjøre best mulig bruk av de arbeidskraftressurser en har. Ingen fag eller yrker er fritatt fra endring og utvikling, og ingen mennesker er uten behov for menigsfylte jobber og personlig utvikling. Derfor må kompetanseutvikling og livslang læring bli et gode for alle – ikke bare de som har mye utdanning fra før.
Blant innvandrere er det mange overkvalifiserte arbeidstakere spesielt i servicejobber og mange får ikke godkjent sin utdanning i Norge. Det må være tragisk for den enkelte og ressurssløsing for samfunnet. Hvordan kan dette endres?
Det er klart behov for bedre anerkjennelse av innvandreres kompetanse. LO har lenge arbeidet for at det må bli lettere å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge, samtidig som vi må sikre oss at vi reelt sett snakker om utdanning på samme nivå, enten den er tilegnet i Norge eller i utlandet. Her finnes det også eksempler på at kontrollen har vært for svak.
LO-Aktuelt nr. 10/2009
Mest lest
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
Arkivfoto: Håvard Sæbø