JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil styrke frontfaget

Når statsministeren om kort tid møter partene i arbeidslivet for å lufte ut etter en konfliktfylt streikevår, er budskapet fra LO klart: Frontfagsmodellen skal bestå.

– Jeg registrerer at mange har ment mye om frontfagets framtid. Vi kan være med på å vurdere enkelte justeringer, men modellen har tjent Norge godt. Derfor vil vi styrke frontfagsmodellen snarere enn å svekke den, sier LO-leder Roar Flåthen til NTB.

– LES OGSÅ: Flåthen varsler endringer

Årets lønnsoppgjør ble turbulent, med en rekke store streiker - ikke minst i offentlig sektor. Partene legger skylden på hverandre, og før sommeren var tonen særlig skarp mellom fagforeningslederne i staten og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap).

Reform

Det er blant annet på denne bakgrunnen at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) 27. august inviterer til møte for å diskutere erfaringene fra årets lønnsoppgjør. Til stede vil være representanter for LO, Unio, YS, Akademikerne, NHO, KS, Spekter, Virke, Fellesforbundet og Norsk Industri.

Det er ventet at partene vil bruke møtet til å diskutere mulige endringer i forhandlingssystemet i offentlig sektor. Årsaken er at de kommuneansatte ble med på streiken, nærmest som nissen på lasset. Staten er frontfag i offentlig sektor og da streiken var et faktum her - for første gang på 28 år - fant ikke mekleren noen grunn til å legge fram en skisse i kommuneoppgjøret.

– LES OGSÅ: Flåthen i front for frontfaget

– Vårens konflikt i staten og følgekonflikt i kommunene setter et stort spørsmålstegn ved hele forhandlingsstrukturen i offentlig sektor. Streiken var unødvendig og kunne ha vært unngått, sa Flåthen til ANB tidligere i sommer.

En felles offentlig arbeidsgiverforening er en mulighet, et forslag som også har vært oppe til vurdering tidligere.

– Det er åpenbart grunnlag for evalueringer, også innenfor det enkelte tariffområde, sier Flåthen til NTB.

Frontfag

Et annet aspekt som kan forklare den hissige stemningen fra i vår, er uenigheten om frontfagsmodellen. Hovedsammenslutningen Unio har kritisert frontfagsmodellen for ikke å fange opp den reelle lønnsøkningen i industrien.

– De sentrale lønnsforhandlingene i industrien gir bare en pekepinn. Resultatet er ingen fasit som vi følger slavisk, sa Unio-leder Anders Folkestad til NTB før lønnsoppgjøret startet. Han viste til at rammen i frontfagoppgjøret de siste årene har økt med rundt 2 prosent etter lokale forhandlinger.

– LES OGSÅ: – Bakkes kritikk bommer

Rigmor Aasrud la stikk motsatt forståelse til grunn. Hun påpekte at de sentrale rammene fra frontfagsoppgjøret ikke skal være et gulv for lønnsutviklingen i offentlig sektor, men snarere et tak.

Skulle striden om frontfaget bli gjenstand for debatt under møtet med statsministeren, vil LO-leder Roar Flåthen bruke mye tid på å argumentere for modellens fortreffelighet.

– Statistikken viser en god parallellitet i lønnsutviklingen i industrien og offentlig sektor. Jeg mener de offentlig ansatte har tjent godt på at industrien har gått foran. Kritikken mot frontfagsmodellen er overdrevet. Avvikene er ikke store når vi sammenligner offentlig sektor med industrien som helhet, sier han. (ANB-NTB)

Frontfagsmodellen ble lansert i 1966, da et utvalg under ledelse av SSBs daværende direktør Odd Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.

Når lønnsoppgjøret gjennomføres forbundsvist, innledes det med forhandlinger om overenskomster innen konkurranseutsatt industri.

Hvilke overenskomster som utgjør frontfagene, varierer i noen grad fra oppgjør til oppgjør.

Annonse
Annonse

Frontfagsmodellen ble lansert i 1966, da et utvalg under ledelse av SSBs daværende direktør Odd Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.

Når lønnsoppgjøret gjennomføres forbundsvist, innledes det med forhandlinger om overenskomster innen konkurranseutsatt industri.

Hvilke overenskomster som utgjør frontfagene, varierer i noen grad fra oppgjør til oppgjør.