JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Willoch synes ikke Frp er et borgerlig parti

I 1963 var Kåre Willoch (85) med på en historisk regjeringsdannelse på borgerlig side. I dag mener han Frp knapt nok fortjener betegnelsen borgerlig.

knut.viggen@lomedia.no

I disse dager er det 50 år siden John Lyng dannet den aller første ikke-sosialistiske/borgerlige regjeringen i Norge etter 2. verdenskrig.

På jubileumsdagen, 28. august, var tidligere statsminister og medlem av Lyng-regjeringen, Kåre Willoch, og professorene Francis Sejersted og Rune Slagstad invitert til frokostmøte i regi av den liberale tankesmien Civita. De kom for å snakke om det som skjedde sommeren 1963 og i de fire ukene Lyng-regjeringen fikk regjere før den ble kastet og Einar Gerhardsen igjen kunne overta.

Det ble et møte med tre slagferdige veteraner som stadig overgikk hverandre i små politiske stikk, anekdoter og ironi og som mer enn en gang fikk frokostsalen, med en klar overvekt av Høyre-sympatisører, til å humre og le.

Kings Bay-saken

Mest humring skapte Willoch. I 1963 ble han statsråd for handel og skipsfart i Lyng-regjeringen.

– Arbeiderpartiet viste en utrolig klossethet under behandlingen av Kings Bay-saken, Lyng var den store politiske strategen, mente Willoch, som også kommenterte hvorfor det ble Borten og ikke Lyng som to år senere ble regjeringens sjef etter at det ble borgerlig flertall ved valget.

– I 1965 var situasjonen annerledes. Da hadde man to brukbare kandidater til en posisjon (Lyng og Venstres Bent Røiseland red. anm.) og valgte den tredje (Borten red. anm.), sa Willoch og fikk dagens sterkeste lattersalve.

Uten balanse

Willoch kom også inn på dagens situasjon der sjansen for en ny borgerlig regjering etter stortingsvalget synes overhengende. Men han vet ikke om betegnelsen borgerlig passer på et eventuell nytt regjeringssamarbeid der Frp er med.

– Kan man være borgerlig hvis man gir blaffen i å ha balanse i budsjettene, spurte Willoch med dårlig skjult hentydning til Fremskrittspartiet. Han mente at det også er paradoksalt at Fremskrittspartiet vil strø ut milliarder av kroner fra oljefondet og samtidig er det partiet som er mest imot innvandring.

– En slik pengebruk vil jo øke innvandringen sterkt, sa Willoch, som kort kommenterte det han hadde sagt til FriFagbevegelse etter frokostmøtet.

– Jeg har alltid vært opptatt av å holde budsjettene. For meget og for lite forderver allting. Vi trenger alltid innvandring, men det må ikke bli så meget at det blir for fullt, forklarer Willoch.

Myrdet julenissen

I anledning 50-årsjubileet har Nils-Petter Enstad, tidligere informasjonssjef og studiesjef i Kristelig Folkeparti, laget pamfletten «Sommeren som endret Norge», i samarbeid med Civita. Den handler nettopp om de dramatiske dagene i 1963 som førte til Gerhardsen-regjeringens fall. Selv var Enstad 10 år i 1963, men husker fortsatt godt stemningen rundt frokostbordet i augustdagene for 50 år siden.

– Å kaste Gerhardsen var omtrent som å myrde julenissen, skriver Enstad i boken der omslaget er fotograf Arne Svendsens bilde av Einar Gerhardsen som går ned fra og John Lyng som går mot Stortingets talerstol. Etter Stortingsvalget i 1961 mistet Arbeiderpartiet sitt rene flertall. Dermed lå muligheten åpen for at en parlamentarisk situasjon kunne oppstå. Den kom med Kings Bay-saken.

– Sommeren 1963 ble sommeren da politikken vendte tilbake til den offentlige debatt, konstaterer Enstad.

Annonse
Annonse