Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Dette er å spenne beina under den tryggheten og forutsigbarheten folk har hatt i forhold til pensjonen sin, som de har vært med og betale, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Ifølge Fagforbundets pensjonsekspertise risikerer blant annet en rekke hjelpepleiere, vaktmestere og barnehageassistenter å tape over en million kroner hvis deres kommunale arbeidsplasser konkurranseutsettes. Først og fremst ved tap av pensjonsrettigheter ved overgang fra kommunal tjenestepensjon til private innskuddsordninger.

– Det er et pensjonsran som foregår, alt etter hvor lenge du har stått i jobb når konkurranseutsettingen skjer. Og det er i første rekke de som står i førstelinje ute på arbeidsplassene som rammes av dette, sier Davidsen.

Ulike sparegriser

– Hva er pensjon? Jo, det er sparing av lønn for å ha noe å leve av senere. Arbeidsgivere i kommunesektoren setter av 15 prosent av lønnskostnadene til pensjon, mens minimumsordningene som vi kjenner fra Adecco, Norlandia og andre private går fra to til fem prosent, som er maks. Det er opplagt hvilken sparegris som er størst, sier Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag.

Han mener den enkle og brutale konsekvensen av å gå fra kommunal tjenestepensjon til privat innskuddspensjon er lavere pensjon.

– Det er veldig ofte ikke en livsvarig pensjon, men en utbetaling over ti år. Muligheten til å slutte tidligere blir også kraftig redusert. Man kan ikke framstille dette som likeverdige ordninger, ifølge Fuglevaag.

Tas fra de ansatte

Dersom man skulle være så uheldig å bli ufør, kan tapene bli enda større. Mange innskuddsordninger har ikke uføresikring, og privat uføreforsikring er dyrt, minner Fuglevaag om. Han innrømmer at innskuddsordninger kan virke fleksibelt for dem som ofte bytter jobb, men at hyppige jobbskifter uansett ikke er vanlig i det offentlige.

I en innskuddsordning kan man ofte bestemme graden av risiko selv.

– Dette har de fleste ikke kompetanse til, og mange har heller ikke lyst på særlig risiko. Dessuten kunne man jo være så uheldig at man måtte pensjonere seg under finanskrisen i 2008, og finne ut at 40 prosent av saldoen er borte, sier Fuglevaag.

– Fakta er at mesteparten av besparelsen ved privatisering tas fra de ansattes pensjoner, avrunder Fagforbundets pensjonsekspert. (ANB)

Kari (59) er vaktmester på 19. året med en lønn på 335.000 kroner. Planlegger å slutte som 62-åring. Kommunen skal konkurranseutsette vaktmestertjenesten. Kari mister retten til AFP, må ha vært ansatt 7 av siste 9 år i privat sektor, og hun må jobbe til hun fyller 67 år. Opptjent pensjon på 19/30-deler av full pensjon endres til 19/40-deler. Mister uføresikring i ny pensjon. Beregnet tap på AFP fra 62 til 67, samt tapt tjenestepensjon er 1.179.000 kroner.