Å skyte påstander med argumenter
En «åpen historiefaglig debatt» om Tranmæls ideologiske posisjon og hva slags merkelapp som passer, er ingen imot, men kanskje ikke i LO-Aktuelt, undrer Terje Halvorsen i et nytt tilsvar til Nik. Brandal.
Historiker Nik. Brandal kom i LO-Aktuelt nr. 9 med angrep på meg og andre historikere som hadde skrevet bøker om fagbevegelsens historie, med påstander om hva som sto og ikke sto i bøkene: Vi var angivelig bare opptatt av konflikter og kamp, ikke av samarbeid. Han begrunnet det med historikernes politiske bakgrunn og plusset på med sterke meninger om hvorfor LO og forbundene valgte oss: «De ønsket historikere ‘som tenker som dem selv’». At disse to påstandene ikke hang sammen, var åpenbart for alle andre enn Brandal. Jeg svarte i samme nummer og tilbakeviste Brandals påstander både om innholdet i bøkene og ansettelsesbegrunnelsene. Andre har supplert oss seinere. Noe svar fra Brandal har ikke kommet. Men i LO-Aktuelt nr. 18 forsøker Dag Einar Thorsen seg på en hjelpeaksjon for Brandal («Å skyte spørsmål med kanon»). Den er ikke vellykket.
Ett spørsmål Brandal reiste var om Martin Tranmæl, Arbeiderpartiets sterke mann i mellomkrigstiden, var «anti-revisjonist» og dermed også revolusjonær? «Det var han vel ikke?», både spør og svarer han. Dette erklærte flere av oss seg uenige i, og Jorunn Bjørgum, som Brandal angrep, ga et tilsvar i nummer 17 av LO-Aktuelt. Nå er åpenbart også Thorsen enig i at Tranmæl var revolusjonær. Til gjengjeld kommer han med en ny definisjon av «revisjonist» som gjør alle av betydning på venstresiden som skrev og talte etter 1900, inklusive både Lenin og Tranmæl, til revisjonister. Men begrepet brukt slik sier ikke noe om hva Tranmæl sto for og er dermed uinteressant i vår sammenheng. Den bryter også med vanlig bruk av begrepet i historiefaget og i politikk.
En «åpen historiefaglig debatt» om Tranmæls ideologiske posisjon og hva slags merkelapp som passer, er ingen imot, men kanskje ikke i LO-Aktuelt? Utgangspunktet må uansett være den historiefaglige forskningen.
En diskusjon må være saklig for å ha noen hensikt. Det innebærer å forholde seg til fakta og argumenter. Thorsens debattnivå er dessverre lite løfterikt. Han framstiller det som om Brandal bare har stilt spørsmål, mens han i virkeligheten har kommet med sterke påstander. Brandal ville bare bringe inn «nye perspektiver» på fagbevegelsens historie, skriver Thorsen, mens jeg påpekte at perspektivene slett ikke er nye, men i høy grad finnes i de bøkene han kritiserer. Thorsen hevder at Brandal utsettes for «hersketeknikk overfor en yngre kollega» (fra Jorunn Bjørgum). Ærlig talt: det er lov å stå fram med sterke meninger og kritikk av kolleger, men da får en da finne seg i at de det gjelder tar til motmæle. Og med sine 38 år har Brandal knapt krav på noe særvern for mindreårige.
Mitt tilsvar var en bestilt kommentar fra journalisten som lagde oppslaget med Brandal. Nå kan Thorsen fortelle at det var «panikkartet». Jeg tilbakeviste Brandals påstander som uriktige og urimelige. Ifølge Thorsen bekrefter dette at Brandal «tråkket på noen ømme tær». Ethvert svar, eller ikke noe svar, hadde utvilsomt gitt Thorsen samme «bekreftelse». En debatt ført på en så usaklig måte melder jeg meg ut av.
For andre lesere kan jeg opplyse at jeg overhodet ikke har noen «ømme tær» for å ha neglisjert samarbeidet i arbeidslivet i mine bøker. I bind 2 av Sjømannsforbundets historie (2007) redegjør jeg for eksemåel utførlig for forbundets samarbeid med Rederiforbundet om den omfattende rasjonaliseringen om bord på 60-tallet (kap.1), om samarbeidet – også med statsmakten – om tiltak mot skipsfartskrisen etter 1973 (kap. 6) og om samarbeidet for å oppnå «like rammevilkår» med EU-landene etter 1990 (kap. 11 og 12) – et samarbeid som er den røde tråd i bokas tredje og siste del. Fortsatt er det lurt å lese bøkene før en uttaler seg om dem.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 20/2011)
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Sissel M. Rasmussen
LO-lederen advarer topplederne om årets lønnsoppgjør
Håvard Sæbø