JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Åpne kontorlandskap handler for mye om penger og for lite om arbeidsmiljø, mener forsker

Et typisk trekk ved mange av de åpne landskapene, er at det er dørgende stille der, sier psykolog og forsker Knut Inge Fostervold.
CELLER: Psykolog og forsker Knut Inge Fostervold holder selv til innerst i en lang korridor med cellekontorer på Psykologisk Institutt.

CELLER: Psykolog og forsker Knut Inge Fostervold holder selv til innerst i en lang korridor med cellekontorer på Psykologisk Institutt.

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Det ser fancy ut å jobbe en stund ved en kontorpult, for så å skli ned i en dyp, rød sofa en times tid og deretter bevege seg videre til en barkrakk med den lille, bærbare laptopen. Men hvor effektivt er det egentlig?

Ikke særlig mye, om vi skal tro Fostervold, forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Mer bevegelse i arbeidshverdagen er i og for seg bra for oss, men det betyr ikke at utformingen av arbeidsplassen blir uvesentlig. Øynene er for eksempel konstruert for å se på avstand. Til mindre skjerm, til vanskeligere blir det for synet vårt, påpeker forskeren.

Les også:

– Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor, sier Nav-ansatt

Posten var tidlig ute med å bytte ut cellekontor med åpent landskap. Med tilpasninger på plass, trives de ansatte godt

Han understreker at sanseapparatet ikke endrer seg i takt med teknologien. Og at selv om vi ikke er laget for å sitte stille over lang tid, er det ingen ting som tyder på at stillesittende arbeid blir borte med det første.

– Man har i flere tiår forsket på hvordan kontormøblene kan tilpasses fysikken vår best mulig. Skal all kunnskapen kastes på båten nå, bare fordi vi skal bli mer fleksible?

2500 ansatte i departementene krever faste kontorpulter. Statsråden inviterer til møte om konflikten

Lite positivt i forskningen

Ifølge kommunalminister Monica Mæland viser ikke forskningen at én type kontorløsning er bedre enn en annen. Hun støttet seg på en rapport fra Statsbygg da hun sa dette i spørretimen på Stortinget i vår.

Fostervold, som stort sett har lest det som finnes av forskning på området, skjønner ikke hvordan noen kan falle ned på en slik konklusjon.

– Om man ser på rene forskningsrapporter, er det forstemmende få som har noe positivt å si om åpne landskap. De finnes knapt. Rent statistisk burde det vært mange flere dersom det var noen usikkerhet rundt konklusjonen.

Fostervold etterlyser større debatt om hva som skal til for å gjøre en best mulig jobb. Han påpeker at langt de største utgiftene på en arbeidsplass, går til å lønne menneskene som jobber der. Derfor burde man være interessert i at de yter maksimalt.

– Det er åpenbart at forstyrrelser og støy virker negativt på oss. På samme måte trenger vi god belysning og luft for å fungere. Hvis man skal oppnå et godt arbeidsmiljø, må man minimalisere de negative faktorene, sier Fostervold.

Han påpeker at mange nok klarer å jobbe med støy rundt seg, men at det får ringvirkninger på sikt.

Et kronargument blant dem som forsvarer åpne kontorløsninger, er at vi kommer til å jobbe annerledes i fremtiden. Men heller ikke det får Fostervold til å endre syn.

– Noen sier for eksempel at om ti år har vi ingen skjermer lenger, vi snakker til maskinene. Men hvordan skal det fungere i et åpent landskap? Skal maskinene være konstruert for å bare reagere på en bestemt person og ikke på kollegaen ved siden av?

At robotiseringen skal føre til mindre behov for konsentrasjonsarbeid, har Fostervold ingen tro på, snarere tvert imot.

– Mange kommer til å jobbe med å overvåke de nye maskinene, og det er i hvert fall anstrengende. Systemet vårt er rett og slett ikke laget for intens konsentrasjon over lang tid.

Samarbeid og kreativitet

En annen fremtidsspådom går på at det blir mer samarbeid på tvers. Og da må det vel være en fordel å sitte tett sammen?

– Jo, selvfølgelig. Om man virkelig har behov for det. Men å sette sammen to som ikke har mye med hverandres oppgaver å gjøre og tro at de skal samarbeide, er å tro på julenissen. For enkelte vil det være en kjempefordel, men da må de sitte godt skjermet fra resten av kollegene, så de kan ta direkte kontakt uten å forstyrre andre. Et typisk trekk ved mange av de åpne landskapene, er at det er dørgende stille der – nesten ikke en lyd. For folk ønsker ikke å forstyrre hverandre.

Plass i herberget

Det de ansattes representanter har vært mest skeptiske til på veien mot mer fleksible kontorløsninger, er trolig den planlagte underdekningen. I regjeringskvartalet legges det opp til at 25 prosent av de ansatte til enhver tid er borte fra jobben. Fostervold skjønner at det kan virke smart å gjøre det på den måten, men for den enkelte ansatte kan det være helt ødeleggende.

– Ikke bare for den fysiske jobben man skal gjøre, men det bryter med hele forutsetningen, med den uformelle kontrakten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Han tror resultatet for mange blir at de heller jobber hjemme.

– Hvis mange nok gjør det, ender man opp med en situasjon der miljøet faller sammen, og da blir det i hvert fall ingen samhandling.

Knut Inge Fostervold er ikke i tvil:

– Hvis man er opptatt av arbeidsmiljøet, kan man ikke argumentere for at dette er gode løsninger.

– For trangt i nytt regjeringskvartal

Et typisk trekk ved mange av de åpne landskapene, er at det er dørgende stille der. Folk ønsker ikke å forstyrre hverandre.

– Hvis man er opptatt av arbeidsmiljøet, kan man ikke argumentere for at dette er gode løsninger.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse