MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

– Det er på tide å spørre om miljøhensyn og innsparinger går på bekostning av sikkerheten. Hvor mye er egentlig et menneskeliv verdt, spør Nils Klægstad.

Han ser opp fra bordflaten. Etter over 50 år bak rattet i store, tunge, kjøretøy, har han nettopp lagt bak seg sin tyngste måned som yrkessjåfør.

I romjula satt han, som han har gjort så mange ganger tidligere, bak rattet i sin blå buss hos Nettbuss. Temperaturomslaget hadde forvandlet den hvite snøen på veien til en grå masse av slaps. Midt i en sving møtte han en personbil som hadde mistet veigrepet. Det var ingenting Klægstad kunne gjøre.

– Bilen kom over i min kjørebane og traff meg i fronten. Det var et kraftig sammenstøt, sier Klægstad.

I baksetet satt en åtte år gammel jente. Hun døde da hun kom til sykehuset.

• Transportarbeiderforbundet og Fellesforbundet kan slå seg sammen neste år

Noen få dager

Det er den første dødsulykken Klægstad har vært involvert i. 69-åringen hadde håpet han hadde klart å fullføre yrkeskarrieren uten. Han mener manglende brøyting og strøing av veiene må ta sin del av skylden.

– Jeg hadde ikke mulighet til å unngå sammenstøtet. Veien hadde et lag med slaps på isen. Bussen er så tung at den gikk gjennom slapset, slik at jeg hadde feste i isen. Personbilen skled oppå – og hadde ikke nok feste. Det var som ved så mange liknende ulykker; Politiet sier at det var svært glatt ved ulykkesstedet, konstaterer Klægstad.

Han mener mange slike ulykker kan unngås hvis det brøytes bedre og man tar i bruk salt og strøing.

– Det er ikke snakk om salting og brøyting 160 dager i året. Det er de få dagene det trengs. Ser man på statistikken på vanlig kommunebrøyting i Østfold, så er brøytebilene ute 15–20 ganger i løpet av en vinter. Noen av disse gangene holder det ikke å bare brøyte, fastslår Klægstad.

• Bussjåførene mener kollisjonssikkerheten er for dårlig. Nå ber de Solvik-Olsen om hjelp

Pigg og grus

Han er uenig med de som hevder at det bare er å bruke kjetting. Klægstad tar til orde for at det må strøs mer enn det gjøres i dag.

– Det er et faktum at kjetting ikke hjelper på all slags føre. På godt vinterføre sitter bussen. På islagt vei hjelper det ingenting. Da er salt eller strøing det eneste som hjelper. Dessuten mener jeg at enkelte steder må man gå bort fra å bruke betegnelsen vintervei. I Østfold er det lenge siden man hadde hvite, snølagte veier om vinteren. Nå blir det veldig fort holke og slaps, sier Klægstad.

Han konstaterer at på slikt føre hjelper det ikke å sette på kjetting. Klægstad mener det eneste som fungerer, er stålpigger og sand – eller aller helst finknust grus.

– Grus er det beste. Men jeg skjønner at det ikke kan brukes fin grus på veier med høy hastighet. Da ryker det mange frontruter. Men på veier med 40–50 kilometer i timen, som mange av skolerutene går på, fungerer det helt greit. Den knuste steinen ligger mye lenger og gir godt feste. Sanden blåser bare bort, og ligger som striper langs veikanten, understreker Klægstad.

• Bussjåføren får bot når skolebarna dropper beltet. Han prioriterer å følge med på veien

Trygge skoleveier

Han påpeker at det kjøres mange mil med passasjerer hver dag, og mener man må forlange at de som blir transportert blir tilbudt sikker transport.

– Det er folk i alle aldre som sitter bak meg. Folk som skal til jobb og barn som skal på skolen. Spesielt skolebussing er det mye av. Man kan ikke plassere mange unger i en skolebuss hvis ikke veiene er trygge nok, sier Klægstad.

Bussjåføren er lei av at det alltid er økonomi og miljø som vinner diskusjonen om vinterveiene. Nå mener han at bussnæringen og passasjerene må si klart fra.

– Riksveiene og europaveiene blir holdt bra brøytet. Så er spørsmålet hvilke veier man skal prioritere etter det. Jeg mener veiene der det går skolebuss er viktigst. Så får man ta resten etter hvert. Men ett av problemene er at området den enkelte entreprenøren skal rekke over, er blitt veldig stort. I Østfold er det for eksempel 900 mil med veier. Da må man ha nok folk til å klare det, og man må bruke mer penger på vintervedlikeholdet, sier Klægstad.

SIKRERE VEI: Bussjåfør i Nettbuss, Nils Klægstad, opplevde alle sjåførers største mareritt i romjulen. Nå mener han det er på høy tid å diskutere om økonomi og miljø går ut over tryggheten på veiene.

Morten Hansen

Tatt godt vare på

Selv er han tilbake bak rattet hos Nettbuss. Han berømmer selskapet for måten han ble tatt vare på.

– Jeg fikk ikke lov til å sove alene den første natta, så da overnattet jeg hos en kollega. Dagen etter var jeg ute og kjørte personbil, og et par dager senere var jeg ute med tom buss og en kollega i setet ved siden av. Så har vi tatt ett steg av gangen, og nå er jeg på jobb alene. Oppfølgingen har vært bra, fastslår Klægstad.

Men fortsatt er det situasjoner der han tenker på ulykken.

– En av grunnene til at det har gått såpass bra, er at jeg ikke så jenta. Vi var flere som var på ulykkesstedet, så vi fordelte oppgavene mellom oss. Jeg passet på tilstanden til føreren. Da hun var tatt hånd om, var jenta allerede tatt ut av bilen. Hadde jeg sett den lille jenta, tror jeg at jeg hadde slitt mer, sier Klægstad.

Likevel har det vært episoder hvor han har kjent på hva han har opplevd og tenkt på den forulykkede og familien hennes.

– Det var en dag jeg stoppet ved et fotgjengerfelt ved en skole mens det gikk flere barn over veien, da kom det over meg. Jeg fikk fysisk vondt i hele kroppen. Det var en veldig ubehagelig opplevelse. Jeg håper vi klarer å få de som sitter på pengene til å skjønne at et menneskeliv er mye mer verdt enn de pengene man sparer på vedlikeholdet, sier Klægstad.

NJF-MAGASINET HAR KONTAKTET STATENS VEGVESEN FOR KOMMENTAR. DE ØNSKER IKKE Å KOMMENTERE DENNE ENKELTSAKEN, OG SIER AT DE FØLGER STANDARDENE SOM GJELDER FOR BRØYTING