Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Regjeringen foreslår å øke utgiftene til vedlikehold på jernbane med 3,2 prosent, til drøyt 6,4 milliarder kroner. Samtidig vil de sette av penger til å kjøpe ni nye togsett. Den vil også bruke nærmere en halv milliard på å få mer gods over på jernbanen.

Forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF), Jane B. Sæthre, er ikke imponert.

Så mye vil regjeringen bruke på jernbanen i 2020

– Dette holder ikke i det hele tatt. Vi får ikke gjort noe med etterslepet på infrastrukturen, mangelen på tog eller lønnsomheten til godsselskapene på jernbanen, sier forbundsleder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

Gods på jernbane skvises ut

Hun er mest skuffet over at så lite blir gjort for å bedre godstrafikken på jernbane. Regjeringen vil bevilge 448 millioner kroner til blant annet planoverganger og krysningsspor.

– De holder det de lover når miljøstøtteordningen videreføres. Men igjen ser vi at godstransporten på skinner ikke prioriteres. Problemet er at framføringskapasiteten svekkes. Godset bruker nå lengre tid på strekningen mellom Bodø og Oslo enn i 2002, sier Sæthre.

p

Hun viser til en sak på nrk.no, hvor det går fram at godstogene på denne strekningen bruker to timer mer i dag enn på begynnelsen av 2000-tallet.

– På Bergensbanen og Nordlandsbanen er godstransporten konkurransedyktig. Dessverre prioriteres konkurranseutsettingen, mens godstransporten skvises. Og ingenting tyder på at det blir bedre. Nå når SJ vil ha flere avganger mellom Oslo og Bodø, vil det bli enda vanskeligere for godstogene, fastslår Sætre.

Tviler på mindre etterslep

Også bevilgningen til drift og vedlikehold mener hun er for lite. I tillegg til økningen i vedlikeholdsbudsjettet, får Bane Nor 2,24 milliarder til drift. Dette er en økning på 2,6 prosent.

– Jeg er usikker på om dette gjør noe som helst med etterslepet. Det høres veldig lite ut. 3,2 prosent er jo så vidt nok til å dekke prisstigningen.

Spår togmangel

Heller ikke når det gjelder innkjøp av tog mener forbundslederen at regjeringen leverer. Tidligere i år sa administrerende direktør Øystein Risan i Norske tog til NTB at «Norske tog trenger 25 nye tog i året så langt vi kan se». Under Arendalsuka gjentok Risan behovet: «Det tar fire år fra et tog blir bestilt til det er levert. Skal vi ha nye tog til 2024, må vi bestille nå»

p

– Konkurranseutsettingen gjør at behovet blir enda større. Når det blir flere aktører blir utnyttelsen av materiellet dårligere. Fleksibiliteten og overlappingen man hadde i ett selskap går ikke nå. Det kreves mer tog på den måten persontrafikken skal organiseres. Det virker det ikke som om noen har tatt høyde for, sier Sætre.

Prioriterer vei

Heller ikke Arne Nævra, SVs transportpolitiske talsperson på Stortinget er fornøyd.

Han konstaterer at veiene prioriteres før jernbanen.

– Det er akkurat som tidligere - veibudsjettet øker mer enn jernbanebudsjettet. Det store vedlikeholdsetterslepet på jernbane minsker lite eller ingen ting, og vi kan ikke vente større punktlighet eller færre toginnstillinger med dette. Det tas ikke store nok budsjettgrep, sier Nævra.

p

Også han mener den godstransporten på bane blir nedprioritert.

– Stortingets krav – og regjeringens ønske om mer gods fra veg til bane og sjø blir bare festtaler. Støtten til gods på jernbane, på 88 millioner kroner, er alt for liten i forhold til fraktselskapenes minstekrav – på 200 millioner kroner, sier Nævra.

Ingen satsing

Vi er midt i en Nasjonal transportplan-periode. Da burde regjeringen ha ligget omtrent på halvparten av de bevilgningene det legges opp til i den planperioden. Når det gjelder jernbane er de på 42 prosent, mens på kystformål er det enda dårligere stilt - der er de nede på 30-tallet, sier Sverre Myrli, Arbeiderpartiet transportpolitiske talsperson.

Han mener det er flere poster i årets statsbudsjett som ikke samsvarer med det Regjeringen beskriver som satsing.

– Midlene til planlegging av jernbaneprosjekter kuttes fra 2,1 milliarder i år, til 16,6 milliarder neste år. Det er urovekkende med tanke på de store jernbaneprosjektene som ligger foran oss. Hvorfor de kutter der, lurer jeg på, sier Myrli.

Han etterlyser løsninger på transportproblemene folk har i hverdagen.

– Det er store utfordringer på jernbanen - spesielt i Osloområdet. Jeg ser lite i statsbudsjettet av satsingen som gjør at folk kommer seg på jobb. Statsråden sa i Stortinget før helga at det blir bedre når Follobanen står ferdig. Men det er tre år til. Jeg leser, men finner lite konkret, om hva som skal gjøres fram til den kan brukes, sier Myrli.

Budsjett for veiene

Bjørnar Moxnes mener neste års budsjett er et budsjett for mer gods på veiene.

– Statsbudsjettet legger opp til mindre både på bane og båt – stikk i strid med nasjonale målsettinger. Regjeringa kutter nesten 25 prosent av planleggingsmidlene på bane, og omtrent 35 prosent av midlene til oppgradering av havner. Når de samtidig øker budsjettene til motorveier sier det seg selv at mer av godstrafikken vil gå på veien, sier Moxnes.

Han sier en skikkelig satsing på bane og båt er viktig for miljøet og for trafikksikkerheten på norske veier.

– Jeg er bekymret for at statsbudsjettet gjør at vi til vinteren får enda flere dødstrailere på veiene, sier Moxnes.