MAY BERG

may.berg@lomedia.no

For ett år siden innførte Arbeids- og sosialdepartementet nye og strengere regler for arbeidsavklaringspenger. Endringene i arbeidsavklaringspenger har blitt sterkt kritisert fra flere hold, også fra saksbehandlere i Nav.

NTL-tillitsvalgt Martin Kvalvik advarer om at de nye reglene loser ungdom med psykiske problemer ut på uføretrygd og sosialtrygd i stedet for inn i arbeid.

Kvalvik reagerer på at Hauglie har uttalt i pressen at majoriteten av de som søker om forlengelse får det. Hans erfaring er at de fleste som Nav-veiledere mener bør få forlenget AAP, ikke får det grunnet det nye regelverket.

• Ungdom presses over på uføretrygd og sosialhjelp, advarer Nav-veileder

Spørsmål til Hauglie

FriFagbevegelse har bedt arbeidsministeren kommentere oppslagene om endringen i reglene for arbeidsavklaringspenger. Vi sendte statsråden følgende spørsmål på mail:

– Ser statsråden noen utilsiktede resultater av endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger, i så fall hvilke, og er det aktuelt å se på mulige endringer?

– En Nav-ansatt bestrider at majoriteten av de som søker om forlengelse får det. Kommentar?

– Ser statsråden at endringene i AAP kan føre til at flere havner på uføretrygd og sosialhjelp?

Dette svarer Hauglie:

Dette er svaret fra presse- og kommunikasjonsseksjonen i Arbeids- og sosialdepartementet i sin helhet:

«I NTL-magasinet (FriFagbevegelse, vår rettelse) 7. januar hevder tillitsvalgt Martin Kvalvik at de nye reglene for arbeidsavklaringspenger loser ungdom med psykiske lidelser over på uføretrygd eller økonomisk sosialhjelp, framfor inn i arbeidslivet.

Endringene i AAP ble innført for å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger, med et klart mål om at flere skal kommer raskere tilbake i arbeid. For å unngå at mange blir gående lenge på arbeidsavklaringspenger, ble også vilkåret for å forlenge AAP etter utløpet av maksperioden strammet inn. Vi vet av erfaring at jo lengre en person er borte fra arbeidslivet, jo mindre er sannsynligheten for at vedkommende klarer å komme tilbake i jobb. For den enkelte vil det derfor være en stor fordel at denne perioden ikke blir lengre enn høyst nødvendig.

Jeg mener veldig bestemt at tidlig oppfølging og avklaring er et gode for de som mottar AAP-ytelsen. I de tidligere reglene var det slik at unntaket ble til "hovedregel" og det gjorde at folk ble stående lenge uten oppfølging og avklaring. Det er ikke bra, verken for den enkelte eller for samfunnet.

Det er viktig å være klar over at AAP er for de som har behov for en midlertidig ytelse mens de prøver å komme seg inn i eller tilbake til arbeidslivet etter sykdom. Selv etter regelendringene vil det være mulig å motta sykepenger og arbeidsavklaringspenger i inntil seks år. For de aller fleste vil dette være en lang nok periode. Etter vår vurdering er det viktig å sette en endelig grense for hvor lenge det er mulig å motta en midlertidig inntektssikring som AAP. For dem som er varig syke er det ikke AAP, men uføretrygd som er løsningen.

Jeg vil for øvrig minne om at det nye regelverket foreløpig bare har virket en kort stund. Vi har ikke planer om å gjøre justeringer i regelverket før vi har mer erfaringer med endringene som ble innført for et drøyt år siden.»

• Solfrid Lerbrekk (SV): Når Nav-ansatte kritiserer regjeringens innstramminger på arbeidsavklaringspenger, må politikerne våkne

• Nye Nav-regler: – Det er vi som må være vitne til kostnadene vedtakene har for disse menneskene, sier saksbehandlere