Arbeidsminister Anniken Hauglie har ingen planer om å endre reglene for arbeidsavklaringspenger.
Jan Richard Kjelstrup / ASD
Hauglie har ingen planer om å endre reglene for arbeidsavklaringspenger
Arbeidsminister Anniken Hauglie har ingen planer om å endre reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) med det første. Hun viser til at med de gamle reglene ble altfor mange stående på ytelsen uten oppfølging og avklaring.
may.berg@lomedia.no
For ett år siden innførte Arbeids- og sosialdepartementet nye og strengere regler for arbeidsavklaringspenger. Endringene i arbeidsavklaringspenger har blitt sterkt kritisert fra flere hold, også fra saksbehandlere i Nav.
NTL-tillitsvalgt Martin Kvalvik advarer om at de nye reglene loser ungdom med psykiske problemer ut på uføretrygd og sosialtrygd i stedet for inn i arbeid.
Kvalvik reagerer på at Hauglie har uttalt i pressen at majoriteten av de som søker om forlengelse får det. Hans erfaring er at de fleste som Nav-veiledere mener bør få forlenget AAP, ikke får det grunnet det nye regelverket.
• Ungdom presses over på uføretrygd og sosialhjelp, advarer Nav-veileder
Spørsmål til Hauglie
FriFagbevegelse har bedt arbeidsministeren kommentere oppslagene om endringen i reglene for arbeidsavklaringspenger. Vi sendte statsråden følgende spørsmål på mail:
– Ser statsråden noen utilsiktede resultater av endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger, i så fall hvilke, og er det aktuelt å se på mulige endringer?
– En Nav-ansatt bestrider at majoriteten av de som søker om forlengelse får det. Kommentar?
– Ser statsråden at endringene i AAP kan føre til at flere havner på uføretrygd og sosialhjelp?
Dette svarer Hauglie:
Dette er svaret fra presse- og kommunikasjonsseksjonen i Arbeids- og sosialdepartementet i sin helhet:
«I NTL-magasinet (FriFagbevegelse, vår rettelse) 7. januar hevder tillitsvalgt Martin Kvalvik at de nye reglene for arbeidsavklaringspenger loser ungdom med psykiske lidelser over på uføretrygd eller økonomisk sosialhjelp, framfor inn i arbeidslivet.
Endringene i AAP ble innført for å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger, med et klart mål om at flere skal kommer raskere tilbake i arbeid. For å unngå at mange blir gående lenge på arbeidsavklaringspenger, ble også vilkåret for å forlenge AAP etter utløpet av maksperioden strammet inn. Vi vet av erfaring at jo lengre en person er borte fra arbeidslivet, jo mindre er sannsynligheten for at vedkommende klarer å komme tilbake i jobb. For den enkelte vil det derfor være en stor fordel at denne perioden ikke blir lengre enn høyst nødvendig.
Jeg mener veldig bestemt at tidlig oppfølging og avklaring er et gode for de som mottar AAP-ytelsen. I de tidligere reglene var det slik at unntaket ble til "hovedregel" og det gjorde at folk ble stående lenge uten oppfølging og avklaring. Det er ikke bra, verken for den enkelte eller for samfunnet.
Det er viktig å være klar over at AAP er for de som har behov for en midlertidig ytelse mens de prøver å komme seg inn i eller tilbake til arbeidslivet etter sykdom. Selv etter regelendringene vil det være mulig å motta sykepenger og arbeidsavklaringspenger i inntil seks år. For de aller fleste vil dette være en lang nok periode. Etter vår vurdering er det viktig å sette en endelig grense for hvor lenge det er mulig å motta en midlertidig inntektssikring som AAP. For dem som er varig syke er det ikke AAP, men uføretrygd som er løsningen.
Jeg vil for øvrig minne om at det nye regelverket foreløpig bare har virket en kort stund. Vi har ikke planer om å gjøre justeringer i regelverket før vi har mer erfaringer med endringene som ble innført for et drøyt år siden.»
Arbeidsavklaringspenger
* Arbeidsavklaringspenger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
* Ytelsen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
* Høyre, Frp og Venstre fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.
* Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.
* Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspenger
* Arbeidsavklaringspenger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
* Ytelsen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
* Høyre, Frp og Venstre fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.
* Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.
* Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Lina Scholz kjører brøytebil for å gjøre veiene tryggere. Derfor er hun opptatt av å formidle hvordan bilister skal unngå å skape farlige situasjoner i møte med dem.
Guro Gulstuen Nordhagen
Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim