Arbeidsavklaringspenger:
Nye Nav-regler: – Det er vi som må være vitne til kostnadene vedtakene har for disse menneskene, sier saksbehandlere
Nav-ansatte opplever hjerteskjærende møter med brukere som har fått stoppet arbeidsavklaringspengene.
Naila Faruque (til venstre) og Gunhild Småland Presthus ved Nav Søndre Nordstrand.
Ole Palmstrøm
may.berg@lomedia.no
Dagsavisen har de siste dagene fortalt om fortvilte mennesker som mister inntekten etter at regjeringen strammet inn reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP). Endringene i AAP-regelverket trådte i kraft 1. januar.
En av endringene er at arbeidsavklaringspenger nå bare kan mottas i tre år, mot tidligere fire år. Inkludert to år på unntaksvurdering, er makstid for arbeidsavklaringspenger i dag på fem år. Tidligere var det ingen maksgrense.
Ifølge Nav har rundt 2.300 personer fått avslag på søknad om forlengelse så langt i år. For rundt 500 personer stoppet utbetalingene uten vedtak.
• Ville ut i jobb, endte på sosialen: – I år har vi ikke råd til julegaver
Tar tid å avklare diagnoser
Saksbehandlere hos Nav opplever at situasjonen for mange brukere har blitt vanskelig etter at konsekvensene av de nye reglene har begynt å slå inn. Gunhild Presthus og Naila Faruque er saksbehandlere og NTL-tillitsvalgte på Nav Søndre Nordstrand.
– Mange sykdommer er ikke avklart i løpet av tre år. Det gjelder for eksempel kreft, ME og psykiske sykdommer som gjerne trenger behandling over mye lengre tid, påpeker de.
Ved Nav Søndre Nordstrand hadde de 1.700 personer på AAP i 2014. I dag er antallet redusert til 1.100 personer.
– Det er klart at regelverksendringene som som ble igangsatt fra 1. januar 2018 gjør at flere faller ut av ordningen, sier de to tillitsvalgte.
– Vi vet ikke hva som er situasjonen for disse 600 som ikke lenger går på AAP, om de er på kommunale ytelser, er forsørget av ektefellen eller om de er i jobb eller har fått uføretrygd, sier de to.
• Advokater om nye Nav-regler: – Rammer en allerede sårbar gruppe svært hardt
Hjerteskjærende møter
De opplever det som belastende at saksbehandlerne ikke lenger har avgjørende innflytelse på om utbetalingen av AAP skal fortsette utover tre år. Den myndigheten er flyttet til Nav Arbeid og ytelse.
– De har aldri kontakt med brukerne og trenger ikke forklare avgjørelsen eller være vitne til hvilke kostnader vedtakene har for disse menneskene. De møtene er det vi som har, og de er til tider hjerteskjærende, sier Presthus og Faruque, som forteller at at endringen av regelverket for AAP også har skapt mye støy fra spesialisthelsetjenesten og fastlegene.
• Nye Nav-regler: – Helt skandaløst at mange nå ender på sosialhjelp
En ond sirkel
– Endringene har medført at vi som veiledere må omstille oss og planlegge løpet på AAP annerledes. Vi må være mye kjappere i vendingen. Innen tre år må vi ha avklart om vi skal søke uførepensjon. Samtidig er regelverket på uførepensjon slik at du får ikke innvilget uføre før du er ferdig utredet. Det er ikke alltid like lett. En sykdom som ME er en såkalt utelukkelsesdiagnose, det vil si at andre sykdommer må utelukkes først. Det tar tid, sier Presthus.
– Vi må starte oppfølgingen tidlig for å få til en forholdsvis rask avklaring. Dessverre bruker vi nå mest tid på de som står i fare for å miste ytelsen sin snart, for at de skal få en inntektssikring. Da blir de som nylig er kommet inn på AAP nedprioritert. Det er en ond sirkel, sier Faruque.
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Arbeidsavklaringspenger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Ytelsen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
• Høyre, Frp og Venstre fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.
• Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.
• Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Flere saker
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Arbeidsavklaringspenger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Ytelsen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
• Høyre, Frp og Venstre fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.
• Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.
• Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.
