Naila Faruque (til venstre) og Gunhild Småland Presthus ved Nav Søndre Nordstrand.
Ole Palmstrøm
Arbeidsavklaringspenger:
Nye Nav-regler: – Det er vi som må være vitne til kostnadene vedtakene har for disse menneskene, sier saksbehandlere
Nav-ansatte opplever hjerteskjærende møter med brukere som har fått stoppet arbeidsavklaringspengene.
may.berg@lomedia.no
Dagsavisen har de siste dagene fortalt om fortvilte mennesker som mister inntekten etter at regjeringen strammet inn reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP). Endringene i AAP-regelverket trådte i kraft 1. januar.
En av endringene er at arbeidsavklaringspenger nå bare kan mottas i tre år, mot tidligere fire år. Inkludert to år på unntaksvurdering, er makstid for arbeidsavklaringspenger i dag på fem år. Tidligere var det ingen maksgrense.
Ifølge Nav har rundt 2.300 personer fått avslag på søknad om forlengelse så langt i år. For rundt 500 personer stoppet utbetalingene uten vedtak.
• Ville ut i jobb, endte på sosialen: – I år har vi ikke råd til julegaver
Tar tid å avklare diagnoser
Saksbehandlere hos Nav opplever at situasjonen for mange brukere har blitt vanskelig etter at konsekvensene av de nye reglene har begynt å slå inn. Gunhild Presthus og Naila Faruque er saksbehandlere og NTL-tillitsvalgte på Nav Søndre Nordstrand.
– Mange sykdommer er ikke avklart i løpet av tre år. Det gjelder for eksempel kreft, ME og psykiske sykdommer som gjerne trenger behandling over mye lengre tid, påpeker de.
Ved Nav Søndre Nordstrand hadde de 1.700 personer på AAP i 2014. I dag er antallet redusert til 1.100 personer.
– Det er klart at regelverksendringene som som ble igangsatt fra 1. januar 2018 gjør at flere faller ut av ordningen, sier de to tillitsvalgte.
– Vi vet ikke hva som er situasjonen for disse 600 som ikke lenger går på AAP, om de er på kommunale ytelser, er forsørget av ektefellen eller om de er i jobb eller har fått uføretrygd, sier de to.
• Advokater om nye Nav-regler: – Rammer en allerede sårbar gruppe svært hardt
Hjerteskjærende møter
De opplever det som belastende at saksbehandlerne ikke lenger har avgjørende innflytelse på om utbetalingen av AAP skal fortsette utover tre år. Den myndigheten er flyttet til Nav Arbeid og ytelse.
– De har aldri kontakt med brukerne og trenger ikke forklare avgjørelsen eller være vitne til hvilke kostnader vedtakene har for disse menneskene. De møtene er det vi som har, og de er til tider hjerteskjærende, sier Presthus og Faruque, som forteller at at endringen av regelverket for AAP også har skapt mye støy fra spesialisthelsetjenesten og fastlegene.
• Nye Nav-regler: – Helt skandaløst at mange nå ender på sosialhjelp
En ond sirkel
– Endringene har medført at vi som veiledere må omstille oss og planlegge løpet på AAP annerledes. Vi må være mye kjappere i vendingen. Innen tre år må vi ha avklart om vi skal søke uførepensjon. Samtidig er regelverket på uførepensjon slik at du får ikke innvilget uføre før du er ferdig utredet. Det er ikke alltid like lett. En sykdom som ME er en såkalt utelukkelsesdiagnose, det vil si at andre sykdommer må utelukkes først. Det tar tid, sier Presthus.
– Vi må starte oppfølgingen tidlig for å få til en forholdsvis rask avklaring. Dessverre bruker vi nå mest tid på de som står i fare for å miste ytelsen sin snart, for at de skal få en inntektssikring. Da blir de som nylig er kommet inn på AAP nedprioritert. Det er en ond sirkel, sier Faruque.
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Arbeidsavklaringspenger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Ytelsen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
• Høyre, Frp og Venstre fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.
• Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.
• Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Arbeidsavklaringspenger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Ytelsen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
• Høyre, Frp og Venstre fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.
• Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.
• Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø