JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Årets lærling Betonmast i 2019, Tonje Kaldhussæter.

Årets lærling Betonmast i 2019, Tonje Kaldhussæter.

Håvard Sæbø

Lærlinger:

Hvor mye skal en lærling ha i lønn? Her er 9 spørsmål og svar om lærlinger

Hvordan regnes lønna til en lærling egentlig ut? FriFagbevegelse har laget en oversikt over det du lurer på om lærlinger som tar fag- eller svennebrev.



17.01.2020
07:00
19.05.2022 11:03

ida.bing@lomedia.no

FriFagbevegelse har i en rekke saker sett på på lærlingers lønns- og arbeidsvilkår.

Nærmere 46.000 unge mennesker var utplassert som lærling i ulike norske bedrifter de siste to åra. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det stor variasjon mellom hva de tjener, og i hvilke yrker det finnes flest lærlinger.

I oversikten under har vi samlet noen av de mest sentrale spørsmålene knyttet til lærlinger og arbeidsliv.

1. Hvem regnes som lærling?

Lærlinger utdanner seg til et yrke ved å jobbe i en bedrift, hvor du som lærling får både opplæring og praksis i et bestemt fag.

En lærling er dermed regnet som en elev som inngår lærekontrakt i et lærefag med en godkjent arbeidsgiver. Det vil si at bedriften du skal ha læretid i, må være godkjent som lærebedrift.

Det er utdanningsetaten som avtaler og godkjenner bedrifter.

Det skilles imidlertid mellom lærlinger, elever med fagopplæring i skole og praksiskandidater.

Lærlingene har læretid i en bedrift, og for de fleste lærefag er dette en periode på to år – ett år med opplæring og ett år med verdiskapning.

Elever som har fagopplæring i skolen er Vg3-elever som av ulike grunner ikke har fått læreplass, og som tar fagopplæringen i skolen, uten verdiskapningsdelen de ellers ville hatt i bedrift.

Praksiskandidatene er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til prøve uten forutgående læretid, ifølge Utdanningsdirektoratet.

2. Hva er forskjellen på fagbrev og svennebrev?

Bedriftene skal ha en faglig leder med kompetanse i fag- eller svennebrev, eller seks år med dokumentert relevant praksis i faget.

Lærlingen inngår lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve etter to år i bedriften, jevnfør opplæringsloven.

Svennebrev blir gitt i håndverksfag, mens fagbrev får du etter avsluttet prøve i de andre lærefagene. Det finnes rundt 200 programområder som fører til fag- eller svennebrev. Utdanningsdirektoratet har oversikt over alle lærefagene.

3. Hvor mange er lærlinger?

I fjor var over 46.700 lærlinger utplassert på norske arbeidsplasser. De fleste lærlingene var i yrkene elektriker, helsefagarbeider og tømrere. Disse lærlingene befinner seg både på første og andre året i lærlingperioden.

Det var totalt 24.500 nye lærlinger som startet opplæringen i 2020–21. Det er 2.400 flere enn i 2019-20, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Antallet lærekontrakter er i dag på et høyere nivå enn det var i tida før pandemien.

Det totale antall lærlinger har økt med 19 prosent siden våren 2012. Da ble Samfunnskontrakten underskrevet, en avtale mellom Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet, som inngikk samarbeid om å skaffe flere læreplasser. Siden 2012 har kontrakten blitt fornyet.

4. Hva tjener en lærling, og hvordan regnes lønna ut?

Lønnsnivået til lærlinger bestemmes både ut ifra det aktuelle yrket lærlingen tar fag- og svennebrev i, og det kommer an på den enkelte bedriften lærlingen ansettes i. Lærlingene ansettes i en bedrift, og får en egen arbeidskontrakt.

Lærlinglønnen baserer seg som regel på en prosentsats av fagarbeiderlønn, altså hva en nyutdannet fagarbeider tjener. Lærlinger skal i snitt ha 50 prosent av fagarbeiderlønn, fordelt over de to årene lærlingen er i bedriften. Det er normalt avtalefestet, med i henhold til tariff i bransjen.

I starten av perioden mottar lærlingen som oftest 30 prosent av grunnlønnen for en fagarbeider. Mot slutten av lærlingtiden ender lønna normalt opp på 80 prosent.

Med tariffavtale må bedriften betale ut lærlinglønn ut ifra et angitt minstenivå. Ofte står det egne formuleringer i tariffavtalene som omfatter lærlinger. Men lærlinglønn tilsvarende fagarbeiderlønn er ikke lovpålagt.

Uten en avtale, og hvis heller ikke det finnes allmenngjorte avtaler i bransjen, er det opp til bedriften å sette lønnsnivået.

Statistisk sentralbyrå publiserte for første gang en samlet lønnsstatistikk for lærlinger for to år siden, basert på tall fra 2018.

Statistikken for fjoråret viser at lærlinger i hjelpearbeidere i bygg tjente mest med 30.680 kroner i måneden, etterfulgt av trailer- og lastebilsjåførlærlinger med 30.370 kroner i måneden.

Lærlinger i melke- og husdyrprodusenter tjente minst, med 13.320 kroner i måneden.

Lønna ble målt uavhengig om den enkelte lærlingen befant seg i starten eller slutten av lærlingløpet, noe som har en innvirkning på prosentandelen lærlingene lønnes etter. Derfor sier ikke disse tallene så mye om forventet lønn for en person som skal starte som lærling i et yrke, men heller noe om hele lønnsnivået til alle lærlingene i ett yrke for et gitt år.

SSB: Her kan du finne ut av månedslønna for lærlinger etter variabler for yrke og kjønn 2017 – 2021

5. Har lærlinger tariff?

Mange bransjer har allmenngjorte tariffavtaler, som for eksempel innen elektrofaget. Det betyr at hele, eller en del av tariffavtalen gjelder for alle ansatte som arbeider innen et fag eller en virksomhet, og at det dermed er et lovfestet minstenivå for dem som jobber innen det området tariffavtalen virker.

Lønna vil derfor variere etter hvilket fag lærlingen er i, om lærlingen er organisert og om lærebedriften følger gjeldende tariffavtale.

Arbeidstilsynet fører oversikt over hvilke bransjer det er fastsatt allmenngjøringsforskrifter.

6. Hvorfor varierer lønna i lærlingperioden?

Lønna varierer gjennom året fordi lærlingen gjennomgår en læreprosess, hvor lærlingen til slutt skal kunne gjennomført arbeidet selvstendig.

Det første året kalles gjerne opplæringsåret, og det andre året kalles verdiskapningsåret.

Dette er en vanlig måte å fordele lønna til lærlinger på:

1. halvår: 30 prosent av minstesatsen for fagarbeider i faget

2. halvår: 40 prosent av minstesatsen for fagarbeider i faget

3. halvår: 50 prosent av minstesatsen for fagarbeider i faget

4. og siste halvår: Opp til 80 prosent av minstesatsen i faget

Tanken er at lærlingen mot slutten av perioden bidrar til mest verdiskapning i bedriften og er mest produktiv, sammenlignet med starten av læretiden.

7. Hvilke lønnssystemer brukes?

Lærlinger ansettes på samme vilkår som andre, ordinære ansatte. De regnes derfor som midlertidig ansatte i en bedrift, hvor utgangspunktet er at de jobber i en 100 prosent stilling.

Dermed har lærlinger krav på overtid og tillegg på lik linje med de ansatte. Det vil også innebære kveldsvakter, eller jobb i helger og på helligdager. Lærlingene er også omfattet av arbeidsmiljøloven, og har stillingsvern og lovbeskyttelse etter Arbeidsmiljølovens regler.

Det er som oftest tariffavtalene som sier noe om hvordan lønna skal fordeles, men det vil variere fra bransje til bransje, og mellom yrkene.

For eksempel kan fleksibel arbeidstid være en del av kontrakten, slik at den ansatte selv kan legge opp arbeidsdagen sin.

I andre yrker er provisjonsbasert lønn mer brukt, hvor for eksempel en lærling kan utføre arbeidet til rabatterte lærlingpriser. I frisøryrket er dette vanlig. Da mottar frisørene en garantilønn hvis bedriften har tariffavtale, i tillegg til provisjon fra antall frisørtimer

8. Kan jeg forhandle mer lønn som lærling?

Som lærling har du samme rettigheter som ordinære, faste ansatte. Lærlingene har derfor mulighet til å forhandle mer lønn før arbeidsavtalen underskrives.

Det er imidlertid ingen regler om hva en lærling skal tjene i lønn hvis det ikke foreligger tariffavtale. Derfor er det viktig å se over ansettelseskontrakten.

9. Hvor mye arbeid kan man pålegges som lærling?

Lærlingen skal som nevnt normalt motta en lønn tilsvarende fagarbeiders årslønn, og denne summen fordeles på de to årene lærlingen er i lære. Lærlingen har krav på gratis opplæring etter Opplæringsloven, med utgangspunkt i læreplanen for faget som gjennomføres.

Samtidig gjelder arbeidsmiljøloven fordi lærlingen er en arbeidstaker. Lærlingen er altså i en mellomsituasjon.

Bedriften skal sørge for at lærlingene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning i det daglige arbeidet, ifølge Elev- og lærlingombudet. Det vil si at bedriften tilpasser hvor mye medvirkning lærlingene skal ha, men som arbeidstaker har også lærlingen rett til å medvirke og ta faglig ansvar.

Beskrivelse av arbeidet skal stå i ansettelseskontrakten. Det er fylkeskommunen som godkjenner at bedrifter kan være lærebedrifter, og det skal derfor inngås en egen lærekontrakt.

For selve arbeidstiden, som overtid og antall arbeidstimer, er det samme grenser for lærlinger som for ordinære ansatte. Ifølge Arbeidstilsynet kan ikke arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid mer enn 10 timer i løpet av 7 dager.

Kilder: SSB, Elev- og lærlingombudet, Arbeidstilsynet, Arbeidsgiverportal fra NHO, Utdanningsdirektoratet.

17.01.2020
07:00
19.05.2022 11:03



Mest lest

Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen.  – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.

Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.

Arne Ristesund

Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn

VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.

VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.

Bjørn A. Grimstad

Helsefagarbeider Therese Madelen (33) vil bli sykepleier, men fagbrevet gir null poeng

Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.

Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.

Jan-Erik Østlie

Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene

Kommentar

Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.

Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.

Brian Cliff Olguin

«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»

Colourbox

Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

Jan-Erik Østlie

Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte

BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.

BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.

Ole Palmstrøm

– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet

Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.

Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.

Jan-Erik Østlie

Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen

Debatt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

Sissel M. Rasmussen

«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn

Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart.  Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.

Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart.  Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.

Privat

Lærerstreiken trappes opp fra neste uke

MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,

MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,

Arkivbilde: Petter Pettersen

Over 1.400 industriarbeidere gjør seg klar til å gå ut i streik

Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.

Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.

Simen Aker Grimsrud

Arbeidsledigheten er rekordlav, men Nav-tillitsvalgt Steinar vil ha mer penger til å få folk ut i arbeid

Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.

Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.

Hanna Skotheim

Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol

Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.

Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.

Jan Kåre Ness / NTB

Lederen i Aps energiutvalg vil utjevne strømprisene mellom nord og sør

Matvareprisen skyter i været.

Matvareprisen skyter i været.

Heiko Junge / NTB

Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå

NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

Knut Viggen

Klima må gå foran strømpriskrise, mener EL og IT-lederen. Her er hans beskjed til politikerne

INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.

INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.

Øystein Windstad

Har du jobbtelefon? Du anar ikkje kva sjefen kan finne ut om deg

Debatt

Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.

Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.

Leif Martin Kirknes

«Et alvorlig problem at det går 50 ganger mer til strømstøtte enn tiltak som får ned forbruket»

Kommentar

Høyreleder Erna Solberg kan garantere at hun ville ha fått på plass strømstøtte til næringslivet. Men snakker mindre om hva annet hun vil gjøre med strømmen. 

Høyreleder Erna Solberg kan garantere at hun ville ha fått på plass strømstøtte til næringslivet. Men snakker mindre om hva annet hun vil gjøre med strømmen. 

Ole Berg Rusten / NTB

«Høyre vil ha mye mer av en politikk folket sier tydelig nei til. Og flyr høyt på det»

Debatt

Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.

Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.

Kai Hovden

«Nei, strøm er ikke vanskelig»


Flere saker