Kuttene i Arbeidstilsynet: – Vi trenger en kraftig styrking av tilsynet, mener Ap
Arild Grande (Ap) rykker ut mot regjeringas kutt-politikk overfor Arbeidstilsynet.
Arild Grande, Ap.
Sissel M. Rasmussen
Grande støtter hovedtillitsvalgt Bengt Eriksson, som mener at Arbeidstilsynet har nådd smertegrensen for hva de tåler av kutt i antall ansatte og økonomi.
– Vi gir full støtte til tillitsvalgte i Arbeidstilsynet. Vi trenger en kraftig satsing for å gi tilsynet de økonomiske musklene som trengs for å sikre et godt arbeidsmiljø og stanse bandittene i arbeidslivet, sier Grande, som er Aps talsperson for arbeidsliv, til LO-Aktuelt.
• De har passet på norske arbeidsfolk i 125 år. Her er historien om Arbeidstilsynet
– Skuffende
Bengt Eriksson som er leder i NTL Arbeidstilsynet uttrykte bekymring for Arbeidstilsynets aktiviteter i et intervju i LO-Aktuelt. Han sa blant annet:
– Vi kan doble antall ansatte og fortsatt ha nok å gjøre. Det ville ikke akkurat skadet norsk arbeidsliv, sier Eriksson.
Den største bekymringen for tillitsvalgte og ansatte er, ifølge Eriksson, regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, ABE, iverksatt i 2015.
Ifølge Eriksson har kuttene ført til at de må nedprioritere en del viktige oppgaver. Han mener det rammer tilsynsvirksomheten og Arbeidstilsynets forebyggende oppgaver.
– Dagens regjering snakker pent om et seriøst og organisert arbeidsliv, men svekker fagbevegelsen og kutter i bevilgningene til Arbeidstilsynet. Det er ingen sammenheng mellom regjeringens retorikk og hva de faktisk gjør. Det er skuffende, men dessverre ikke spesielt overraskende, sier Arild Grande, Aps talsperson for arbeidsliv. Han er også leder av Aps Arbeidslivsutvalgt.
Foreslår satsing
Samtidig er Arbeidstilsynet pålagt å satse tungt på å slå ned på arbeidslivskriminalitet (A-krim).
Når Arbeidstilsynet må prioritere a-krim uten økte ressurser, må noe annet nedprioriteres, ifølge Eriksson.
– Det sier seg selv: Det er en grense for hvor mye vi får gjort med samme pott penger. Når vi må øke aktiviteten på ett område, så må vi redusere på andre områder, sa Eriksson i intervjuet.
Grande mener at både Arbeidstilsynet og A-krims-sentrene må styrkes.
– Våre forslag om en kraftig styrking av Arbeidstilsynet og opptrappingsplan for a-krim-sentrene er dessverre stemt ned av regjeringspartiene. Men jeg kan love at vi også i kommende budsjetter vil legge inn likende satsinger, så da vil vi se om regjeringen følger opp sine store ord om satsing på det seriøse arbeidslivet eller om de viderefører sin kutt-politikk av Arbeidstilsynet, sier Grande.
• – Arbeidstilsynet tåler ikke flere kutt, advarer hovedtillitsvalgt
Avviser kritikk
Statssekretær Morten N. Bakke (H) i Arbeids- og sosialdepartementet stiller seg uforstående til kritikken.
– Arbeidstilsynet har ikke fått budsjettkutt utover det alle statlige etater har fått for å til mer effektiv drift i staten (ABE-reformen). Arbeidstilsynet har heller ikke i dialogen med departementet gitt uttrykk for at disse effektiviseringskuttene har gått utover pålagte oppgaver og prioriteringer, sier han.
Bakke mener at satsingen på a-krim-sentrene går etter planene.
– Arbeidstilsynet har de senere årene fått styrket bevilgning til opprettelse og drift av a-krim-sentre. Opprettelsen og lokalisering av de syv krimsentrene er gjort etter råd fra de involverte etatene om hvor det er størst behov for innsats.
Når det gjelder videre opptrappingsplan for a-krim-sentrene, er det ifølge etatene viktig å styrke det pågående arbeidet i sentrene fremfor å etablere nye. Det er tilbakemeldinger som vi må lytte til. Det er gjort mye viktig arbeid på a-krimområdet og det er viktig å ivareta det arbeidet som er påbegynt, uttaler Bakke.
– Krevende prioriteringer for Arbeidstilsynet
Etaten bruker fortsatt over halvparten av ressursene på forebyggende arbeid, påpeker direktør Trude Vollheim.
ragnhild@lomedia.no
Direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, erkjenner at tilsynet er nødt til gjøre tøffe prioriteringer.
«I likhet med ansatte i mange andre offentlige virksomheter, som politi og helsevesen, føler ansatte i Arbeidstilsynet at det er mange oppgaver som skulle vært løst som vi ikke har ressurser til. Slik er det i offentlig sektor, og vi må derfor gjøre prioriteringer som vi opplever som krevende.
Utfordringene med arbeidslivskriminalitet har vokst betydelig de siste 10 årene. Vi har fått tilført betydelig med nye ressurser for å løse denne utfordringen, men det er også slik at vi har omprioritert ressurser fra det forebyggende.
Det er naturlig at vi hele tiden må omprioritere ressurser dit det er størst behov. Det betyr ikke at det du prioriterer ned, ikke er viktige oppgaver, og det er viktig for meg å si at forebygging også i fremtiden vil være viktig for Arbeidstilsynet. Vi bruker over halvparten av ressursene våre på dette», skriver Vollheim i en e-post.
For å kunne stanse de kriminelle er tilsynet avhengig av å mobilisere de seriøse til å ta et større ansvar for forebygging i egen bransje og virksomhet, påpeker Vollheim. Videre jobber Arbeidstilsynet med å effektivisere driften og utvikle nye metoder for å nå ut til flere virksomheter på enda bedre måter, skriver hun.
«Dette er krevende, men vi ser også muligheter for å gjøre ting bedre til lavere kostnader på noen områder. En utfordring er at på noen områder ligger det en kostnad på kort sikt for å få en fremtidig gevinst, for eksempel gjennom digitaliseringsprosjekter», avslutter Vollheim.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
