Fire ansatte forteller om hverdagen i Arbeidstilsynet:

«Mange saker kan vi ikke følge opp fordi vi ikke er nok folk»

Vivian Mikalsen (42), jurist ved Arbeidstilsynet i Tromsø.

Jeg var leder ved Jusshjelpa i Nord-Norge, de gir gratis rettshjelp til blant andre utenlandske arbeidstakere. Der møtte jeg en side ved det norske arbeidslivet som det var vanskelig å gjøre noe med som rettshjelper. Arbeidstakere fikk ikke minstelønn, de fikk ikke overtidsbetaling. Jeg kom etter hvert i kontakt med Arbeidstilsynet, og nå har jeg jobbet her i fire år. Jeg liker å ha direkte dialog med lokale virksomheter. Arbeidsdagen er variert, jeg reiser mye rundt i Nord-Norge og jeg holder også kurs for kolleger.

Både inspektører og jurister jobber på forskjellige næringsområder. Jeg koordinerer innsats mot transportnæringen, og deltar også i A-krimsamarbeidet. Jeg veileder mye i virksomheter og for bransjeorganisasjoner. Tema er gjerne arbeidstid og offentlige bestilleres ansvar. Når byggherrer og bestillere er i dialog med oss, øker de kompetansen om hvorfor det er viktig å kontrollere underentreprenører og underleverandører. Da gjør de en kjempejobb med å gjennomføre kontroller hos kontraktørene sine.

A-krimarbeidet er utfordrende. Mange utenlandske firma legger seg selv ned hvert år. De får pålegg og gebyrer eller anmeldelse, så slår de seg selv konkurs og starter opp på nytt. Vi bør følge aktørene, dem som står bak, men det har vi ikke folk til. Her i Tromsø er det bare to inspektører som jobber med A-krim.

Jeg må si jeg er fortvilet over både ressursene og virkemidlene vi har til rådighet. Det er utrolig ressurskrevende å jobbe mot den useriøse delen, ettersom vi må både kartlegge, føre tilsyn med, gjennomgå dokumentasjon og enten sanksjonere eller politianmelde saken. Folk utenfra ser på oss som en stor instans, men ofte er vi bare én person på saken. Mange saker kan vi ikke følge opp fordi vi ikke er nok folk.

Jeg leder NTL Arbeidstilsynet i Nord-Norge, og sitter i landsstyret til NTL Arbeidstilsynet. Sett med fagforeningsøyne får vi altfor store ord fra politikerne. De gir oss ekstra virkemidler, som å gi overtredelsesgebyrer for å avlaste politiet, men ressursene følger ikke med. Vi bidrar til et godt arbeidsliv, men vi kunne gjort så mye mer. Uansett er jeg veldig stolt av å være ansatt her.

«De som motiveres av lureri, ligger stadig hakket foran oss»

Frode Osvoll (55), maskinarbeider, ergoterapeut og seniorinspektør ved Arbeidstilsynet i Oslo.

Jeg har en variert yrkesbakgrunn, og har både vært hovedverneombud og jobbet i bedriftshelsetjeneste. Arbeidstilsynet føles som den rette plassen for meg. Jeg vil være et sted hvor jeg kan gjøre en forskjell, og nå har jeg vært her i ti år. Jeg jobber mest opp mot bygg og anlegg, forebygging og oppfølging av ulykker og A-krim.

Noen blir usikre når vi kommer på inspeksjon, de vet kanskje ikke hvem vi er. Da er det viktig å kunne snakke med folk og forsøke å forklare at vi er her for de ansattes skyld. Jeg gir folk tid, legger igjen visittkortet mitt og sier «ring meg gjerne». Jeg har også blitt skjelt ut, og det er helt greit. Husk, store bedrifter kan briljerer med god HMS på arbeidsplassen, de har nok ressurser. Samme lovverk gjelder for de små med få ansatte, og der kan det hende de trenger mer veiledning. Vi gir ofte pålegg for manglende kartlegging og manglende bedriftshelsetjeneste, og for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid generelt. Ansatte skal ha mulighet til å melde fra om avvik, men ofte svikter systemene for internkontroll. Jeg liker de uanmeldte tilsynene best, når vi kommer til en usminket virkelighet.

Vi skal sette virksomhetene i stand til å jobbe etter lover og regler, og vi skal avsløre det som er galt etter loven. Vi skulle gjerne hatt en ansatt på hvert hjørne, men sånne ressurser har vi ikke. De som motiveres av lureri, ligger stadig hakket foran oss. Vi må bli mer kreative i tilnærmingen vår, vi må rett og slett være lurere enn dem. Systemet vårt er basert på tillit, men denne tilliten settes på prøve av et arbeidsliv i lynrask endring.

Inspektørene skal være 70 prosent ute i felt, og vi rapporterer alle besøk skriftlig, uansett om vi finner avvik eller ei. Mye av arbeidet styres fra Trondheim i dag, mens jeg skulle ønske hver region fikk mer råderett. De lokale inspektørene har tross alt den lokale kunnskapen.

Videre sitter jeg i styret for NTL Arbeidstilsynet i Oslo. Fagforeningene vektes tungt her, og det er mange fora vi kan mene noe i. Skjønt, noen ganger lurer jeg på hvor reell påvirkningen vår er, for det kan være lite tid til å sette seg inn i saker. Vi kunne også vært enda flinkere til å vise oss fram i media på en positiv måte.

«Ressursene flyttes stadig over fra forebygging og veiledning til å skulle ta de kriminelle.»

Edle Utaaker (64), sivilingeniør, nasjonal koordinator for helse- og sosialsatsingen. Har kontor i Bergen.

Jeg er sivilingeniør med biokjemi som hovedfag og jobbet noen år med kreftforskning. I 1988 fikk jeg fast stilling på laboratoriet hos Arbeidstilsynet. Jeg var nestleder, med ansvar for blant annet analyser av asbest og sveiserøyk.

Nå legger jeg til rette for at inspektører i hele landet kan gi veiledning og gjøre tilsyn i helse- og sosialsektoren, i alt fra ambulansetjenesten til sykehjem, legevakt og NAV. Her er det stadig større press på ansatte, derfor havner prioritering av pasienter versus eget arbeidsmiljø stadig i konflikt.

Arbeidstidsordninger er et viktig tema. Vi må virkelig vurdere konsekvensene av mer fleksible arbeidstider. Forskning viser at lange økter og lite hvile er negativt for helsen over tid, og vi vil jo at folk skal stå i jobb så lenge som mulig. Når en er sliten er det også lettere å gjøre feilvurderinger i jobben.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Edle Utaaker er sivilingeniør og nasjonal koordinator for helse- og sosial-satsingen i Arbeidstilsynet. Har kontor i Bergen.

Arbeidstilsynet

Vi ser på hvordan vold og trusler kan forebygges. Arbeidsmiljøloven har fått nye forskrifter som forteller hva som skal risikovurderes knyttet til vold og trusler om vold. Nå er det mye tydeligere hva arbeidsgivere er pålagt å gjøre, noe som også er et godt verktøy for oss. Selv jobber jeg tett med partene i arbeidslivet om dette. Jeg har også vært hovedtillitsvalgt i Arbeidstilsynet for både Tekna og Akademikerne.

Jeg er ikke så mye ute i felt nå, men jeg vil framheve at vi vektlegger god dialog når vi er på tilsyn. Mange er spente når vi kommer på besøk, og da er det viktig å smile og hilse – ikke bare komme busende inn som en streng myndighetsperson.

Vi jobber hardt i Arbeidstilsynet. Ressursene er likevel ikke tilstrekkelige, de flyttes stadig over fra forebygging og veiledning til å skulle ta de kriminelle.

Selv har jeg både søkt og fått tilbud om andre jobber, men opplever fortsatt at jeg utvikler meg her. Jeg har alltid vært på tilbudssiden og sagt hva jeg har lyst til å gjøre, og da har jeg også fått interessante oppgaver i retur. Å jobbe for et godt arbeidsmiljø er jo et fantastisk samfunnsoppdrag. Jeg er innstilt på å jobbe til jeg fyller 67, kanskje enda lenger.

«Det norske arbeidslivet har endret seg, på mange måter til det mer kyniske.»

Trine Elise Hammer (43), fag- og mesterbrev som kokk, nasjonal koordinator for overnatting og servering.

Jeg jobbet på kjøkken i 15 år før jeg ble hovedverneombud i Horten kommune. Da jeg fikk besøke Arbeidstilsynet, tenkte jeg «Yes!, her vil jeg jobbe.» Nå har jeg vært her i snart seks år. Jeg hadde jo den perfekte erfaringen med meg, også fordi jeg har vært tillitsvalgt for Fagforbundet.

Jeg har funnet min yrkesmessige hylle i livet: Jeg vil bidra til at folk har det bra på jobb. I dag koordinerer jeg innsatsen overfor overnattings- og serveringsbransjen, en risikoutsatt bransje, hvor mange unge har sitt første møte med arbeidslivet. Dette er tunge, fysiske jobber, der ansatte er på vakt til alle døgnets tider og hvor mange må håndtere alkoholservering. Mange jobber under ulovlige forhold, organisasjonsgraden er lav. Jeg er ikke mye ute på tilsyn lenger selv, men jeg tilrettelegger for tilsyn og veileder partene i arbeidslivet i et såkalt bransjeprogram. 1. januar ble lønna i bransjen allmenngjort. Dette betyr at vi har enda et virkemiddel å slå i bordet med i denne lavlønnsbransjen.

Jeg bidrar også til en nettbasert, nasjonal veileder mot seksuell trakassering i utelivsbransjen, som lanseres nå før sommeren. Arbeidet startet før MeToo-kampanjen eksploderte.Midt oppe i elendigheten av fæle historier har kampanjen fått oss til å forstå hva seksuell trakassering faktisk handler om. Vi slipper dermed å forklare så mye.

I Arbeidstilsynet skulle jeg ønske at vi slapp å gjøre så ubehagelige prioriteringer at vi må sette bransjer opp mot hverandre. Vi må ofte velge om vi skal på tilsyn eller drive veiledning, selv om vi helst skulle gjort begge deler.

Det norske arbeidslivet har endret seg, på mange måter til det mer kyniske. Det krever at vi jobber annerledes. Veiledningen blir mer krevende ettersom den også må gjøres på andre språk. Jeg skulle ønske vi fikk satt i gang tiltak fortere. Det er så mange virksomheter som trenger hjelp.

Selv bruker jeg mye kapasitet på å trygge verneombud. På tilsynsrunder ser jeg at mange verneombud mangler opplæring, noe arbeidsgiver er ansvarlig for. Verneombudene skal jo være en ressurs for arbeidsgiver.

Anne Siri Renå, anne.siri@lomedia.no

– Krevende prioriteringer for Arbeidstilsynet

Etaten bruker fortsatt over halvparten av ressursene på forebyggende arbeid, påpeker direktør Trude Vollheim.

RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, erkjenner at tilsynet er nødt til gjøre tøffe prioriteringer.

«I likhet med ansatte i mange andre offentlige virksomheter, som politi og helsevesen, føler ansatte i Arbeidstilsynet at det er mange oppgaver som skulle vært løst som vi ikke har ressurser til. Slik er det i offentlig sektor, og vi må derfor gjøre prioriteringer som vi opplever som krevende.

Utfordringene med arbeidslivskriminalitet har vokst betydelig de siste 10 årene. Vi har fått tilført betydelig med nye ressurser for å løse denne utfordringen, men det er også slik at vi har omprioritert ressurser fra det forebyggende.

Det er naturlig at vi hele tiden må omprioritere ressurser dit det er størst behov. Det betyr ikke at det du prioriterer ned, ikke er viktige oppgaver, og det er viktig for meg å si at forebygging også i fremtiden vil være viktig for Arbeidstilsynet. Vi bruker over halvparten av ressursene våre på dette», skriver Vollheim i en e-post.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SVARER: Direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Eirik Dahl Viggen

For å kunne stanse de kriminelle er tilsynet avhengig av å mobilisere de seriøse til å ta et større ansvar for forebygging i egen bransje og virksomhet, påpeker Vollheim. Videre jobber Arbeidstilsynet med å effektivisere driften og utvikle nye metoder for å nå ut til flere virksomheter på enda bedre måter, skriver hun.

«Dette er krevende, men vi ser også muligheter for å gjøre ting bedre til lavere kostnader på noen områder. En utfordring er at på noen områder ligger det en kostnad på kort sikt for å få en fremtidig gevinst, for eksempel gjennom digitaliseringsprosjekter», avslutter Vollheim.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside