LO-ungdom strides om ny offentlig pensjon
Forslaget til ny offentlig tjenestepensjon er usolidarisk, mener NTL Ung og anbefaler medlemmene å stemme nei i uravstemningen. Tvert imot, det er dagens ordning som er urettferdig, svarer Fagforbundet Ung.
VIL STEMME JA: Til tross for at årskullene som er født etter 1970, ikke vil få noe tidligpensjonstillegg med forslaget fra partene, er den nye ordningen bedre også for denne gruppen, mener Mats Monsen fra Fagforbundet Ung. Han viser til at ordningen skal evalueres i 2030, og at det da vil være mulig å ta opp skjevheter – i god tid før dagens unge arbeidstakere skal begynne å ta ut pensjon.
Martine Grymyr
ragnhild@lomedia.no
Begge representerer de ungdommen i LO, men NTL Ung og Fagforbundet Ung er rykende uenige om forslaget til ny tjenestepensjon for stats- og kommuneansatte. Forslaget som ble framforhandlet natt til 4. mars, skal i løpet av våren ut til uravstemning blant medlemmene. Og mens NTLs ungdomsorganisasjon nylig vedtok å si nei til forslaget, har Fagforbundet Ung konkludert med et klart og tydelig ja.
Særlig for dagens ungdomsgenerasjon er det framforhandlede forslaget en god løsning, mener Mats Monsen som leder Fagforbundet Ung.
Han viser til Fagforbundets beregninger som viser at en person som er 25 år i dag (født i 1993) og som tjener en gjennomsnittslønn i forbundet på 375.000 kroner, med den nåværende ordningen vil måtte jobbe drøyt fem år lengre for å oppnå en pensjon på to tredeler av lønna sammenlignet med det nye forslaget.
• NTL Sentralforvaltningen og NTL Ung anbefaler nei til ny pensjon i offentleg sektor
Mindre enn halve lønna i pensjon
På grunn av levealdersjusteringen som kom med pensjonsreformen i 2009, har dagens unge mye å tape på en videreføring av dagens pensjonsordning. Levealdersjusteringen innebærer at pensjonen fordeles på det antallet år som det enkelte årskull er forventet å leve. Og fordi levealderen øker, må hvert årskull jobbe litt lenger enn det forrige for å få samme nivå på pensjonen. Store grupper av yngre arbeidstakere må – dersom ordningen ikke endres – regne med å jobbe til de er godt opp i 70-årene for å få to tredeler av lønna i pensjon. Dette var en viktig grunn til at arbeidstakerorganisasjonene var opptatt av å få på plass en ny pensjonsordning.
Med det nye forslaget kommer de yngre langt bedre ut, mener Monsen i Fagforbundet Ung, og tar igjen utgangspunkt i 25-åringen i eksempelet. Jobber hun til hun er 67 år, vil hun med det forslaget som nå ligger på bordet, få 63 prosent av lønna i pensjon. Med dagens ordning er hun bare sikret en pensjon på 49 prosent – altså mindre enn halve lønna. I kroner og øre er forskjellen betydelig, påpeker Monsen:
– Det utgjør 52 500 kroner mindre i året – hvert år og livet ut – med dagens ordning. Det er mye, sier han.
• Ti ting du må vite om offentlig tjenestepensjon
NTL Ung: – Usolidarisk
Nyvalgt leder i NTL Ung, Lone Lunemann Jørgensen, er enig i at mange som er unge i dag, vil komme bedre ut av det med det nye pensjonsforslaget. Like fullt er det all grunn til å avvise forslaget i uravstemningen, mener hun.
Den viktigste grunnen til det er at ordningen, etter NTL-ungdommens syn, ikke ivaretar de som ikke er i stand til å stå lenge i jobb.
– Taperne i dette forslaget er dem med tunge og fysisk krevende jobber, som ikke vil klare å stå lenge i jobb. De risikerer å få en svært liten pensjon dersom de gir seg tidlig i arbeidslivet, sier hun.
Vinnerne er de som har muligheten til å jobbe lenge og som tjener godt. De vil bli belønnet med en pensjon som er høyere enn inntekten, noe som vil øke forskjellene i samfunnet, påpeker Lunemann Jørgensen. Derfor mener NTL Ung at det nye forslaget er «grunnleggende usolidarisk».
– Ingen av oss vet hvor lenge vi kan stå i jobb. Til syvende og sist handler dette om hva slags velferdsstat vi vil ha. Hva blir det neste? At vi må spare til egen sykelønn eller foreldrepermisjon?
• Fem spørsmål og svar om «slitertillegget» og ny offentlig tjenestepensjon
Fagforbundet: – Får lav pensjon uansett
Også Fagforbundet Ung erkjenner at de som slutter i arbeidslivet i begynnelsen av 60-årene, vil komme dårlig ut. Men det gjør de allerede med dagens ordning, påpeker Mats Monsen. Det er et resultat av levealdersjusteringen som er vedtatt av et bredt flertall på Stortinget.
– Vi må finne løsninger innenfor de rammene Stortinget har satt, sier Monsen.
– Er det grunn til å tro at det bli lettere å være renholder eller helsefagarbeider i framtidens arbeidsliv?
– Vi er enige i at det er yrker som er tunge vi dag og som vil være tunge i framtida. Det er derfor vi har særaldersgrenser for en del grupper. Begge de to gruppene som er nevnt, har særaldersgrenser. Og selv om det skal forhandles videre om utformingen av dette, så slår avtalen fast at det fortsatt vil være behov for særaldersgrenser, så dette er dårlig valgte eksempler.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
VIL STEMME NEI: Lone Lunemann Jørgensen fra NTL Ung mener forslaget til ny offentlig tjenestepensjon er urettferdig.
Nina Hanssen
Uenige om veien videre
At «sliterne» vil tape uansett, synes Lone Lunemann Jørgensen er et dårlig argument.
– Da burde man gjort noe for å forbedre dette.
– Hva er da alternativet til det forslaget som er fremforhandlet?
– Det er vanskelig å svare på, men jeg mener ett prinsipp må ligge til grunn: Alle skal ha noe å leve av når de blir gamle, også de som må gå av før de fyller 67 år. Slik er det ikke med dette forslaget.
Ifølge Mats Monsen vil det være uklokt å si nei til løsningen som partene har klart å enes om. Han minner om at forhandlinger handler om å gi og ta.
– Sier vi nei nå, vil vi måtte leve med dagens ordning i mange år framover. Det er ingen vilje til å gå tilbake til forhandlingsbordet nå, og heller ingen utsikt til å få til en bedre avtale. Denne avtalen er bedre enn den som lå på bordet i tilsvarende forhandlinger i 2009. Om la oss si fem år, er dagens ordning mye mindre verd, og vi har et mye dårligere utgangspunkt for å forhandle, understreker han.
• Pensjonseksperten: – Et meget godt tilbud til offentlig ansatte
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.