Jens Marius Sæther, Dagsavisen

Torsdag skrev VG at regjeringen vil kutte kraftig i minstesatsen for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). I dag er satsen på 198.000 kroner. Regjeringen vil nå redusere den til 130.000 kroner. Kuttet gjelder for dem som er under 25 år.

Torgeir Homme, nestleder i Norsk Tjenestemannslag NAV, forteller at det har vært kraftige reaksjoner blant de ansatte etter at nyheten ble kjent. Han representerer litt under 6.000 Nav-ansatte.

– Mange er nesten sjokkert. Dette er en gruppe som virkelig ikke har det fett. Det er ikke 19-åringer som bor hjemme og spiller data vi snakker om. Det er ofte svært syke mennesker som skal få avklart arbeidsevnen. De kan ikke overleve på ytelsen når det kuttes så kraftig. Det vi kommer til å se, er at flere blir avhengig av supplerende sosialhjelp. At folk får det vanskeligere økonomisk, vil heller ikke gjøre det enklere å følge opp den enkelte, sier han.

p

Innsparing på 119 millioner

Regjeringen vil også avvikle ung ufør-tillegget i AAP for alle nye mottakere. Samlet sett har regjeringen regnet ut at kuttene vil gi en innsparing på 119 millioner kroner i 2020. Pengene skal brukes til å styrke Navs oppfølging av unge mottakere av AAP, ifølge regjeringen.

– Hvis vi sparer, går krone for krone til tettere oppfølging av de samme ungdommene, uttalte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til VG.

De unge under 25 som allerede er i ordningen, blir ikke rammet av kuttet.

– Angrep mot de svakeste

Homme i NTL NAV er ikke beroliget av at regjeringen vil bruke pengene de sparer på oppfølging.

– De må finne pengene andre steder enn i lomma på de fattigste AAP-brukerne. Det er behov for oppfølging, ikke kutt.

Homme mener regjeringens forslag er «et nytt angrep mot de svakeste».

– Det er grunn til å spørre om regjeringen kjenner til hva som er folketrygdlovens formål med arbeidsavklaringspenger. Formålet er å sikre inntekt for dem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne og enten får behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe eller beholde arbeid, sier han og legger til:

– Kanskje er tanken at unge folk som blir syke, kan flytte hjem til mor og far. For mange vil nok dette oppleves som et nytt nederlag, noe disse menneskene absolutt ikke trenger flere av. Det er heller ikke alle som kan velge å flytte hjem.

p

– Forskrudd bilde

Homme mener det er grunn til å se kritisk på at flere unge havner utenfor arbeidslivet.

– Unødvendig sykeliggjøring og lange stønadsløp er det ingen som vil ha. Tett oppfølging for å sikre at unge mennesker tilbringer så lite tid i Nav-systemet og så mye tid ute i arbeidsmarkedet som mulig, er noe vi streber etter, men det å kutte i ytelsene blir for enkelt, og det er urettferdig.

Han mener vi må bort fra «det forskrudde bildet om at problemet er late og arbeidssky unge».

– Blant unge med arbeidsavklaringspenger finnes mange med alvorlige medfødt diagnoser og mange med komplekse og sammensatte sykdomsbilder som krever langtidsoppfølging, sier han og legger til:

– Hvis problemet er at noen får arbeidsavklaringspenger som kanskje ikke skulle hatt det, så må vi se på inngangsvilkårene og legenes diagnostiseringsarbeid. Vi deler bare ikke troen på at det som gir motivasjon, arbeidslyst og bedret helse for syke mennesker med lite penger, er å ta penger fra dem.

Homme er også sterkt kritisk til at Nav rammes av årlige kutt gjennom den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE).

– Hvis regjeringen mener alvor med å styrke oppfølgingen av mennesker som er på AAP, må de sette en stopper for de årlige ABE-kuttene som virkelig begynner å gå ut for tjenestene fra Nav.

Dagsavisen har lagt fram kritikken for Arbeids- og sosialdepartementet, som ikke har svart.

– Katastrofalt kuttforslag

Leif-Ove Hansen, generalsekretær i organisasjonen Unge funksjonshemmede, mener regjeringens kuttforslag er «katastrofalt».

– Vi ser at det kommer til å påvirke våre medlemmer i stor grad. Det er urimelig å sammenligne de unge som får arbeidsavklaringspenger med ungdommer som kan velge å jobbe mer. Våre medlemmer som går på AAP er for syke til å gjøre det, sier han og legger til:

– Dette kuttet vil bety at de ikke har nok penger å leve for. Våre medlemmer er derfor forbannet. De lever ikke noe liv i sus og dus. Hvor lavt skal man gå for å komme lavt nok? Hva gjør du når du ikke har penger til livets opphold? For den enkelte som rammes av dette kuttet, er det en katastrofe.

Han forteller at regjeringens innstramming i AAP-regelverket i 2018 rammer medlemmene han representerer hardt og at det siste kuttforslaget oppleves som en ny, hard innstramming.

– Sånn som det er nå, er tida for kort. De fleste blir ikke ferdig av avklart før AAP-perioden tar slutt. Da blir de skjøvet over på uføretrygd eller sosialhjelp. Ordningen begynner å bli ganske vingeklippet, sier han og legger til:

– I stedet for å si at ordningen ikke fungerer, burde man se på hva som faktisk kan bedre ordningen. Man kunne for eksempel gjort utdannelse, uten tidsbegrensning og aldersbegrensning, til et arbeidsmarkedstiltak.

p

Delta reagerer

Det er mange organisasjoner som har reagert etter at regjeringens kuttforslag ble kjent, deriblant Delta, som organiserer over 80.000 ansatte i offentlig tjenesteyting på tvers av fagområder og yrkesgrupper.

– Jeg er overrasket over forslaget. Det er et dramatisk kutt. Riktig vei ville være å satse på å mobilisere til kompetanseheving og et tilrettelagt arbeidsliv for alle gjennom inspirerende og motiverende virkemidler og tiltak, sier Delta-leder Lizzie Ruud Thorkildsen.