NINA HANSSEN (tekst) nina.hanssen@lomedia.no

JAN-ERIK ØSTLIE (foto) jan.erik.ostlie@lomedia.no

Arbeidstilsynet er fag-, tilsyns- og godkjennings-myndighet for arbeidsmiljø i yrkesbygg og kontorlokaler, men da myndighetene via kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skulle utrede og lage ny politikk på dette området, spurte de ikke Arbeidstilsynet eller andre offentlige fagorganer.

Dette reagerer nå Bakke på. Han reagerer også på at KMD ikke har kontaktet Arbeidstilsynet eller andre seriøse aktører før de tok en beslutning.

• Følg oss på Facebook

Rådførte ikke Arbeidstilsynet

– Jeg lurer på hvorfor KMD utredet og arbeidet med arealnormen og «aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser» (ABW) i flere år uten å kontakte Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets byggesaksbehandlere kan og skal godkjenne de enkelte byggesakene hvis de er i tråd med arbeidsmiljølovens krav, sier overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet til FriFagbevegelse.

Se svaret fra departementet nederst i saken.

Han mener at arealnormen vil bryte med en rekke bestemmelser i dagens arbeidsmiljølov, blant annet tilgang til dagslys.

– Jeg er redd dette kan spre seg videre også til kommunale og private kontorbygg og er bekymret nå, sier han.

Overlegen frykter at mange arbeidsgivere blir altfor lojale til arealnormen heller enn å prioritere de ansattes arbeidsmiljø og det som står i arbeidsmiljøloven.

– Mange statsansatte har individuelt konsentrasjonskrevende utredningsoppgaver med ulike kompliserte oppgaver innen juridiske, økonomiske, politiske og andre fagfelt. Det krever ro og konsentrasjon. Dette blir vanskelig hvis de blir avbrutt ofte eller stadig må flytte på seg eller lete etter arbeidsplass og samarbeidspartnere, sier han.

• Her starter de ansatte hver arbeidsdag med å finne seg en pult. Det er ikke nok til alle.

Ingen mestring

Mange opplever at de ikke lenger mestrer jobben sin når de ser at produktiviteten faller. Mangel på mestring og kontroll i jobben gir stress med økt risiko for hjerte-/kar-, muskel/skjelett- og psykiske lidelser og økt fare for tidlig utstøting fra arbeidslivet. Det avgjørende for arbeidsmiljø kan ikke være en arealnorm, men om arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljø oppfylles, mener han. Bakke mener regjeringen ikke har lyttet til ekspertene og kompetanseinstitusjoner på feltet i Norge.

– Det virker som det er mangel på kunnskap og respekt for eget regelverk, sier han.

Bakke er bekymret for at mange arbeidsgivere nå vil se seg blind på arealnormen fremfor å sørge for å satse på et godt arbeidsmiljø for de ansatte.

– Vi har dessverre allerede sett alt for mange eksempler på at ansattes medvirkning ikke blir reell, men heller en «skinnprosess» for å tilfredsstille lovens formelle krav.

En halv million nordmenn jobber på kontor

Selv mener Bakke at «aktivitetsbaserte arbeidsplasser» ikke er løsningen for alle som jobber i kontor. En av tre yrkesaktive i Norge jobber nå på kontor, og ifølge en ny Stami-rapport oppgir 19 prosent at de arbeider i åpent kontorlandskap og ytterligere 18 prosent har delt kontor.

– Hvis vi begrenser oss til dem som oppgir at de jobber på kontor mer enn halvparten av arbeidstiden, utgjør de som deler kontor med andre om lag 20 prosent av alle. Dette tilsvarer i overkant av en halv million yrkesaktive, sier Bakke.

• Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor, mener Marianne. Slik var overgangen for de Nav-ansatte

Store konsekvenser

Selv om det ikke blir så mange endringer for de som allerede har kontor i dag, så vil arealnormen ramme flere tusen arbeidstakere framover i nybygg, blant annet i forbindelse med nytt regjeringskvartal.

Tidligere i år fastsatte KMD/Statsbygg rom- og funksjonsprogram for nytt regjeringskvartal, 6.200 arbeidsplasser og 15 milliarder kroner. Det er meningen at dette skal bli aktivitetsbaserte arbeidsplasser der arealrammen settes til 23 kvadratmeter brutto per ansatt.

Bakke reagerer på at de ikke hadde rådført seg med Arbeidstilsynet før de bestemte seg for dette. Han tror dette vil skape store utfordringer for de ansatte og mener også at dette er lovstridig og ikke i tråd med arbeidsmiljølovens krav.

– Våre byggesaksbehandlere kan og skal godkjenne de enkelte byggesakene hvis de er i tråd med arbeidsmiljølovens krav. Men i stedet for å spørre oss har myndighetene brukt konsulentfirma til å utrede det faglig/vitenskapelige kunnskapsunderlaget, inkludert inneklima, helse og arbeidsmiljø.

– Vi har ikke funnet dokumentasjon for at regjeringens egen utredningsinstruks er tilfredsstillende fulgt opp med hensyn til krav om helserisikovurderinger ved regelverksendringer som påvirker helse, slår han fast.

(Saken fortsetter under bildet.)

Jan-Erik Østlie

Selv har Bakke, sammen Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo (UiO), gjennomgått internasjonal vitenskapelig litteratur for å verifisere og publisere deres vurdering av kunnskapsunderlaget.

– Vi gjorde dette for eventuell imøtegåelse i åpen, offentlig, faglig og opplyst debatt om saken. Et av spørsmålene vi stilte var om løsningene fra KMD/Statsbygg er i tråd med arbeidsmiljølovens krav for alle arbeidstakere og arbeidsoppgaver. Resultatet var nedslående og i flere fagartikler har vi publisert dette, men vi har enda ikke sett noen faglig begrunnet offentlig og skriftlig imøtegåelse av våre funn. Dette bekymrer meg, sier han.

• På Norges nest største Nav-kontor har ingen fast plass

Private konsulenter ble brukt

Bakke synes det er spesielt at politikerne i denne prosessen har brukt private konsulentfirma som tjener penger på et gitt resultat til å utrede konsekvensene for arbeidsmiljø og helse fremfor å lytte til fageksperter på arbeidsmiljø og helse.

– Det ser ut til at de har selektert forskningsfunn som «passer med konklusjonene» og utelatt viktige resultater som tilsier helt andre konklusjoner om aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser.

– Kvaliteten av helserisikovurderingene tilfredsstiller ikke de faglige kravene som bør kunne forventes for så sentrale og viktige helserisikovurderinger i statsforvaltningen, sier han.

Overlegen peker på at vi i Norge har flere kompetente fagmiljø for slike risikovurderinger av miljø og helse, deriblant Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Arbeidstilsynet, Folkehelseinstituttet, Universitetsinstitutter, blant andre også Psykologisk institutt Oslo.

– Hvorfor er ikke de brukt til dette? spør han.

• Tillitsvalgt: – Regjeringen bruker milliarder på et nytt kvartal som vil bli for trangt etter kort tid

Åpne landskap fungerer dårlig

Han mener at både kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser kan være gunstig for noen arbeidstakere og oppgaver, men forskning tyder på at det oftest fungerer dårlig ved individuelt konsentrasjonsarbeid.

– Et kontorlandskap som er preget av å være åpent og med få muligheter til å skjerme seg fra andre, kan føre til flere forstyrrelser, økt kognitiv belasting, lavere tilfredshet og redusert ytelse og produktivitet, sier han.

Bakke viser også til at enkelte studier viser at ansatte som jobber i åpne eller delte kontorlandskap, har høyere sykefravær enn dem som jobber i cellekontorer.

Bra for noen, men ikke for alle

Selv har Fostervold og Bakke presentert funn fra 26 nyere og en tidligere gjennomgang fra 2005 av 49 internasjonale, vitenskapelig akseptable studier som peker i en klar retning. Den viser at kontorlandskap kan være gunstig for arbeidstakere og team med samarbeid som krever løpende kontakt i grupper, mens for arbeid som krever konsentrasjon og intakt korttidshukommelse fungerer det dårlig.

– Det vi ser er at kontorlandskap og ABW er negativt for mange. De opplever dårligere arbeidsmiljø, mer stress og slitenhet, mindre produktivitet, dårligere helse og økt sykefravær, advarer han.

Bakke understreker at det ikke i de internasjonale studiene er vist at ABW/fleksikontor kan oppfylle krav til arbeidsmiljø for kognitivt utfordrende og konsentrasjonskrevende arbeid med krav til korttidshukommelse. Han er redd ansatte, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig kan betale en høy pris i form av økt sykefravær og produksjonstap for fordelene med åpne kontorlandskap og ABW.

Bakke sier at Arbeidstilsynet ikke vil følge normen på 23 kvadratmeter bruttoareal (BTA) for egne ansatte.

– Vi har etter risikovurderinger for egne ansatte vedtatt en øvre norm for nybygg på 32 kvadratmeter BTA. Det avgjørende for oss er ikke BTA, men om arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljø oppfylles, sier han.

• Posten var tidlig ute med å bytte ut cellekontor med åpent landskap. Med tilpasninger på plass, trives de ansatte godt

Fleksibel arealnorm

Statssekretær Paul Chaffey i kommunal- og moderniseringsminister sier til FriFagbevegelse at arealnormen er fleksibel.

– For kontorer eller kontordelen i nye statlige bygg har KMD fastsatt en arealnorm på 23 kvadratmeter brutto per ansatt. Normen er fastsatt med hjemmel i Instruks for bygge- og leiesaker i staten. Normen er fleksibel og ikke absolutt, presiserer han.

Chaffey sier videre at der det er behov for å gå ut over normen, skal dette begrunnes i den forutgående utredningen før byggeprosjekter vedtas.

Han sier at i Arbeidstilsynets forvaltningspraksis legges det til grunn at hver arbeidsplass skal ha et gulvareal på minst seks kvadratmeter. Dette gjelder både enkeltkontor, felleskontor og åpne landskap.

– Med dette som utgangspunkt vil 23 kvadratmeter BTA per ansatt ligge godt innenfor Arbeidstilsynets krav. Vi har derfor ikke ansett det som nødvendig å be om tilsynsmyndighetens vurdering, særlig i lys av at normen på 23 kvadratmeter kan fravikes ved behov, sier Chaffey.

Han sier videre at KMD ikke stiller krav til eller har ansvar for hvilke arbeidsplasskonsepter som skal være i de enkelte byggeprosjektene.

– Det er det enkelte ansvarlige departement som har ansvaret for, sier han.

Overlegen i Arbeidstilsynet er ikke overrasket over uttalelsen til Chaffey.

– De firer etter hvert noe, blant annet fordi vi har vist til denne muligheten for å fravike normen. Men i praksis, for eksempel på Høgskolen på Vestlandet, i Nav og andre arbeidsplasser, vet tydeligvis ikke beslutningstakerne det. Eller de vil heller være «flinke» og spare areal, sier Bakke.

Bakke frykter at mange arbeidsgivere da vil bruke private konsulenter til å presse ABW igjennom.

– Jeg håper faglige tillitsvalgte er oppmerksom på dette, sier han.

• Clean desk i åpent landskap eller cellekontor? Forskere, tillitsvalgte og ledere har ulikt syn på hva som er best

• Åpne kontorlandskap handler for mye om penger og for lite om arbeidsmiljø, mener forsker

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt