Ove (72) har tapt tusenvis i pensjon på å jobbe etter at han ble 67. Nå har han ikke råd til å slutte

Gamst manglet 14 måneder på full opptjening (30 år) i Statens Pensjonskasse da han sluttet som håndverker i Forsvarsbygg i september. Arbeidslivet startet likevel lenge før. Han var 17 år da han begynte i malerfaget, og har ikke vært arbeidsledig en dag siden.

• Fersk dom gir AFP-mulighet til ansatte som kunne mistet den

Første utbetaling et sjokk

Da han i forrige måned fikk sin første pensjonsutbetaling, kom sjokket: 15.808 kroner etter skatt, var det han fikk utbetalt i pensjon etter 54 år som yrkesaktiv.

En telefon til Statens Pensjonskasse (SPK) ga forklaringen på hva som har skjedd: Tjenestepensjonen hans har blitt spist opp av at han har jobbet for lenge. Altså stikk i strid med regjeringens intensjoner om at det skal lønne seg å stå lenger i jobb.

– Den forbaskede arbeidslysten har gjort meg til svarteper. Det jeg skulle gjort, vet jeg nå, var å avslutte ansettelsesforholdet og fortsatt på kontrakt eller på pensjonistvilkår, sier Gamst.

Tall fra Statens pensjonskasse viser at fra årskullene 1944 og yngre har stadig flere fått redusert tjenestepensjonen sin etter å ha jobbet for lenge. I 2011 gjaldet dette 451 pensjonister, og antallet har steget hvert år til rundt 10.700 pensjonister i 2017.

• Lavtlønte og deltidsansatte taper på regjeringens pensjonsforslag for offentlig sektor

Fikk ingen advarsel

Det gjorde ikke saken bedre at han begynte å ta ut pensjonen fra Folketrygden da han var 65. Men i stedet for å sette pengene på sparekonto, slik de fleste gjør som begynner å ta ut pensjon før de slutter, brukte Gamst den ekstra inntekten til å hjelpe en syk sønn.

Han regnet med at han likevel kom til å få en noenlunde romslig statspensjon når han en gang gikk av.

Jeg har nå fått vite fra SPK at det var lite lurt av meg å vente med å ta ut SPK-delen av pensjonen. Men ingen har på noe tidspunkt advart meg om noe av dette.

Han har fått brev fra SPK om at hans tjenestepensjon er på 1120 kroner per måned. Saksbehandleren i SPK har forklart ham at han taper cirka 4000 kroner i måneden resten av livet fordi han jobbet for lenge.

– 72 år gammel må jeg innse at jeg må fortsette arbeidslivet på ubestemt tid. Jeg tar maleroppdrag i egen regi. Men jeg må si at etter den samtalen med SPK, var det tungt å reise seg fra malingspannet og ta fatt igjen. Jeg skjønte jo at jeg ikke kommer noen vei med dette, sier Gamst.

Det hjelper ikke disse pensjonistene at de selv har innbetalt inntil to prosent av lønna til SPK gjennom hele ansettelsestiden, og at arbeidsgiveren har betalt en langt større andel på deres vegne.

• Ove Gamst går av etter en mannsalder som tillitsvalgt: «Det har blitt en annen politikk i Norge»

Hele pensjonen kan gå tapt

Samordningsreglene som ble utformet mot den nye folketrygden etter pensjonsforliket i 2009 gir "paradoksale og urimelige effekter", ifølge Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. I en kronikk i VG nylig, skriver West Petersen at samordningsreglene fungerer slik at jo lenger statsansatte jobber etter fylte 67 år, jo mindre blir den årlige tjenestepensjonen. Fortsetter de å jobbe lenge nok, går all tjenestepensjon tapt.

Slik forklarer forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning flokene i en kronikken i VG:

«I tariffoppgjøret i 2009 ble partene enige om at de offentlig ansatte skal få høyere brutto tjenestepensjon hvis de venter med å gå av, men bare inntil tidspunktet der de har tatt igjen effekten av levealdersjusteringen. Fra dette tidspunktet fryses størrelsen på bruttopensjonen, mens en ny bestemmelse i samordningsloven sier at det såkalte samordningsfradraget skal fortsette å øke fram til vedkommende slutter i stillingen. Hvis den ansatte fortsetter å jobbe lenge nok, blir samordningsfradraget så stort at tjenestepensjonen går i null.»

• Renholder Inger Synnøve ble fratatt pensjon på 1,3 millioner kroner

– Urimelig regelverk

– Vi har et regelverk som ikke framstår som veldig opplagt, men tvert imot rimelig krevende, sier Ragnar Bøe Elgsaas, tidligere NTLs pensjonsekspert, nå spesielrådgiver i LO.

Han mener at SPK burde gi særskilt informasjon til alderspensjonister som ikke har tatt ut AFP eller tjenestepensjon når de fyller 67.

– De er ikke så mange. De burde få ekstra informasjon, sier Bøe Elgsaas, som ikke synes informasjonen om reglene er veldig lett tilgjengelig på SPKs nettsider.

– Jeg brukte lang tid på å finne opplysningene, sier han.

Han påpeker at lista over de som taper pensjon på denne regelen, omfatter alle som jobber fra en måned lenger og oppover.

– Det er med andre ord ulikt hvor mye dette betyr. En annen ting er at for noen av disse så betyr det å jobbe lenger at de får ett år til mer i opptjening til tjenestepensjon. Minst 1/3 del av våre medlemmer har ikke full opptjening når de går av, og hvis disse jobber lenger får de en 30-del mer i pensjon, som kan bety mer i kroner og øre enn det de taper på samordningsregelverket, sier Bøe Elgsaas.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Utarbeidet etter reformen

Reglene for samordning ble utarbeidet etter at regjeringen i 2009 mislyktes i å få de offentlig ansattes organisasjoner med på å tilpasse de offentlige tjenestepensjonene til pensjonsreformens prinsipper. I disse dager, åtte år etter pensjonsreformen, ser det ut til at partene i offentlig sektor er klare til å plukke opp tråden og forhandle ferdig en ny offentlig tjenestepensjon. Samordningsreglene blir ett av temaene i forhandlingene.

– Viktig å undersøke grundig

Statens pensjonskasse (SPK) ved fungerende kommunikasjonsdirektør Kristin Reiten understreker at SPK forvalter regelverket som ble vedtatt i 2011.

SPK understreker at det er viktig å undersøke grundig hvor lenge det lønner seg å jobbe, før man tar et valg (se fakta). Reiten forklarer at SPK gjør flere ting for å informere.

– Samordning er en sentral del av den offentlige tjenestepensjonsordningen, og vi informerer via brev/e-post, nettsiden spk.no og på kurs som vi holder, skriver hun i en epost.

Hun viser også til at SPK har startet med utsending av epost til medlemmer når de fyller 60 og 66 år med informasjon. I tillegg er det informasjon om samordning på SPKs hjemmesider. På SPKs kurs brukes det også mye tid på samordning.

– Vi informerer om ulike valgmuligheter og konsekvenser av disse, hvilke regler som gjelder og hva som kan være lurt å tenke på før man tar ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse. Vi oppfordrer også til å søke ytterligere informasjon, for eksempel gjennom våre kurs, skriver Reiten.

Hun legger til at alle valgmulighetene pensjonsreformen ga, gjør det enda viktigere å skaffe nok informasjon.

– Her spiller både vi, NAV og arbeidsgiver en rolle, og jo tidligere du starter planleggingen jo bedre, sier hun.

Reiten anbefaler også SPKs og Navs pensjonskalkulatorer, som beregner fremtidig pensjon.