Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Regjeringen vil justere reglene som beregner pensjonene for offentlig ansatte, de såkalte samordningsreglene. Forslaget vil ramme lavtlønte og ansatte som har jobbet deltid.

Nå advarer LO mot regjeringens forslag.

– De som tjener minst kommer dårligst ut. Det er selvsagt problematisk, sier spesialrådgiver Ragnar Bøe Elgsaas i LO.

• Snart må du betale skatt på diettgodtgjørelse

Født etter 1954

De nye reglene vil gjelde alle i offentlig sektor som er født i 1954 og senere.

Arbeidsminister Anniken Hauglie sendte i september ut forslag om samordning mellom folketrygda og offentlige tjenestepensjoner. Fristen for høringen er 20. desember.

Dagens regler gir store fordeler for deltidsarbeidende, ansatte som har hatt mye tillegg på lønna si i perioder, samt at dagens regler har et fast beløp som skjermes fra samordning med folketrygda.

I gjennomsnitt får offentlig ansatte en pensjon som tilsvarer 71-72 prosent av sluttlønna. Lavtlønte kan få en pensjon på opp mot 90 prosent av sluttlønna.

Dagens regelverk

De lavest lønte kommer godt ut i dag, fordi dagens regelverk tilgodeser dem, slik at de får noe igjen i tjenestepensjon i tillegg til folketrygden. Minstepensjonen i folketrygden utgjør en så stor andel av sluttlønna for de lavest lønte at når de får tjenestepensjon på toppen så kan pensjonen i forholdt til lønn bli forholdsvis god. Men da skal man huske på at både lønn og pensjon i kroner og øre er på et lavt nivå.

– I dag er systemet slik at samordningsfordelene er større for de lavtlønte, og mindre for de med høy lønn, forklarer Elgsaas.

Ragnar Bøe Elgsaas, LO

Bjørn A. Grimstad

«Nullpensjonister»

Alle ansatte i offentlig sektor blir i dag trukket to prosent av lønna for å finansiere sin egen pensjonsordning. Mange lavtlønte risikerer i framtida å fortsatt bli trukket i lønn for pensjon, uten å få noe igjen for det med dette forslaget.

Elgsaas kaller dette for «nullpensjonister».

– Det er helt urimelig og uakseptabelt, sier han.

«Urimelig» høye pensjonsnivåer

I sitt høringsnotat skriver departementet at dagens samordningsregler gir «urimelig høy kompensasjonsnivåer for enkelte grupper, og samordningsfordelene er ujevnt fordelt».

De peker på at deltidsarbeidende og personer med sluttlønn lavere enn snittet av de 20 beste poengårene i folketrygda som eksempel på dette, som ofte oppnår over 80 prosent av sluttlønn i pensjon.

Departementet mener deltidsfordelen er urimelig. I dag er det nemlig slik at en person som jobber deltid vil få mer i pensjon enn en person som jobber heltid for samme lønn.

– Det er et flertall av kvinner i deltidsstillinger i denne gruppen. En endring i samordningsreglene vil nok ikke endre arbeidsmarkedet for denne gruppen over natta, slik at de kommer i full jobb. I tida framover blir det nok noen færre med deltid og lav lønn, men for de som startet sin yrkeskarriere for 30-40 år siden blir det neppe store endringer. De har tjent opp mesteparten av sine pensjonsrettigheter allerede, og vil kunne tape mye på forslaget, sier Elgsaas.

En annen gruppe, de som i jobben sin har store tillegg som ikke er pensjonsgivende, rammes også. Den såkalte «fiktivfordelen» har sørget for at disse tilleggene har gitt pensjonsuttelling. Denne er foreslått fjernet, noe som får Lokomotivmannsforbundet til å reagere sterkt.

• Har du ferie til gode? Sjefen kan tvinge deg til å ta fri

Ny beregning av samordning

De nye reglene regjeringa har forslått, fjerner de ulike fordelene som finnes i dag, og innfører to faktorer. Den ene er at 2,5G av den totale pensjonsbeholdninga i folketrygda skal holdes utenom samordnings-trekket. I tillegg skal 2 prosent av den samla pensjonskapitalen holdes utenfor samordnings-trekket. G-skjerminga betyr relativt mer for de med lave inntekter, mens de som har store inntekter får mer penger skjermet fra samordning med prosent-delen.

Reglene må være på plass innen 2021, ettersom de første kullene som berøres av de nye reglene da fyller 67. I praksis må reglene være klare i god tid før dette, fordi det tar tid å lage systemer for dette hos pensjonsleverandørene. Forslaget innebærer innsparinger for pensjonsleverandørene Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP). I høringsforslaget er det beregnet at SPK vil redusere netto utbetalinger med rundt 20 prosent. For KLPs del er tallet 22 prosent reduksjon, basert på utregninger for 1945-1948-kullene.

I tillegg ligger det store pensjonsarbeidet i offentlig sektor foran partene, som kompliserer arbeidet med samordningsreglene.

– Vi mener samordningsreglene må tas sammen med endringene i offentlig tjenestepensjon. Det er ikke mulig å gjøre dette fornuftig uten å se på helheten samtidig. Det er vanskelig å se for seg hvordan man kan sitte og mekke på dette, før det framtidige systemet er klart, sier Elgsaas.

– Lever av kroner, ikke prosenter

Fagforbundets spesialrådgiver på pensjon, Steinar Fuglevaag, sier at en stor del av deres medlemmer blir rammet av forslaget siden lavlønn- og deltidsarbeidende i kommunene er blant de som vil få lavere pensjon med forslaget.

– Det er helt opplagt en hovedutfordring slik forslaget ligger nå. Dagens regelverk har en relativt sterk sosial profil, slik at de med lav lønn og deltid får et anstendig pensjonsnivå, sier Fuglevaag.

Han understreker at selv om noen av de med lav lønn eller mange år med deltid får en relativt høy pensjon i form av prosent av lønn, utgjør dette lite i kroner.

– Det er kroner de lever av, ikke prosenter. Om man får et pensjonsnivå på 80 prosent av en lønn på 250 000 kroner, er det en pensjon på 200 000 kroner i året. Noen av oss vil nok si at det ikke er en urimelig høy pensjon, sier Fuglevaag.

Han mener det er fullt mulig å sikre at de gruppene som får aller minst i pensjon ikke får enda mindre, men at det krever politisk vilje. Han advarer også mot at mange kan bli «nullpensjonister». Altså ikke få noe igjen for å ha betalt inn 2 prosent av lønna til pensjonskassene over mange år.

Pensjonseksperten sier det er arbeidsgiverne som er vinnerne med regjeringens forslag.

– Med dette vil arbeidsgiverne spare på innbetalinger, og til og med kunne få tilbakebetalinger fra pensjonskassene. Der er vi ved et annet hovedkrav for oss, at pengene som brukes i dag skal gå til å gjøre prioriteringer som gir bedre fordeling, sier han.

Steinar Fuglevaag, Fagforbundet

Anette Karlsen

Fuglevaag mener det hele kompliseres av at regjeringa fremmer denne saken isolert fra hele den store pensjonsomlegginga i offentlig sektor, som står på trappene.

– Vi liker ikke at dette blir en isolert del. Det er også en stor utfordring at dette er en lovprosess, og ikke en del av et tariffoppgjør. Det gjør at regjeringa bare kan gjøre det slik de vil, om de får flertall. Vi i fagbevegelsen har ingen sanksjonsmuligheter.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

– Vanskelig å akseptere

LO Stat-leder Egil André Aas mener at regjeringens forslag til nye samordningsregler ikke er godt nok.

– Jeg er opptatt av at samordningsreglene skal ivareta helheten. Dette forslaget gjør ikke det. Det treffer lavtlønte og deltidsarbeidende hardt. Vi har noen av disse, men også de mange i kommunal sektor skal ivaretas, sier han.

LO Stats leder, Egil André Aas

Ole Palmstrøm

Han ser økonomien i forslaget som utfordrende, og da er det vanskelig å akseptere at de med minst skal rammes hardest.

– De som har minst kommer dårligst ut, med andre ord innehar ikke forslaget om nye samordninsregler en god nok sosial profil, sier han.

Departementet avventer høringen

Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet uttaler følgende til NTL-magasinet:

– Forslaget til regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler er sendt på høring med høringsfrist 20. desember. Departementet vil etter høringsfristens utløp vurdere alle innkomne høringsinnspill.

• Klare for å forhandle ferdig en ny offentlig tjenestepensjon
• (29.03.17:) Hauglie vil få fart på forhandlingene om offentlig tjenestepensjon
• (23.02.17:) Arbeidstakerne vil ha svar om offentlig tjenestepensjon