NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Vi møter Randi Heimvik på kontoret i Bergen i forkant av en stor konferanse om åpent landskap og arealnorm. Hun har etter mange år med undervisning tatt vervet som hovedtillitsvalgt for Parat. Dette vervet har gjort henne bevisst på arbeidsmiljøet og betydningen av hva for eksempel dårlig hørsel har å si for den ansattes arbeidshverdag.

Heimvik har selv nedsatt hørsel og tinnitus. Det har gitt henne utfordringer.

• Mange flinke ansatte kan forsvinne ut av arbeidslivet fordi de ikke tåler åpent kontorlandskap, advarer tillitsvalgte

Forsterker alle lyder

– De fleste som ikke bruker høreapparat tror at det bare gjør at vi hører stemmer tydelig. Men det er ikke tilfelle, sier hun.

Statistikk fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) forteller at omtrent 10 prosent av arbeidstakere har problemer knyttet til lyd, hørsel, syn, allergi eller lysømtfintlighet. Det skulle tilsi at på en arbeidsplass med 1000 arbeidstakere vil 100 arbeidstakere ha behov for spesiell tilrettelegging i større eller mindre grad.

Det ble en utfordring for Heimvik da Universitetet i Bergen UiB bestemte seg for at alle ansatte skulle bruke Skype og fikk utdelt hodetelefoner uten tanke på at ansatte har ulike behov. Heimvik bruker også briller. Med briller og høreapparat, ble det en belastning å bruke hodetelefoner også.

Problemene ble større da analoge telefoner ble fjernet fra arbeidsplassen, og alle 3500 ansatte måtte bruke Skype.

– Når man bruker høreapparat blir alle lyder forsterket. Alle lyder som ventilasjonsanlegg, tastaturtrykk og papirrasling også. Hvis man sitter i et skypemøte og folk rasler med papir, hører jeg ikke hva som blir sagt, sier hun.

– Vi fikk utlevert et headset, men som alle forstår, er det komplisert å bruke i tillegg til de andre hjelpemidlene, sier hun og demonstrerer hvorfor høreapparat og headset matcher dårlig.

– Ledelsen har altså kjøpt helt like headset til alle ansatte uten å ta hensyn til at enkelte arbeidstakere har ulike behov. Det er mange som får helseutfordringer med å sitte med headset hele dagen, sier hun.

• Nye regler for åpent kontorlandskap i staten bryter med loven, hevder overlege i Arbeidstilsynet

Mangler oversikt

Hun mener situasjonen allerede er helt uholdbar og frykter det blir enda verre når man innfører arealnorm og såkalt moderne arbeidsplasser her neste år.

– Det virker som man tar beslutninger uten å gjøre forundersøkelser om ansattes behov. Jeg går jo rundt på universitetet og snakker med folk. Det er ikke gjort en undersøkelse om hvor mange som er avhengig av høreapparat, men det er mange. De er nå svært bekymret for fremtiden og jeg skjønner dem godt, ettersom jeg er i samme situasjon, sier Heimvik.

Hun mener arbeidsgiver må sjekke ut hvor mange som krever tilrettelegging med ulike verktøy i hverdagen og sørge for at dette kommer på plass. Hun har kjøpt konferansehøyttaler med mikrofon for egne penger for å kunne delta på Skype.

Ber om celle

Heimvik tror at det øker konfliktnivået om enkelte med hørselsutfordringer ber om eget cellekontor, når alle andre skal inn i åpent landskap.

– Jeg tror de som trives i åpne landskap vil blomstre og ha det godt, mens for andre kan dette bli et stort arbeidsmiljøproblem i hverdagen.

Heimvik underviste i mange år i lydstudio i kjelleren av universitetet og har alltid vært opptatt av god lyd. Hun tror at mange arbeidstakere kanskje ikke er helt klar over at de selv får nedsatt hørsel eller syn med alderen.

– Jeg har hørt eldre kolleger sier at det er færre fugler ute nå. Men det er jo ikke tilfelle. Det er de selv som hører dårligere, sier 62-åringen.

Bekymret

– Nygaardsgaten 5 skal bygges helt om. Her skal alle inn i aktivitetsbaserte arbeidsplasser i åpent landskap. Det er under et år til alle skal ut av bygget og inn i nye lokaler, sier Heimvik.

Hun vil slå et slag for andre kolleger slik at alle skal føle seg inkludert. Selv maser hun om dette på alle møter hun deltar i for å være et forbilde for andre med hørselsutfordringer. Hun håper at arbeidsgiver vil gi et tilbud til dem som trenger det, selv om de kanskje ikke snakker så høyt.

– Jeg mener det er viktig å ta med seg at man skal inkludere alle i fremtidens arbeidsliv. Ettersom det er mange som i dag går med propper i øret gjennom arbeidsdagen og kanskje også bruker musikk på øret hele døgnet, så tror jeg flere arbeidstakere vil få hørselsproblemer i fremtiden. Dette må fremtidige arbeidsgivere ta hensyn til, sier hun.

• Ansatte hos Fylkesmannen får det trangere i nye kontorlokaler. Tillitsvalgte frykter økt sykefravær

• Posten var tidlig ute med å bytte ut cellekontor med åpent landskap. Med tilpasninger på plass, trives de ansatte godt

– Skype gir fleksibilitet

Tore Tungodden, assisterende universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB), forsvarer løsningen med Skype for alle og sier de vil ta hensyn til brukernes behov når de utformer nye kontorløsninger.

Han sier at beslutningen om «Skype for business» som framtidig plattform ble tatt i 2016 etter en pilot i 2015 og 2016. Høsten 2017 ble det besluttet overgang til fellesløsning for universitets- og høyskolesektoren (UH-Skype).

– UiB er ferdig med omleggingen i løpet av første kvartal 2019. Vi støtter oss på de vurderingene Uninett har på området. «Skype for Business» er tilgjengelig på en lang rekke ulike enheter som PC, nettbrett, mobil og eget apparat, og langt flere enn tradisjonell telefoni. Summen av disse har mange muligheter for å tilpasse løsninger til brukernes behov, sier han.

– Har dere gjort noen forundersøkelser om hvordan dette fungerer for f.eks hørselshemmede og svaksynte?

– I forbindelse med felles anskaffelse av sentralbordløsning integrert i «Skype for business» ble det gjort en grundig evaluering av universell utforming da vi hadde ansatte med behov for spesielle tilpasninger på sentralbordet. Ledelsen fant løsningen tilfredsstillende.

– Vil dere i de nye kontorløsningene som dere skal innføre, gi de som har ekstra behov cellekontor og eventuelt konferansehøyttaler?

– I arbeidet med nye kontorløsninger har vi stor oppmerksomhet mot tilpasninger av arbeidsplass og utstyr i samsvar med brukernes behov. Individuelle kontor og konferansetelefoner vil være eksempler på slike tiltak, sier han.

• Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor, mener Marianne. Slik var overgangen for de Nav-ansatte

• Fleksible arbeidsplasser handler for mye om penger og for lite om arbeidsmiljø, mener forsker