KRITISK: LO Stat-leder Egil André Aas mener det ikke er noe "forenklende" ved å ha to ulike hovedtariffavtaler i staten.
Kai Hovden
Regjeringa ville forenkle lønnssystemet i staten. I stedet har det blitt mer komplisert og tidkrevende, viser ny rapport
En evaluering viser at både tillitsvalgte og arbeidsgivere synes lønnssystemet i staten er mer komplisert i dag enn før «moderniseringen». Konsulentene har fem råd til forbedringer.
anders@lomedia.no
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har leid inn konsulentselskapet Deloitte til å undersøke hvordan endringene i tariffavtalen i staten, som fra 2016 ble delt i to ulike avtaler med store potter avsatt til lokale forhandlinger, har slått ut.
Målet med endringen var blant annet å forenkle lønnssystemet.
Etter å ha snakket med folk fra arbeidsgiversiden og tillitsvalgte i staten, konkluderer Deloitte med at disse opplever situasjonen etter to år med ulike avtaler som mer komplisert enn før.
Bakgrunnen er i hovedsak de praktiske og administrative konsekvensene av å operere med to ulike avtaler.
• Diettskatt: Så mykje må du betale i skatt på jobbreiser
Dobbeltløp
De som har svart fra arbeidsgiversiden, peker på at to separate forhandlingsprosesser innebærer en dobling av antall møter, og en mer langdryg og kompleks forhandlingsprosess lokalt.
Dessuten kommer den nye forhandlingsprosessen på toppen av omstillinger og reformer de ulike statsetatene allerede står i.
Flere av de tillitsvalgte har pekt på at de møter en arbeidsgiverpart som er dårligere forberedt enn før, samt at det er økende merarbeid knyttet til dokumentasjon og det at medlemslistene må være oppdatert til enhver tid.
Blant problemene med medlemslistene, lister de opp at de er ufullstendige, at det fins dobbeltmedlemskap, at det har tatt lang tid å få informasjon fra arbeidsgiver om enkeltansatte og at ansatte hopper mellom fagforeninger for å komme med på den avtalen de ønsker.
Kan bedre seg over tid
Deloittes vurdering er at lønnsforhandlingene oppleves som vesentlig mer kompliserte og tunggrodde, og at det skaper et ønske om å gå tilbake til én avtale. Samtidig mener Deloitte at denne situasjonen vil bedre seg over tid, ved at rutiner settes og at partene får mer erfaring med to forhandlingsløp etter hvert.
Flere av arbeidsgiverne peker også på at det er vanskelig å sikre en forutsigbar lønnsutvikling med to ulike avtaler, og at det er vanskelig å sikre et helhetsperspektiv.
Akademikerne
Tillitsvalgte i Akademikerne oppgir at det skjer en tilspissing mellom særforbundene under Akademikerne, fordi de kjemper om en felles pott begrenset av den samla lønnsmassen til forbundene.
Flere på arbeidsgiversiden er også frustrert over at Akademikerne flere steder har ønsket å fordele den lokale potten likt til alle medlemmene. Dette oppleves som å gå i mot intensjonen med å flytte lønnsforhandlingene ut lokalt – nemlig å gi individuelle tillegg basert på prestasjoner.
Tillitsvalgte blant Akademikerne er uenige i dette, og viser til at generelle tillegg og gruppetillegg også ligger inne som virkemidler.
Fem anbefalinger fra konsulentselskapet
• Deloitte sier at Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør gi de statlige virksomhetene en tydelig retning, rammer og støtte i de lokale lønnsforhandlingene.
• De mener i tillegg at departementet må kurse statlige ledere i å skjønne systemet bedre. I rapporten står det nemlig at flere arbeidsgivere mener at mange tillitsvalgte fra LO Stat kjenner systemet så godt at de kan «vinne» forhandlinger på bakgrunn av dette, og at nye tillitsvalgte, andre forbund og arbeidsgivere med mindre trening kan komme dårligere ut.
• De sier at det må utvikles et felles dataverktøy som inneholder informasjon, veiledning og maler, til bruk for begge parter.
• Deloitte mener også at departementet må gi noen overordnede styringssignaler om hva som blir ansett som en rimelig, generell lønnsutvikling.
• For de ansattes organisasjoner, mener Deloitte at det er avgjørende med et tett samarbeid med arbeidsgiver på alle nivåer, og at de er pragmatiske og kommuniserer og samhandler godt seg i mellom og internt.
Kjenner seg igjen
LO Stat-leder Egil André Aas kjenner seg igjen i rapporten:
– Den bekrefter det vi har sagt helt siden splittelsen: Dette gir merarbeid og en kaotisk gjennomføring av de lokale forhandlingene, og det gjør det vanskelig å ivareta helheten i lønnsutviklingen for alle statsansatte, sier han.
Aas påpeker at rapporten i hovedsak ser på den praktiske gjennomføringen, og lite på hvordan den nye situasjonen slår ut på fordeling av lønn, som likelønn og lavlønn. Det mener han er en mangel.
– Dette burde ha vært en del av rapporten, men det kommer jo av at KMD ikke har bedt om dette, sier han.
Samtidig er Aas tilfreds med at LO Stats tillitsvalgte oppfattes som godt skolerte og dyktige forhandlere. Men han er bekymret for hva to tariffavtaler gjør med arbeidsmiljøet.
– Det blir to fronter ute på arbeidsplassene etter splittinga, og det ender med at man går og skuler på hverandre. Det gir grobunn for misnøye, og er ikke bra for arbeidsmiljøet, sier Aas.
Han deler bekymringa flere har uttrykt til rapportskriverne, om at det blir vanskelig for staten å ta ansvar for helheten med to avtaler. Om det representerer en forenkling, avviser Aas helt:
– «Forenkling» er det i alle fall ikke riktig å kalle dette, sier han.
KMD: – Flere grep er godt mottatt
Statssekretær Paul Chaffey i KMD forteller at staten har bestilt rapporten for å se hvordan endringene har påvirket partene lokalt, og hvilke initiativ det er nødvendig for KMD å følge opp.
– Rapporten viser at flere av moderniseringsgrepene har blitt tatt godt i mot, og det er en generell enighet om at et enklere og bedre lønnssystem er nødvendig, skriver Chaffey i en epost.
Til frustrasjonen rundt tid- og ressursbruk, skriver Chaffey følgende:
– Vi merker oss at Deloitte mener at funnene som gjelder merarbeid og økte ressursbruk er midlertidige funn. Endringsprosesser vil nesten alltid kreve merarbeid i en overgangsperiode.
– Synes KMD at det har vært noen forenkling å gå over til to avtaler?
– Det er tydelig at moderniseringsgrepene som er gjort har blitt tatt godt i mot. Det er generelt en enighet om at det er nødvendig å gjøre lønnssystemet enklere og bedre. Rapporten har innspill til konkrete grep som kan gjøre forhandlingsprosessen enklere og bedre, skriver statssekretæren.
Chaffey viser til flere grep staten gjør for å øke kompetansen hos arbeidsgiverne og å gi råd og rettledning.
At flesteparten ønsker seg tilbake til én hovedtariffavtale i staten, kommenterer Chaffey:
– Det er ikke et mål i seg selv med to hovedtariffavtaler i staten. Målsetningen er større lokalt handlingsrom og fleksibilitet. Per i dag har denne målsetningen ikke vært mulig å nå med én avtale. Staten ser gjerne at vi på sikt får én avtale igjen, men det er noe partene må bli enige om i forhandlingene, skriver han.
• Storstreik i staten avverget: – Slo tilbake angrep og sikret viktige krav, sier LO Stat-lederen (24.05.18)
Mest lest
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.
Nam Y. Huh / AP / NTB
Tesla Norge innkalles til hastemøte på Stortinget
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Nav skal fra 1. juli 2024 hjelpe mottakere av sosialhjelp med telefonregninga eller bussbillett hjem til familien.
Colourbox
Folk på sosialhjelp får mer. Se hva det betyr her
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke