ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har leid inn konsulentselskapet Deloitte til å undersøke hvordan endringene i tariffavtalen i staten, som fra 2016 ble delt i to ulike avtaler med store potter avsatt til lokale forhandlinger, har slått ut.
Målet med endringen var blant annet å forenkle lønnssystemet.

Etter å ha snakket med folk fra arbeidsgiversiden og tillitsvalgte i staten, konkluderer Deloitte med at disse opplever situasjonen etter to år med ulike avtaler som mer komplisert enn før.

Bakgrunnen er i hovedsak de praktiske og administrative konsekvensene av å operere med to ulike avtaler.

• Diettskatt: Så mykje må du betale i skatt på jobbreiser

Dobbeltløp

De som har svart fra arbeidsgiversiden, peker på at to separate forhandlingsprosesser innebærer en dobling av antall møter, og en mer langdryg og kompleks forhandlingsprosess lokalt.

Dessuten kommer den nye forhandlingsprosessen på toppen av omstillinger og reformer de ulike statsetatene allerede står i.

Flere av de tillitsvalgte har pekt på at de møter en arbeidsgiverpart som er dårligere forberedt enn før, samt at det er økende merarbeid knyttet til dokumentasjon og det at medlemslistene må være oppdatert til enhver tid.

Blant problemene med medlemslistene, lister de opp at de er ufullstendige, at det fins dobbeltmedlemskap, at det har tatt lang tid å få informasjon fra arbeidsgiver om enkeltansatte og at ansatte hopper mellom fagforeninger for å komme med på den avtalen de ønsker.

• – To lønnssystemer i staten er sinnsykt arbeidskrevende for oss og for arbeidsgiver, sier tillitsvalgt i Bufetat

Kan bedre seg over tid

Deloittes vurdering er at lønnsforhandlingene oppleves som vesentlig mer kompliserte og tunggrodde, og at det skaper et ønske om å gå tilbake til én avtale. Samtidig mener Deloitte at denne situasjonen vil bedre seg over tid, ved at rutiner settes og at partene får mer erfaring med to forhandlingsløp etter hvert.

Flere av arbeidsgiverne peker også på at det er vanskelig å sikre en forutsigbar lønnsutvikling med to ulike avtaler, og at det er vanskelig å sikre et helhetsperspektiv.

Akademikerne

Tillitsvalgte i Akademikerne oppgir at det skjer en tilspissing mellom særforbundene under Akademikerne, fordi de kjemper om en felles pott begrenset av den samla lønnsmassen til forbundene.

Flere på arbeidsgiversiden er også frustrert over at Akademikerne flere steder har ønsket å fordele den lokale potten likt til alle medlemmene. Dette oppleves som å gå i mot intensjonen med å flytte lønnsforhandlingene ut lokalt – nemlig å gi individuelle tillegg basert på prestasjoner.

Tillitsvalgte blant Akademikerne er uenige i dette, og viser til at generelle tillegg og gruppetillegg også ligger inne som virkemidler.

Fem anbefalinger fra konsulentselskapet

• Deloitte sier at Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør gi de statlige virksomhetene en tydelig retning, rammer og støtte i de lokale lønnsforhandlingene.

• De mener i tillegg at departementet må kurse statlige ledere i å skjønne systemet bedre. I rapporten står det nemlig at flere arbeidsgivere mener at mange tillitsvalgte fra LO Stat kjenner systemet så godt at de kan «vinne» forhandlinger på bakgrunn av dette, og at nye tillitsvalgte, andre forbund og arbeidsgivere med mindre trening kan komme dårligere ut.

• De sier at det må utvikles et felles dataverktøy som inneholder informasjon, veiledning og maler, til bruk for begge parter.

• Deloitte mener også at departementet må gi noen overordnede styringssignaler om hva som blir ansett som en rimelig, generell lønnsutvikling.

• For de ansattes organisasjoner, mener Deloitte at det er avgjørende med et tett samarbeid med arbeidsgiver på alle nivåer, og at de er pragmatiske og kommuniserer og samhandler godt seg i mellom og internt.

Kjenner seg igjen

LO Stat-leder Egil André Aas kjenner seg igjen i rapporten:

– Den bekrefter det vi har sagt helt siden splittelsen: Dette gir merarbeid og en kaotisk gjennomføring av de lokale forhandlingene, og det gjør det vanskelig å ivareta helheten i lønnsutviklingen for alle statsansatte, sier han.

Aas påpeker at rapporten i hovedsak ser på den praktiske gjennomføringen, og lite på hvordan den nye situasjonen slår ut på fordeling av lønn, som likelønn og lavlønn. Det mener han er en mangel.

– Dette burde ha vært en del av rapporten, men det kommer jo av at KMD ikke har bedt om dette, sier han.

Samtidig er Aas tilfreds med at LO Stats tillitsvalgte oppfattes som godt skolerte og dyktige forhandlere. Men han er bekymret for hva to tariffavtaler gjør med arbeidsmiljøet.

– Det blir to fronter ute på arbeidsplassene etter splittinga, og det ender med at man går og skuler på hverandre. Det gir grobunn for misnøye, og er ikke bra for arbeidsmiljøet, sier Aas.

Han deler bekymringa flere har uttrykt til rapportskriverne, om at det blir vanskelig for staten å ta ansvar for helheten med to avtaler. Om det representerer en forenkling, avviser Aas helt:

– «Forenkling» er det i alle fall ikke riktig å kalle dette, sier han.

KMD: – Flere grep er godt mottatt

Statssekretær Paul Chaffey i KMD forteller at staten har bestilt rapporten for å se hvordan endringene har påvirket partene lokalt, og hvilke initiativ det er nødvendig for KMD å følge opp.

– Rapporten viser at flere av moderniseringsgrepene har blitt tatt godt i mot, og det er en generell enighet om at et enklere og bedre lønnssystem er nødvendig, skriver Chaffey i en epost.

Til frustrasjonen rundt tid- og ressursbruk, skriver Chaffey følgende:

– Vi merker oss at Deloitte mener at funnene som gjelder merarbeid og økte ressursbruk er midlertidige funn. Endringsprosesser vil nesten alltid kreve merarbeid i en overgangsperiode.

– Synes KMD at det har vært noen forenkling å gå over til to avtaler?

– Det er tydelig at moderniseringsgrepene som er gjort har blitt tatt godt i mot. Det er generelt en enighet om at det er nødvendig å gjøre lønnssystemet enklere og bedre. Rapporten har innspill til konkrete grep som kan gjøre forhandlingsprosessen enklere og bedre, skriver statssekretæren.

Chaffey viser til flere grep staten gjør for å øke kompetansen hos arbeidsgiverne og å gi råd og rettledning.

At flesteparten ønsker seg tilbake til én hovedtariffavtale i staten, kommenterer Chaffey:

– Det er ikke et mål i seg selv med to hovedtariffavtaler i staten. Målsetningen er større lokalt handlingsrom og fleksibilitet. Per i dag har denne målsetningen ikke vært mulig å nå med én avtale. Staten ser gjerne at vi på sikt får én avtale igjen, men det er noe partene må bli enige om i forhandlingene, skriver han.

• Storstreik i staten avverget: – Slo tilbake angrep og sikret viktige krav, sier LO Stat-lederen (24.05.18)