JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Senterpartiets landsmøte 2019:

Regjeringen vil kutte mange domstoler i distriktene, frykter Sp-politiker

– Domstolene er det neste store sentraliseringsprosjektet, spår Senterpartiets Emilie Enger Mehl.
Justispolitisk talsperson i Senterpartiet, Emilie Enger Mehl.

Justispolitisk talsperson i Senterpartiet, Emilie Enger Mehl.

Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

helge@lomedia.no

aslak@lomedia.no

I 2017 satte regjeringen ned en kommisjon som skal utrede framtiden for norske domstoler. Det går klart fram av mandatet at det skal bli færre domstoler. I dag er det 63 tingretter og 34 jordskifteretter.

I 2020 skal rapporten legges fram. Men allerede i år skal det legges fram en delrapport som skal handle om struktur, og hvilket domstoler som skal legges ned. Rapporten er meldt 1. oktober.

Lekkasjer sier imidlertid at det kan bli langt færre domstoler i framtiden. Det kan være snakk om helt ned i 10 til 15 tingretter. Eller en tingrett i hvert fylke.

Det får justispolitisk talsperson i Senterpartiet, Emilie Enger Mehl, til å rase.

ph

Bygger ned rettsstaten

– Jordskifterettene kommer til å forsvinne, og bli slått sammen med de alminnelige domstolene. Norge er en rettsstat. Det er ikke en rettsstat verdig at tilgangen til domstolene – tilgangen til å få rett – er i ferd med å forsvinne for store deler av Norges befolkning, sier Enger Mehl til FriFagbevegelse.

Lokalvalget

Hun mener regjeringen er i ferd med å bygge ned rettsstaten.

Mehl er ikke overrasket over at rapporten kommer rett etter høstens kommune- og fylkestingsvalg.

– Prosessen er uryddig og uakseptabel. Det fremstår som en skinnprosess. De har begynt forberedelsene til nedleggelse for lenge siden helt uten demokratisk forankring, mener Emilie Enger Mehl.

Stortingsrepresentanten fra Hedmark brukte sin taletid under generaldebatten på landsmøtet til Senterpartiet på nettopp domstolene.

– Små domstoler nektes digitalisering og teknisk utstyr. Små domstoler nektes nye bygg. Stadig flere tingretter får felles ledelse mot sin vilje. Under skalkeskjulet «økonomi» nekter domstolsadministrasjonen å ansette i ledige stillinger ved mindre domstoler, forklarte hun.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Små domstoler borte

Emilie Enger Mehl viser til at kommisjonen består av 15 medlemmer. De har bare klart å finne plass til ett eneste medlem som bor på et sted med tilknytning til en mindre domstol. Vidar Otterstad er jordskifterettsleder i Førde. Alle andre har adresse i en by, flesteparten i eller i nærheten av Oslo.

Domstolsadministrasjonen har lenge vært klar på at de vil legge ned små domstoler, og direktøren i Domstolsadministrasjonen har fått plass i kommisjonen.

– Det er i tillegg gjort forsøk på å koble Domstoladministrasjonen sitt ønske om sentralisering og nedlegging av domstoler til prinsippet om domstolenes uavhengighet. Som om antallet tingretter i landet skulle ha noe med domstolenes uavhengighet å gjøre. Dette er et fullstendig villspor. De som utfordrer uavhengigheten til domstolene, er regjeringspartiene som kutter i budsjettene år etter år og som gjør det enormt krevende for den tredje statsmakt å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag, mener Enger Mehl.

Domstolsadministrasjonens direktør, Sven Marius Urke, er med i kommisjonen. Mens en tredjedel av dagens tingretter er bemannet med to til tre dømmende årsverk, har han uttalt at en tingrett bør ha åtte til ti dømmende årsverk.

Leder av kommisjonen er sorenskriver i Oslo, Yngve Svendsen. Til Advokatbladet sa han nylig at kommisjonen skal ta stilling til mange vanskelige spørsmål, men at ingenting er avgjort ennå.

ph

Hva er problematisk?

Det får imidlertid ikke Emilie Enger Mehl til å slappe av.

– Kjære landsmøte. De som vil legge ned 80 prosent av norske domstoler kan ikke svare på ett viktig spørsmål: Hva er det som er problematisk med tjenestene som leveres av de mindre tingrettene våre i dag? Det svaret finnes ikke. Det er ingenting som tilsier at små domstoler leverer tjenester og saksbehandling med dårligere kvalitet enn store domstoler. Det er heller ingenting som tilsier at større domstoler har mer effektivitet og kortere saksbehandlingstid, mener Enger Mehl.

– Tvert imot er en mangfoldig domstolsstruktur hvor folk og næringsliv har tilgang på rettstjenester en styrke ved Norge som vi må bygge videre på. Vi kan ikke la dette forbigå i stillhet. Vi kan ikke la Erna og byråkratene i domstolsadministrasjonen utradere grunnlaget for rettsstaten Norge, og slippe en bombe – en dødsdom over domstolene – 1. oktober. Denne kampen må vi gå inn i med full styrke før det er for sent, var hennes bønn til landsmøtet.

Domstolenes ønske

Peter Frølich (H), nestleder i Stortingets justiskomité, sier at Sp gjerne må skylde på regjeringen av «gammel vane», men at det i dette tilfellet altså er domstolene selv som har ønsket endringer. Frølich støtter domstolene.

– Å gjøre dette til et spørsmål om sentralisering blir feil. Det handler om at det må være flere enn bare én eller to dommere i en domstol. Det handler om grunnleggende rettssikkerhet og folks tillit til den dømmende makt, påpeker han overfor FriFagbevegelse.

Høyre-politikeren minner om at domstolkommisjonen, som skal utrede framtiden for norske domstoler, er dønn seriøse og faglig sterke. Han vil vektlegge kommisjonens begrunnelse tungt når den kommer. Frølich mener Sp bør gjøre det samme.

– Det er for tidlig å slå fast hvor store omstillingene blir. Men endringene kommer, og det skjer på overtid. Det er ikke mine ord, de kommer fra ledelsen i domstolene, understreker Frølich.

Følg oss på Facebook

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse