Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

– Denne dommen er prinsipielt viktig, sier LO-advokat Elisabeth Grannes til LO-Aktuelt.

Spørsmålet i saken var om tariffavtalen ga de tillitsvalgte rett til å få utlevert opplysninger om lønn også for uorganiserte og medlemmer av andre fagforeninger uten tariffavtale.

Mens LO mente ja, argumenterte NHO for et nei.

Arbeidsretten var imidlertid enig med LO. Dette er i utgangspunktet heller ikke i strid med GDPR-reglene, slo Arbeidsretten fast.

– Vi har fått bekreftet det vi har trodd hele tiden – at vi har krav på mer detaljerte opplysninger om lønn enn det vi har fått, sier klubbleder Stein André Olsen i Fellesforbundet til LO-Aktuelt.

Bedriften viste til personvernet

Den konkrete saken startet med en uenighet mellom de tillitsvalgte i Fellesforbundet og ledelsen i bedriften Evry Card Service i Mo i Rana.

I de lokale forhandlingene i 2020 ønsket Fellesforbundet-klubben å forhandle fram et lavlønnstillegg for de av klubbens medlemmer som tjente dårligst.

Klubben ønsket å få innsyn i lønna til alle ansatte, også de uorganiserte, for å se på lønnsutviklingen og om det var noen som dro opp snittlønna, forteller tidligere klubbleder Morten Lage Jacobsen.

– Vi ønsket å vite hvor ledelsen hadde sine beregninger fra, forklarer han.

Men da klubben ba om innsyn, fikk de nei fra bedriften. Ledelsen mente at de tillitsvalgte ikke hadde krav på lønnsopplysninger om andre enn egne medlemmer og henviste til GDPR-reglene.

Aktuelt: Tommy skal forhandle lønn, men nektes innsyn i hva de ansatte tjener

To spørsmål

Klubben skrev tvisteprotokoll og sendte saken videre til forbundet. Dermed havnet den på Arbeidsrettens bord.

Arbeidsretten er en spesialdomstol som behandler saker der det er uenighet mellom partene om hvordan tariffavtalene skal forstås.

I retten argumenterte NHO for at tariffavtalen ikke åpnet for at tillitsvalgte kunne få utlevert lister med opplysninger om lønn, stilling og ansiennitet for andre enn egne medlemmer. Videre hevdet NHO at det å utlevere slike opplysninger ville være i strid med personopplysningsloven, altså GDPR-regelverket. Dette var LO uenig i.

Arbeidsretten måtte altså ta stilling til to spørsmål:

• For det første: Om tariffavtalen ga de tillitsvalgte rett til å få utlevert lønnsopplysninger om alle ansatte, inkludert uorganiserte og medlemmer av andre fagforeninger uten tariffavtale.

• For det andre: Om det å utlevere individuelle lønnsopplysninger er i strid med personopplysningsloven.

LO fikk medhold

På det første spørsmålet ga Arbeidsretten fullt medhold til LO og Fellesforbundet.

Medlemmene i Every Card Service er omfattet av Teknologi og Data (TD)-delen av Industrioverenskomsten mellom LO/Fellesforbundet og NHO/Norsk Industri.

I TD-delen § 3.1.4 heter det at «Hvis lønnssystemet ikke gir oversikt over den enkelte arbeidstakers lønnsforhold, skal de tillitsvalgte etter anmodning utleveres ajourførte lister som viser status og fortjeneste, for alle ansatte som omfattes av TD-delen.»

«Alle ansatte» inkluderer her uorganiserte og medlemmer av andre fagforeninger uten tariffavtale, slår Arbeidsretten fast.

Lignende formuleringer er vanlige i en rekke tariffavtaler, forteller LO-advokat Elisabeth Grannes, som førte saken for LO. For å få utlevert lønnsopplysninger om uorganiserte må det være grunnlag i tariffavtale, understreker hun.

– Mange tariffavtaler har ulike formuleringer som sier at tillitsvalgte har rett til å få utlevert lønnsopplysninger. I noen tariffavtaler står det spesifisert at dette kun gjelder egne medlemmer. Men der det ikke står spesifisert, innebærer denne dommen at tillitsvalgte i utgangspunktet har rett til å få lønnsopplysninger også for uorganiserte, forklarer Grannes.

«Med mindre det er holdepunkter for noe annet i tariffavtalen, er regelen at tariffavtale skal anvendes også overfor uorganiserte og arbeidstakere organisert i andre fagforeninger uten tariffavtale, såframt disse faller inn under tariffavtalens virkeområde», heter det i dommen.

Ikke i strid med GDPR

Men uenigheten stoppet ikke der. Selv om Arbeidsretten mente dette gjaldt også de uorganiserte, ville det å utlevere opplysninger som inneholdt navn eller kunne knyttes til enkeltpersoner, være i strid med GDPR-reglene, argumenterte NHO.

Arbeidsgiverorganisasjonen viste til at personvernreglene var blitt strammet inn, og mente at retten derfor måtte se bort fra tidligere dommer som gjaldt innsyn i lønn.

Dette avviste Arbeidsretten. GDPR-reglene er ikke vesentlig endret på dette området, konkluderte retten.

Dommerne kom derfor til at tariffavtalen gir de tillitsvalgte rett på å få utlevert lønnsopplysninger, og at dette ikke er i strid med personopplysningsloven.

Betyr det at tillitsvalgte alltid vil ha rett til å få utlevert individualiserte opplysninger om lønn? Nei, forklarer LO-advokat Elisabeth Grannes.

Det må alltid gjøres en konkret vurdering opp mot kravene i personopplysningsloven.

– Men i de fleste saker hvor tariffavtalen åpner for det, vil tillitsvalgte ha rett til innsyn uten at de nye GDPR-reglene er til hinder for det, sier Grannes.

Hele dommen kan leses her.

Et bedre tallgrunnlag

Klubbleder i Evry Card Service, Stein André Olsen, sier til LO-Aktuelt at klubben ikke har begynt med årets lokale forhandlinger, men at han vil bruke den ferske dommen til å få et bedre tallgrunnlag.

– All den tid det er folk vi ikke aner hva tjener, har vi heller ingen idé om det foregår forskjellsbehandling, for eksempel mellom ansatte i samme type stilling. At det er lik lønn for likt arbeid, har vært vanskelig å etterprøve, sier han.

At klubben har et godt tallgrunnlag er viktig før de går inn i de lokale forhandlingene, understreker han.

Dermed kan klubben sjekke at ansatte tjener det de skal, og at de har hatt en lønnsutvikling i samsvar med de avtalte kriteriene.

Uten detaljerte lønnsopplysninger blir det vanskelig for klubben å kontrollere om det er lik lønn for likt arbeid, påpeker klubbleder Olsen.

Hanna Skotheim

Hva sier GDPR-reglene?

Opplysninger om hva en ansatt tjener, regnes som personopplysninger og er dermed beskyttet av personvernlovgivningen. Hensynet til personvernet skal derfor veies opp mot de tillitsvalgtes behov for opplysningene.

I sammenhenger som dette setter GDPR-reglene noen klare betingelser for at behandlingen av personopplysninger skal være lovlig. Fagforeningen må ha en «berettiget interesse» og behandlingen av opplysningene må være nødvendig for formålet.

I dommen understreker Arbeidsretten betydningen av at tillitsvalgte kan føre kontroll med at tariffavtalens bestemmelser overholdes.

«Innsyn i lønnsopplysninger om andre enn egne medlemmer kan utgjøre en forutsetning for reelle lønnsforhandlinger, og muligheten for å sammenlikne lønnsnivåer vil være av stor betydning», slår Arbeidsretten fast.

De tillitsvalgte har altså et «legitimt behov» for å kunne føre kontroll med at bedriften forholder seg til kriteriene som partene har blitt enige om, presiserer retten.

Samtidig sier loven at de tillitsvalgte ikke skal få tilgang til flere opplysninger enn det som er nødvendig for formålet.

Dersom tillitsvalgte mener at de har et berettiget behov for å få slike opplysninger fra arbeidsgiver, må det vurderes konkret opp mot GDPR-reglene i hvert enkelt tilfelle, påpeker Arbeidsretten.

– Det kan tenkes spesielle situasjoner hvor det kan være tilstrekkelig å bruke anonymiserte lønnsopplysninger. Men det er, slik vi oppfatter det, mer snakk om rene unntakstilfeller, forklarer LO-advokat Grannes.

Tillitsvalgte må redegjøre for hva opplysningene skal brukes til og hvorfor det er nødvendig med opplysninger som inneholder navn.

– Arbeidsgiver har ikke lov til å utlevere lønnsopplysninger dersom det ikke er nødvendig for formålet. Behovet for å få utlevert individualiserte opplysninger må derfor vurderes av de tillitsvalgte, som må kunne begrunne behovet overfor arbeidsgiver. De tillitsvalgte må også underskrive en taushetserklæring, presiserer Grannes.