Regjeringens ostehøvelkutt fikk kritikk fra alle kanter på Sørmarka: – ABE-reformen er en ren kuttprosess

Merete Jansen

merete@@lomedia.no

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Før politikerne slapp til, hadde de hørt flere tillitsvalgte fortelle om alvorlige konsekvenser av kuttpolitkken i egne etater:

Terje Skaarud, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Politiet, beskrev en situasjon der etaten har mindre handlingsrom enn noen gang tidligere og blant annet må la en rekke forbrytelser passere uten å bli etterforsket.

– Selv om vi har fått bevilgninger gjennom politireformen, er situasjonen langt fra rosenrød. Vi trenger å nyansere bildet av at politiet får penger kastet etter seg. Politikerne gir med en hånd, men tar med den andre.

Saken fortsetter under bildet.

MINDRE HANDLINGSROM: Leder Terje Skaarud i NTL Politiet sier politikerne gir med en hånd, og tar med den andre.

Nyebilder.no

Ranveig Øverby, tillitsvalgt i NTL Domstolene, uttrykte stor bekymring for rettssikkerheten når saker ligger så lenge før de kommer opp for retten, at det må gis strafferabatt.

Nestleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Tommy Fredriksen, påpekte at det ikke bare kuttes i byråkratiet, men også i det reelle innholdet i straffegjennomføringen.

– Fengslene bemannes tynnere, samtidig får man det til å se ut som at aktiviteten i fengslene øker.

Fredriksen sammenliknet det med kreativ bokføring.

– De kaller det fornying og effektivisering. De har gjort, er å begynne å måle lavterskel- og gratis aktiviteter som alltid har vært der, for eksempel kortspill. Vi blir bedratt!

• Kutt i kriminalomsorgen: – Fengslene registrerer kortspill som produksjon av aktivitet

Saken fortsetter under bildet.

KRITISK: Nestleder Tommy Frediksen i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund påepeker at kuttene går ut over det reelle innholdet i straffegjennomføringen.

Nyebilder.no

Vil gi tillit

– Det har du helt rett i, repliserte Per Olaf Lundteigen som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Senterpartiet.

– Den mest primitive måten å få et budsjett til å gå i hop på, er å la stillinger stå ledige.

Lundteigen mener at et mer effektiv offentlig sektor krever engasjerte fagfolk som får tillit og tar ansvar og initiativ.

– Det er det motsatte du får ved å kutte budsjetter og detaljstyre med måltall, mener Sp-veteranen.

Han utfordret LO til, istedenfor å alltid kreve mer penger, å heller formulere mer høylytt og poengtert systemkritikk.

Sammenlikner med pølseproduksjon

De øvrige rødgrønne politikerne, Karin Andersen (SV), Masud Gharahkhani (Ap) og Bjørnar Moxnes (Rødt) støttet helhjertet opp om beskrivelsene av en reform som bare har til hensikt å spare penger.

p

– Det kan ikke lenger kalles ostehøvelkutt en gang, sa Moxnes.

Her snakker vi store høvelkutt. Det vi ser, er modeller for drift av pølseproduksjon anvendt på offentlig sektor.

STOR HØVEL: Det kuttes ikke engang med ostehøvel, men med noe langt større, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes. SVs Karin Andersen var enig i at det trengs en tillitsreform i stedet.

Nyebilder

– Vi må lytte til de ansatte, mente Karin Andersen.

Hun mener det skapes et inntrykk av at arbeidstakerne bare roper på stillinger, mens det de ønsker mest av alt, er å gjøre en ordentlig jobb.

– Det er synd at ikke Høyre er her for å svare for seg, mente Gharahkhani.

– De må være ærlige på at de skjærer ned i offentlig sektor for å finansiere store skattekutt.

Frp forsvarer kuttene

Siden Høyre ikke var til stede, var Frps Jon Helgheim alene om å snakke på vegne av regjeringen.

Han kritiserte de øvrige debattantene for kun å snakke om hva som er galt med ABE-reformen, uten å komme med forslag til bedre løsninger.

Å kreve at regjeringen slutter med flate kutt, men driver langt større grad av differensiering, mener han faller på sin egen urimelighet.

– Regjeringen kan ikke gå inn i hver eneste etat og overstyre ledelsen i hva som skal kuttes. Det er de som kjenner situasjonen best.

p

Han åpner likevel døren opp for å diskutere prioriteringene i ABE-reformen.

– Nå har vi hatt tre år med jevne kutt over hele linja. Vi må følge tett med på hvordan reformen påvirker etatene, sier Helgheim.

– Det er stor forskjell på byråkratiet i de ulike statlige virksomhetene. Derfor er det også ulikt effektiviseringspotensiale. Det vil være en begrensning i hvor lenge en kan ha et likt kutt for alle.

Vil avslutte reformen

Den rødgrønne siden av panelet var uenig i at de ikke sitter på løsninger. For Bjørnar Moxnes er løsningen rett og slett å stanse hele reformen, slik at rettsikkerheten ikke svekkes i politi og domstoler.

– Det er på tide å avslutte New Public Management og erstatte dette med en tillitsreform. Da vil vi få en mer effektiv offentlig sektor.

Tillit til de ansattes egne vurderinger, var noen flere la vekt på, også Lundteigen:

– De ansatte må våge å ta beslutninger, ikke bare være opptatt av å redde eget skinn.

Han oppfordret fagforeningene og de tillitsvalgte til å drille de ansatte på dette området.

Applaus fra salen gikk til dem som kritiserte ABE-reformen. Terje Skaarud i NTL Politiet bet seg først og fremst merke i en uttalelse fra Lundteigen om man ikke bare kan mase etter penger, men må komme med høylytt systemkritikk. Denne støtter han fullt ut:

– Ja, vi trenger penger, helt klart! Men det er mye å hente på måten etaten styres på. Det er for eksempel ikke gjort nok med kultur og ledelse.

Fafo forsker på ABE-reformen

Siden 2015 har regjeringen kuttet mellom 0,5 og 0,8 prosent over statsbudsjettet, med en årlig reduksjon i budsjettene på 1,4 til 1,7 milliarder kroner, ifølge forskningsinstitusjonen Fafo.

Nå skal Fafo skal evaluere konsekvensene av reformen. Resultatet skal presenteres på Kartellkonferansen i slutten av november.

p

Allerede nå har Fafo-forsker Sigurd M. Nordli Oppegaard gjort seg opp enkelte tanker om konsekvensene.

– Vi ser at selv om kuttene er flate, så varierer det mye hvor mye det kuttes i de ulike virksomhetene, sier Oppegaard.

Han har også undersøkt hvordan lignende reformer i andre land har fungert.

– I Australia ser vi en kryssfinansiering. Det vil si at i virksomheter hvor det kuttes søkes det om prosjektstøtte. Jeg vet ikke om det skjer i Norge. Det skal vi finne ut, sier forskeren.

FORSKER: Fafo-forsker Sigurd M. Nordli Oppegaard skal gå regjeringens reform etter i sømmene.

Nyebilder.no