Rause lederlønninger i stat og kommune:
Spekter-sjefen advarer lederne mot å «ta av»
Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, mener den norske modellen ikke tåler at lederlønningene «tar av».
ADVARER: Hvis lederlønningene øker mye mer enn resten av arbeidslivet, vil det ramme det inntektspolitiske samarbeidet, sier Spekter-sjef Anne-Kari Bratten
Ole Palmstrøm
morten.hansen@lomedia.no
– Hvis noen grupper tar av, går det løs på hele grunnforutsetningene i modellen vår. Disiplin også rundt lederlønningene er veldig viktig, fastslår Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.
Hun er helt enig med LO Stats forhandlingsleder, Eivind Gran, som like før oppgjøret i Spekter-området uttalte at han forventer at lederne også forholdt seg til rammene som arbeidsgivere og arbeidstakere blir enige om.
Bratten er klar på at dette er noen hun er klar på i sine møter med medlemsbedriftene i Spekter.
– Vi er opptatt av lederlønningene. Jeg skal ha et informasjonsmøte med alle våre medlemsbedrifter. Da kommer jeg til å understreke viktigheten av at ingen grupper tar av. Det inntektspolitiske samarbeidet forutsetter det. Modellen vår tåler ikke det, sier Bratten.
• LO Stat vil ha mest til de lavtlønte – og alle skal få mer å rutte med
Fantastisk disiplin
Hun mener partene i arbeidslivet har en fantastisk disiplin i forhold til frontfagsmodellen i Norge.
– Vi får til å holde lønnsveksten nede, samtidig som vi beholder sysselsettingen og holder ledigheten nede. Vi kunne ha sett for oss en lavere lønnsvekst og som følge av høy ledighet, som det er i noen land. Men sånn vil vi ikke ha det i Norge, fastslår Bratten.
Med noen unntak viser årsrapportene som så lang er lagt fram, at Spekter-sjefen blir hørt. Lederne i Spekter-området har holdt seg innenfor rammene i fjorårets frontfag.
Men ikke alle har en like fantastisk disiplin. I offentlig sektor er situasjonen en annen. Ifølge tall fra TBU (Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene) har toppledere i offentlig forvaltning fått solide lønnshopp. I snitt tjente de 668 topplederne i snitt snaut 1,1 millioner kroner det var et lønnshopp på 4,7 prosent i snitt – godt over rammen for fjorårets frontfag.
Det bekymrer Bratten.
– Hvis noen grupper ikke forholder seg til de inntektspolitiske forutsetningene, kan det sette hele modellen på prøve. Det vil jeg fraråde, understreker Bratten.
Forhandler fram fornuftige løsninger
Hun har tro på at årets Spekter-oppgjør vil bli gjennomført uten stor dramatikk. Bratten mener de sentrale forhandlingene er veldig oversiktlige.
– Det bør det være lokalt også. LO og NHO har vært forbilledlig, og fastsatt en norm vi kommer til å forholde oss til ute. Det betyr at noen vil komme over, mens andre vil havne under, konstaterer Bratten.
Hun regner med at de lokale tillitsvalgte og arbeidsgiverne vil være opptatt av bedriftens lønnsomhet og å trygge arbeidsplassen.
– Jeg kan ikke se at det skal være noen utfordringer ute i bedriftene, og regner med at de finner fornuftige løsninger, sier Bratten.
Bekymret over feilberegning
Én bekymring har Spekters administrerende direktør imidlertid. Forskjellen mellom konkurranseutsatt industri og resten av arbeidslivet må ikke bli for stor.
– Utfordringen er at industrien i fjor havnet på 1,9 prosent i lønnsvekst, mens skjermet og offentlig sektor havnet på 2,4 og 2,5 prosent. Dette skjedde fordi vi holdt oss til normen som ble avtalt i frontfaget, mens økonomien der ute ikke var så god som man trodde da de satte normen. Vi kan ikke ha mange lønnsoppgjør hvor det skjer, før det byr på utfordringer i inntektspolitikken, sier Bratten
• I fjor fikk vi mindre å rutte med. Slik blir det ikke i år, spår LO Stat-forhandlerne
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.