LIKELØNN: Marie Sørhaug (27) og Håvard Sagbakken Saanum (23) på Universitetet i Oslo har samme lønn. I dag. De støtter kravet om å tette gapet mellom kvinner og menns lønn.
Nina Hanssen
Lønnsgap mellom kjønnene:
Statistikken viser at Håvard snart drar fra Marie i lønn: – Det virker jo helt sykt
Marie Sørhaug og Håvard Sagbakken Saanum har samme arbeidsoppgaver ved Universitetet i Oslo og tjener i dag helt likt. Men hvis lønnsutviklingen fortsetter, vil Saanum stikke av med mest lønn i fremtiden. Fordi han er mann.
nina.hanssen@lomedia.no
For de to NTL-organiserte deltidsarbeidene er det helt uforståelig at menn skal tjene mer enn kvinner i arbeidslivet. Men fortsatt er det slik i Norge at kvinners inntekt er lavere enn mennenes.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn redusert fra 2017 til 2018.
Betalt lunsj
Både Marie og Håvard er på lønnstrinn 42 i staten. De to unge deltidsarbeideren studerer begge ved siden av og for dem er inntekten fra stillingen i SV-info et kjærkomment tillegg til studielånet.
Bruttolønn for 20 prosentstillingen i lønnstrinn 42 utgjør 6523,40 kroner, i tillegg til at de har betalt lunsj mot at de er tilgjengelige. De veileder bachelorstudenter med det meste praktiske og gjør samme jobb.
Begge kaller seg feminister og er direkte opprørt over at mannlige professorer skal stikke av med størstedelen av den lokale potten til fordeling ved arbeidsplassen og at ikke kvinnene får sin del av potten.
ph
– Jeg synes det er dypt urettferdig at menn skal ha mer betalt for samme jobb som kvinner, slår den unge mannen fast.
Sagbakken Saanum er både aktiv i NTL Ung ved universitetet og sitter også i sentralstyret til AUF. Han har alltid vært opptatt av likestilling og likelønn.
– Ja, det virker jo helt sykt at man skal ha mindre betalt fordi man er feil kjønn, sier Sørhaug og rister på hodet.
Hun har jobbet ved universitetet i tre år, men selv om hun også lærer opp nyansatte og har bygd opp kompetanse på feltet har hun aldri fått tilbud om ekstra betaling utover lønnstrinnet. Sørhaug mener fagforeningene har en viktig rolle i lønnsoppgjørene ved å sette det på dagsorden og er glad for at NTL er pådrivere i dette arbeidet.
For henne er kampen for rettferdig lønn og arbeidsvilkår viktig og hun har fulgt likelønnskampen på Island med stor interesse.
– Jeg synes også den norske likelønnsaksjonen er på sin plass for å få fortgang i dette arbeidet, sier hun.
– Det er jo et paradoks her vi sitter på Blindern, at i Norge er det flest kvinner som tar høyere utdanning, men når vi er ferdig med utdanninga kommer allikevel mennene til å tjene mer, sier hun.
I 2018 utgjorde gjennomsnittslønnen for kvinner 88,5 prosent av heltidsansatte menn. For heltids- og deltidsansatte samlet, var kvinners lønn kun 87,1 prosent av menns lønn.
SSBs statistikker viser også at lønnsforskjellen er minst når de ansatte er i tyveårene og at den stiger, jo eldre de ansatte blir.
Strukturelt
Universitetet i Oslo er en av de største forhandlingsstedene i staten. I 2018 var den lokale potten på litt under 60 millioner kroner.
For begge ungdommene har det vært en selvfølge å melde seg inn i NTL mens de holder til ved universitetet og er glad for at deres lokale leder Natalia Zubillaga engasjerer seg i likelønnskampen.
To krav blir ekstra viktige for LO Stat i statsoppgjøret
– At kvinners inntekt fortsatt er 87 prosent av menns, er nedslående. Det viser at likelønnskampen absolutt ikke har kommet langt nok. Jeg frykter at lønnsforskjellene vil øke fremover, sier hun.
Det tror hun skyldes flere forhold. Mange av de er strukturelle, politiske forhold som gjør at mange kvinner jobber deltid, er midlertidig ansatt og at økt konkurranse og privatisering fører til at lønnsforskjellene øker.
Zubillaga tror også at presset på velferdsstaten og fellesskapsløsninger hemmer kampen for likelønn.
– En viktig forutsetning for å få tettet igjen likelønnsgapet, er at lønnsdannelsen skjer sentralt, sier hun.
Saken fortsetter under bildet.
Natalia Zubillaga, leder av NTLs avdeling på Universitetet i Oslo.
Anne Siri Renå
Mannlige professorer
Zubillaga sier at NTL bruker veldig mye forhandlingsmakt på å sikre at kvinnene som jobber på institusjonen skal få sin rettmessige del av lønnsmassen.
– Vi bruker også mye tid på likelønn i forberedelsene og har dette som et klart krav og profil – for eksempel ser vi på hvordan kvinner er plassert sammenlignet med menn innenfor samme stillingskoder. Og i hvilke stillingskoder kvinner er plassert i, og løfter disse, sier hun.
Men hun innrømmer at det ikke alltid er like lett å få gjennomslag for dette lokalt.
– I 2016 ble kvinneprofilen enda dårligere på UiO fordi i Akademikernes forhandlinger var det de mannlige professorene, først og fremst i medisin, som fikk mest. Og sånn kan vi ikke ha det hvis vi mener alvor med at vi skal oppnå likelønn, sier hun.
Kamp om tariffavtale
I staten i dag står i en kamp om hva tariffavtalen skal være, hvor og hvordan lønnsdannelsen skal skje, og ikke minst hvor forhandlingsmakta skal ligge. Natalia Zubillaga i NTLs UiO er bekymret for denne utviklingen.
– Det vi risikerer er en avvikling av sentrale partenes muligheter til å sikre lønnsutvikling for alle ansatte i staten gjennom generelle tillegg på lønnstabellen. Det er et essensielt virkemiddel for å kunne løfte lavtlønte, sikre en sammenpresset lønnsstruktur og ikke minst, sikre likelønn, sier hun.
ph
Zubillaga sier de store lokale pottene i staten er skumle:
– Da er ikke lokale lønnsforhandlinger lenger et supplement til de sentrale forhandlingene, men at mesteparten av lønnsdannelsen skjer lokalt. Og lokalt møter vi en arbeidsgiver som først og fremst er interessert i å ivareta enkeltindivider og der fordelingsperspektivet blir helt borte, sukker hun.
«Stabilt, godt humør»
Zubillaga er bekymret for at lokal arbeidsgiver ønsker å bruke lønn som et styringsverktøy, hvor det er den enkeltes prestasjoner som skal belønnes, da er det ikke rom for overordna mål, som for eksempel likelønn.
Hun mener en oppsplitting av avtaleverket og mer penger til lokale forhandlinger på individnivå gjør det vanskeligere for lokale tillitsvalgte.
– Vi skal da sitte og forhandle om lønn uten streikerett. Da kan arbeidsgiver tillatte seg å møte våre argumenter om oppgaver, ansvarsnivå og ansiennitet med argumenter som «stabilt, godt humør» og «positiv og blid». Dette blir det ikke likelønn av, sier Zubillaga.
Hun er overbevist om at kollektive tariffavtaler er det viktigste redskapet i likelønnkampen.
– Kollektive avtaler og sentralisert lønnsdannelse er de viktigste virkemidlene og de beste garantistene for likelønn, mener hun.
Fire forslag for likelønn
Her er Natalia Zubilagas forslag til å sikre likelønn:
Likelønnspott, som kommer i tillegg til ramma. Potten fordeles i forhandlinger mellom partene sentralt.
Styrke Arbeidsmiljøloven og sikre retten til heltid.
Gradvis reduksjon av arbeidstiden gjennom tariffoppgjørene: 6 timers arbeidsdag er mulig hvis vi bruker en større del av verdiskapingen til felles beste.
Fortsatt hindre privatisering og konkurranseutsetting i offentlig sektor, dette svekker lønns- og arbeidsvilkår og vil svekke kampen for likelønn
Omvendt i Posten
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kvinner ansatt i post- og distribusjonsvirksomhet tjener 101,6 prosent av menns lønn. Dermed burde ansatte i Posten komme godt ut med tanke på likelønn, noe Posten kan bekrefte.
– Dette stemmer bra med våre egne tall i Posten. Kvinner tjener marginalt mer enn menn i gjennomsnitt. Årsaken er nok at vi for store deler av våre ansatte har valgt å ha kjønnsnøytrale lønnskriterier, forteller pressesjef John Eckhoff.
Helt konkret betyr det at for eksempel postbud og terminalarbeidere lønnes etter ansiennitetstiger.
– Kvinner og menn tjener dermed det samme ved lik ansiennitet. I Posten er det en større andel av kvinnelige terminalarbeidere som ligger på topp i ansiennitetsstigen enn menn. Blant postbudene utenfor Oslo er det også en høyere andel kvinner som ligger på ansiennitetstoppen, mens det motsatte er tilfellet i Oslo, forklarer Eckhoff.
Mest lest
Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.
Arne Ristesund
Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn
VIL UTVIKLE SEG: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog vil gjerne ta en bachelorgrad for å kunne få mer ansvar og faglig utvikling i jobben.
Bjørn A. Grimstad
Helsefagarbeider Therese Madelen (33) vil bli sykepleier, men fagbrevet gir null poeng
Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.
Jan-Erik Østlie
Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene
Kommentar
Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.
Brian Cliff Olguin
«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»
Colourbox
Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene
BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.
Ole Palmstrøm
– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet
Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.
Jan-Erik Østlie
Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen
Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart. Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.
Privat
Lærerstreiken trappes opp fra neste uke
Debatt
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Sissel M. Rasmussen
«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,
Arkivbilde: Petter Pettersen
Over 1.400 industriarbeidere gjør seg klar til å gå ut i streik
Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.
Simen Aker Grimsrud
Arbeidsledigheten er rekordlav, men Nav-tillitsvalgt Steinar vil ha mer penger til å få folk ut i arbeid
Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.
Hanna Skotheim
Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol
Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.
Jan Kåre Ness / NTB
Lederen i Aps energiutvalg vil utjevne strømprisene mellom nord og sør
Matvareprisen skyter i været.
Heiko Junge / NTB
Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå
INNSYN: Har telefonen din ein MDM`app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informasjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informasjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.
Øystein Windstad
Har du jobbtelefon? Du anar ikkje kva sjefen kan finne ut om deg
NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.
Knut Viggen
Klima må gå foran strømpriskrise, mener EL og IT-lederen. Her er hans beskjed til politikerne
Debatt
Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.
Leif Martin Kirknes
«Et alvorlig problem at det går 50 ganger mer til strømstøtte enn tiltak som får ned forbruket»
Kommentar
Høyreleder Erna Solberg kan garantere at hun ville ha fått på plass strømstøtte til næringslivet. Men snakker mindre om hva annet hun vil gjøre med strømmen.
Ole Berg Rusten / NTB
«Høyre vil ha mye mer av en politikk folket sier tydelig nei til. Og flyr høyt på det»
Debatt
Energimarkedet undergraver framtidas fellesskap, skriver Aslak Sira Myhre.
Kai Hovden
«Nei, strøm er ikke vanskelig», skriver Aslak Sira Myhre
Økonom Gøril Bjerkan fra LOs samfunnsavdeling går inn i utvalget som skal jobbe fram konkrete forslag for å stanse den økte kommersialiseringen innen velferden.
Aslak Bodahl