Christine Skårberg Dahl

De som bor i Frankrike er vant med streiker, men denne overgår det meste. Torbjörn Höglund har bodd i Nice siden 2012, og jobber som regnskapsfører for et internasjonalt firma i Monaco. Daglig tar han toget til og fra jobb, og merker streiken hardt.

– Da jeg hørte om den varslede streiken, så var min første tanke: ja, ja, så var vi i gang igjen. Men da jeg skjønte omfanget av den, og så hvordan de planla å organisere den, tenkte jeg noe som ikke egner seg på trykk. Det har vært helt vanvittig, sier han.

• Franske jernbaneansatte streiker for å redde SNCF fra privatisering

De første streikedagene var det på det verste kun to avganger om dagen, en på morgenen og en på kvelden.

– Det førte jo selvsagt til fullt kaos. Folk ble jo selvsagt sinte, noe som selvsagt gikk ut over de ansatte i SNCF som var til stede på stasjonen, opplyser han.

Nå som streiken har pågått en stund har det blitt noen flere togavganger på de utvalgte streikedagene, men fremdeles merker de som tar toget streiken på kroppen. Togene er fremdeles overfylte.

– Jeg tenker også på tryggheten om bord når togene blir så overfylte. Vi står som sild i tønne, så tenk om noe skulle skje, sier han.

Bussen er heller ikke noe å satse på da denne tar mye lenger tid enn toget.

– Jeg har vurdert å skaffe meg en moped eller noe, men Monaco er ikke enkel å kjøre i, og nå når flere tar bil fordi togene ikke går, blir det kaos også på veiene og med parkering. Alt stopper liksom opp, sier han.

• NORGE: – Over 500 ansatte risikerer å miste jobben med vedlikehold og renhold av togene på grunn av jernbanereformen

Svenske Torbjörn Höglund har jobbet i Monaco i en årrekke. Han er avhengig av tog til jobb. Streiken til SNCF gjør hverdagen vanskelig, mener han.

Christine Skårberg Dahl

Skaper konflikter

Yann Agogué bor i Nice og jobber i Cagne sur Mer som informatiker. Han kan fortelle at en togtur som normalt tar 15 minutter nå kan ta opp mot en time.

– Denne streiken skaper konflikter på alle hold. Selv om arbeidsgiveren min forstår at vi som bruker toget blir forsinket i disse tider, skaper det uansett problemer gjennom arbeidsdagen. Det er ikke sikkert alle oppgaver blir gjort innen ulike tidsfrister, siden det ikke er sikkert at den personen som skal gjøre oppgaven ikke rekker å komme på jobben tidsnok, eller må gå før for å rekke toget. Det skaper problemer, sier han.

Det største problemet han finner er at selve hverdagslivet blir problematisk.

– Jeg har to barn som går på skole her i Nice, og en kone som også jobber fulltid i bank. Siden streiken er så problematisk lagt opp som den er, er det vanskelig å få hverdagslivskabalen til å gå opp. Hvis det bare hadde vært én dag, eller én sammenhengende uke, så hadde det vært lettere å organisere seg, men slik er det er nå, med en dag her og noen dager der, er det mye mer vanskelig. Jeg føler at livet nå formes etter SNCF og deres streikekalender, slår han fast.

• Streiken i Frankrike kan bli langvarig - og reisende er spesielt utsatt

Komplisert

Ingvil Lystad har jobbet i Monaco siden 2008, og bor i Nice sammen med sin mann og to barn. Som fastboende er hun vant med at det streikes, men denne gangen er det mye vanskeligere, synes hun.

– De dagene det er streik, er servicen minimal. De få togene som går om morgenen er stappfulle og det er vanskelig å få plass, hvis vi i det hele tatt kommer oss med toget. På vei hjem er det samme problem, sier hun.

Det blir å leve etter SNCFs klokke, noe som byr på problemer.

– I dag for eksempel, har jeg en legetime klokka 18. Den rekker jeg trolig ikke siden de få togene som går på streikedagene, stort sett også er forsinket. Det er heller ikke sikkert jeg får plass på toget hjem heller. Det er klart at det blir frustrasjon av slikt, slår hun fast.

Hun mener streiken til de ansatte i SNCF er imot sin hensikt.

– Jeg skal ikke uttale meg for mye om dette, men det er kjent er at de som er ansatte i SNCF faktisk har veldig gode arbeidsvilkår, sammenlignet med mange andre arbeidsgrupper i Frankrike, sier hun.

Forstår dem

Francesco Compostella jobber i Antibes. Han er også avhengig av toget til jobben hver dag og merker streiken godt.

– Når det er sagt synes jeg det er blitt litt bedre de siste ukene, med noen flere tog, men det er jo ikke holdbart. Ei heller er det godt for Frankrikes rykte, slår han fast.

Det er en kjensgjerning, mener han, at folk fra andre land er kjent med at det streikes ofte i Frankrike.

– Og selv for oss som bor her så vet vi ofte ikke helt hvorfor de streiker, ler han.

Francesco Compstella forstår at de ansatte i SNCF streiker for sine rettigheter. Likevel mener han at reformer må til for å utvikle og modernisere jernbanenettet i Frankrike.

Christine Skårberg Dahl

Han legger til at for turistene kan streiken føre til frustrasjon, med tanke på at ofte er heller ikke informasjonen på et annet språk enn fransk.

– Nå er turistsesongen i gang, og trykket vil bare øke utover. Mange turister benytter seg av toget her på rivieraen, og blir også rammet. At de ansatte i SNCF truer med å streike helt frem til slutten av juni, tror jeg bare vil være med å øke frustrasjonen både for oss dagpendlere og for turistene, sier han.

På samme tid skjønner han de som streiker. Frykten for å miste jobben sin, samt de godene som de har opparbeidet seg, er jo gode grunner til å reagere og agere.

– Når det er sagt, vet vi at de SNCF-ansatte har veldig gode arbeidsvilkår, så det er jo klart de er redde for å miste dem. Dette vil uansett ikke skje uten forhandlinger, og så vidt jeg vet er disse forhandlingene mellom fagforeningen og regjeringen i gang. Så får vi se hva som skjer, sier han.

Bon courage

Alle er enige om en ting: reformene til president Emmanuel Macron er nødvendige.

– Togtilbudet er allerede dårlig. Togavgangene er ofte forsinket, selv når det ikke er streik, og oppgraderingen av linjene går altfor tregt. Noe må gjøres, så jeg er tilhenger av reformen, sier Yann Agogué.

Effektivisering og utvikling av SNCF er viktig, mener Torbjörn Höglund. Han tror at togtilbudet i hele Frankrike vil bli bedre om SNCF klarer å tenke fremover, samt nytt.

– Slik som det er nå er det for gammeldags. De reformene Macron har varslet er nødvendig, og jeg tror på sikt at Frankrike vil være tjent med dem. SNCF går i dag med store underskudd, og denne streiken er ikke gratis den heller. Noe må gjøres, slår han fast.

Francesco Compostella støtter også reformene til Macron. Han mener at SNCF vil ha nytte av dem.

– De må våkne opp og se at tiden går fremover. Toglinjene i Frankrike trenger fornyelse og er avhengig av reformer for å være effektive, både for kundene, men også for det økonomiske perspektivet. Det viktigste nå er at partene setter seg ned og forhandler og blir enige seg imellom, mener han.

Til president Macron har de alle en ting å si: Bon courage, eller lykke til.

– Han kan ikke backe ned nå, men det tror jeg heller ikke han kommer til å gjøre i denne saken, sier Höglund.

• – Macron, dette orker vi ikke mer!