Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Søndag 13. september går svenskene til valgurnene.

Opposisjonsblokken leder med god margin, og Socialdemokraterna med Magdalena Andersson som statsministerkandidat er klart største parti.

Høyresidens Tidö-blokk med Moderaterna og statsminister Ulf Kristersson i front, har likevel hentet inn noe av opposisjonens forsprang siden juni, ifølge SVT.

Dyrtid

I Sverige som i Norge merker folk dyrtiden som hovedsakelig har fulgt Russlands invasjon av Ukraina. Krigen i Midtøsten har fortsatt å drive opp de globale energiprisene.

– Dette ligger an til å bli et lommeboksvalg, sier Daniel Swedin.

Han er politisk redaktør i Arbetet og snakker med LO-Aktuelt over telefon fra Stockholm.

– Folk lurer på om kaffen blir dyr i høst igjen. De som skal styre etter valget, må enten fortsette med støtteordningene eller fjerne dem og gjøre mange velgere forbannet, sier han.

Han sikter til regjeringens tidsbegrensede økonomiske støttetiltak for blant annet bensin, strøm, mat og kollektivtransport.

Swedin sier at folk husker årene da rentene var lave og det nærmest var gratis å låne penger. Nå er de redde for at prisene og rentene skal øke igjen.

Arbeidsledighet

8,7 prosent av svenskene er arbeidsledige. Ledigheten er den fjerde største i Europa.

Den norske ledigheten er til sammenligning på 2,1 prosent.

Svensk LO krever at «Sverige settes i arbeid», men ledighet har ikke ikke blitt noen het potet i valgkampen.

Politikerne ser ikke ut til å ha noen kur mot landets høye arbeidsledighet, mener Daniel Swedin.

– Politikerne behandler tematikken nærmest som et resultat av konjunkturene. Få snakker om politiske virkemidler for å få opp sysselsettingen. Det virker som politikerne har abdisert fra den rollen, sier Daniel Swedin.

Ledighetstallet har økt fra 7,3 etter at Moderaterna vant valget i 2022, rapporterer SVT.

Statsminister Ulf Kristersson knytter langtidsledigheten særlig til høy innvandring. Regjeringen viser også til at lange ledighetsperioder er vanlig blant personer over 55 år og personer med funksjonsnedsettelse.

Arbetsförmedlingen peker på lav økonomisk aktivitet og problemer med å matche lediges kompetanse med arbeidsgivernes behov.

Regjeringen må tåle kritikk fra flere hold for at de ikke får fart på arbeidsmarkedet og at de ikke har satt i verk flere aktive tiltak.

For å få folk i arbeid, vil svensk LO blant annet ha mer byggeaktivitet, flere ansatte i velferden og større satsing på yrkesutdanninger.

De vil også styrke A-kassan, som er Sveriges arbeidsledighetsforsikring. Målet er at arbeidsledige ikke skal få et kraftig inntektsfall mens de søker jobb.

LOs kritiserer reformen av A-kassan, som trådte i kraft i fjor høst. De nye reglene gjør at den som går langtidsledig får mindre penger enn før. Nå trappes ytelsen ned etter hundre dager i ledighet, og igjen etter 200 dager.

For mange arbeidsfolk kan det bety flere tusen svenske kroner mindre i måneden sammenlignet med tidligere regler, ifølge LO.

Sykelønn

Et annet prioritert krav fra fagbevegelsen handler om sykelønn.

De vil fjerne det såkalte karensavdraget, som den svenske LO-lederen Johan Lindholm har kalt en «straffeskatt for arbeidere».

Lindholm mener avdraget er sosialt urettferdig, fordi det først og fremst rammer arbeidere, mens ansatte i kontorjobber kan jobbe hjemmefra ved sykdom.

Mens norske arbeidstakere får full lønn når de er syke, mottar svenskene bare 80 prosent av lønna i sykepenger. Svenske arbeidsgivere trekker i tillegg en egenandel som tilsvarer 20 prosent av sykelønna for en gjennomsnittlig arbeidsuke, uansett lengde på sykefraværet.

Denne egenandelen er karensavdraget. I praksis betyr det at en arbeidstaker i heltidsstilling ikke mottar lønn første dag ved sykdom.

Ifølge svensk LOs beregninger koster én eneste sykedag 1.500 svenske kroner for en lokfører.

Arbeidsgiverorganisasjonen Svenskt Näringsliv sier blankt nei til å fjerne avdraget.

De trekker fram Norge som skrekkeksempel. De mener Norges rause sykelønnsordning må ta en del av skylden for at nordmenn er mer sykmeldte enn svenskene.

Pensjon

LO krever bedre pensjonsordninger for arbeidstakere som har startet tidlig og hatt lange, fysisk belastende yrkesliv.

De vil blant annet ha et tillegg for lange arbeidsliv med lav lønn og en overgangspensjon for dem som blir utslitt før ordinær pensjonsalder.

– Pensjon er sjeldent et stort spørsmål i valgkampen, men for LO er det en viktig sak at arbeiderklassen skal få kunne gå av tidligere, sier Swedin.

Han viser til Pensjonsgruppen, som skal forvalte landets pensjonssystem. Alle tverrpolitiske diskusjoner om pensjon må tas der.

Socialdemokraterna vil ha særlige tiltak rettet mot folk som har begynt å arbeide tidlig og har lange og slitsomme yrkesliv.

– LO og forbundene kritiserer arbeidet i pensjonsgruppen, de hevder at disse forslagene vil stoppes av de borgerlige partiene fordi de ikke vil bruke penger på å gi arbeiderklassen tidligpensjon, men heller senke skattene, sier Swedin.

Offentlig velferd og innvandring

For flertallet av svenskene handler valget i 2026 om kvalitet på velferdstjenestene. 64 prosent mener helsevesenet er den viktigste saken, ifølge Verians ferske opinionsmåling for SVT.

Både regjeringen og opposisjon kommer med lovnader om å gjøre slutt på lange helsekøer.

Eldreomsorgen er nede på fjerdeplass over velgernes prioritertes saker, men sektoren beskrives som å være på bristepunktet.

Den er preget av høyt sykefravær, personalmangel, ugunstige turnuser og lave lønninger.

Forskning fra Stockholms universitet viser at sju av ti ansatte ønsker å forlate eldreomsorgen.

Billigere tannhelsetjeneste og mer penger til skole er andre tema folk er opptatt av, påpeker Daniel Swedin.

Innvandring er derimot en langt mindre populær velgersak nå enn den var ved forrige valg i 2022. Den havner på sjuendeplass på opinionsmålingen.

– Migrasjonspolitikken er lagt om, det er vanskeligere å komme hit. Skytingene er på et mye lavere nivå og politiet har tatt mange gjengledere. Gjengene selv mente at volden var blitt for omfattende. I Sverige ble innvandring brukt som forklaring på mange samfunnsproblem, som boligmangel og dårlige skoler. Nå har disse koblingene løst seg mye mer opp, vi kan prate om ting uten at innvandringen får skylden for alt, sier Daniel Swedin i Arbetet.