Katharina Dale Håkonsen (tekst) JAN-ERIK ØSTLIE (foto)

katharina@lomedia.no

– Vi har barn midt i den verste hormonelle alderen som føler seg alene, som føler at de ikke har foreldre som fungerer. Det er viktig å gi dem en følelsen av tilhørighet og at noen setter pris på dem, sier Ikhlaque Chan, daglig leder på Marie Plathe nærmiljøsenter på Dønski i Bærum.

Chan var en av innlederne på Kriminalpolitisk konferanse på Sundvolden 11. mars. Tema for konferansen er ekstremisme. NFF-magasinet snakket med Chan før konferansen.

Utenforskap skaper utrygge barn

I 25 år har Chan arbeidet med innvandrerungdommer. Han var tidlig ute med å påpeke at moskeene ikke kommunisere med unge mennesker.

– De snakker om en islam som bare fins i moskeene. Det skaper en verden utenfor og en verden innenfor. Og hjemme hos foreldrene er det helt andre regler som gjelder. Ungdommene blir identitetsforvirrede og utrygge, sier han.

Les også: – Radikalisering og rekruttering går under radaren i fengslene

Skaper møteplasser for ungdom

Chan har et bredt nettverk som gir ungdommene uante muligheter. Marie Plathe samarbeider med 16 innvandrerorganisasjoner, 50 lokale bedrifter og en rekke frivilligere organisasjoner. Kjernen i arbeidet for integrering og mot radikalisering er å skape møteplasser hvor ungdommene kan blomstre.

– Det kan være jobb i en butikk med selvstendig oppgaver, trene fotball, spille data eller papirbretting for den saks skyld. De må få anledning til å bruke den siden av seg selv hvor de føler at de mestrer noe.

– Det er et bedre forebyggende tiltak enn om vi analyserer et menneske i hjel, sier Chan.

Les også: – Ansatte må ikke forveksle religiøsitet med radikalisering

Tar med foreldre på busstur

Men Ikhlaque Chan vender også blikket mot foreldrene. Han tar med innvandrerforeldre på tur i minibussen. Chan kjører til Sandvika stasjon og forteller at her omsettes narkotika og tobakk. Han kjører videre til Sandvika storsenter og snakker om hvorfor barn ikke bør henge der. Han snakker om hvorfor det er viktig å spille fotball og forteller om sammenhengen mellom fritid, skole og mestring.

– Den linken ser man ikke dersom en er vant til at omsorgsoppgangene er delt mellom mor og far, gata og landsbyen, en modell vi ikke har i Norge, sier Chan.

Les også: Domfelte mener ansatte har for lite kunnskap om radikalisering

Innvandrerforeldre mangler oppvekstkompetanse

– Det er et stort problem at innvandrerforeldre ikke har oppvekstkompetanse i det norske samfunnet. De skjønner ikke hva som er de norske sunnhetsfaktorene og risikofaktorene, sier han.

Han kjører videre og forteller om det jihadistiske nettverket Profetens Ummah som rekruttere de som sliter, de kriminelle. Mange av de ekstreme islamistene i Norge er oppvokst på Dønski. Flere av dem har reist til Syria.

– For ungdommer som mangler tilhørighet, er det det beste som kan skje, å bli med i gruppe hvor du blir satt pris på, sier Chan.

ISLAM FOR VOKSNE: I 25 år har Chan arbeidet med innvandrerungdommer. Han var tidlig ute med å påpeke at moskeene ikke kommunisere med unge mennesker.

Katharina Dale Håkonsen

Jenter ender som sexslaver i Syria

Chan har også kontakt med mindreårige jenter fra nabolaget som er fremmedkrigere i Syria. Mange av jentene var drevet av frihetslengsel. I Norge lot ikke foreldrene dem delta i det norske samfunnet. Festing, alkohol og sex var uhørt. Hjemmet ble et fengsel.

– De søkte sosiale nettverk i muslimske miljøer og fikk tilgang på frihet. For mange jenter som har reist til Syria, er det også snakk om seksuell frigjøring. I realiteten blir de sexslaver, men det vet ikke før de reiser.

I Syria er de fratatt papirene sine. De kan ikke reise ut av IS-kontrollerte områder.

Les også: – Radikalisering er et dårlig begrep

Syria er et krigsområde med overgrep

– Gjennom kontaktene i Syria får vi vite hvordan barna har det. Jentene forteller at det ikke er den jihaden de trodde det skulle være. Det er et krigsområde med overgrep mot jenter.

– Å dra til Syria er en enveisbillett, sier han.

Rundt 90 nordmenn skal ha dratt til Syria og sluttet seg til IS. Mørketallene er høyst sannsynlig nesten dobbelt så høye. Ved årsskiftet var det rundt 40 norske fremmedkrigere i Syria og Irak, ifølge den siste trusselvurderingen til PST, melder NTB.

Vanskelig å av-radikalisere

Ikhlaque Chan har stor tro på at det hjelper å få ungdommer som lefler ekstremistiske ideologier ut av miljøet, men han tror det er langt vanskeligere å omvende ekstremistiske personer.

– Som radikal består din verden av folk som gir deg bekreftelse fordi du er radikal. Å slutte å være radikal er å oppgi det eneste miljøer hvor du er betydningsfull. Du vil bli stående igjen alene, sier han.

Chan understreker at vi må jobbe sosialt og ikke bare ideologisk for å av-radikalisere.

– Alle ekstremister er villige til å bruke vold. Det er mafiaregler som gjelder. Er du ute av miljøet, er du utrygg, sier Chan.

Han har klart å få ut ti-tolv ungdommer ut av islamistiske ekstremistmiljøet.

– Det er utrolig vanskelig. Vi fikk det til med støtte fra foreldrene og tidligere venner. Vi har lykkes fordi vi hadde en relasjon som har fungert.

Les også: – Alarmerende kutt i kriminalomsorgen

Ekstremister må sone adskilt

I revidert nasjonalbudsjett bevilget Stortinget to millioner til en mentorordning mot radikalisering i fengslene. Chan anbefaler innsatte som kan være ekstremister å sone på avdelinger uten andre med samme tankegods.

– Ikke la de radikaliserte få mulighet til å politisere sitt opphold, for det er de eksperter på, sier han.

Når en tilbakefører tidligere straffedømte med ekstremistbakgrunn til samfunnet understreker Chan at en må tenke tverrfaglig og benytte familien og nærmiljøet.

– Rehabilitering for radikaliserte mennesker innebærer at de slipper ut til noe som ikke er det samme som før soning.

Les også: Varslet omorganisering av kriminalomsorgen skaper utrygghet